Britenes folkeavstemning må respekteres!

Storbritannia skal forlate Den europeiske union. Det var det 17,4 millioner briter stemte for 23. juni 2016. De ønsket å være herre i eget hus.

Forhandlingene mellom EU og den britiske regjeringen om en Brexit-avtale har vært krevende, og de er i mål med en skilsmisseavtale. EU har utvist liten grad av fleksibilitet på mange områder for å gjøre et eksempel ut av Storbritannia overfor andre EU-land.

Det britiske folk sjokkerte politikerne da de stemte i hopetall for å gå ut av Den europeiske union. Politikerne har alltid hatt en mer positiv holdning til unionen enn folk flest. Dette har blitt enda tydeligere når arbeidet med utmeldelsen har tiltatt, og forakten mot folkets avgjørelse har kommet frem i lyset.

Folkets nei til EU må være utgangspunktet for veien videre, både for norske og britiske politikere.

Når politikerne i House of Commons prøver å omgå folkeavstemninga, enten ved å utelukke WTO-vilkår (no deal) eller ved å kreve ei ny folkeavstemning, viser det mangelfull respekt for den uttrykte folkeviljen. De sterkeste tilhengerne av EU i parlamentet har frekkhetens nådegave når de stemmer ned selv den mykeste brexit, for så å kreve tilsidesettelse av folkeavstemningen i 2016 siden ingen Brexit-alternativer sanker flertall.

Den norske regjeringa har vært konsekvent mot et ethvert utfall som kan svekke EU, og norske interesser har ikke vært i førersetet. Regjeringa gikk til Stortinget for å få hastebehandlet mandat til utvidede fullmakter for å kunne forhandle frem avtaler med Storbritannia. Uansvarligheten ved å vente til siste innspurt med dette arbeidet kan vise seg  å koste norske interesser dyrt. Land som Sveits og Færøyene har allerede fremforhandlet handelsavtaler som sikrer deres interesser. Det er påfallende hvor dårlig forberedt og lite aktive den norske regjeringa har vært i Brexit-arbeidet. Regjeringa har i altfor stor grad basert seg på å skulle kopiere de avtalene Storbritannia eventuelt inngår med EU.

Når regjeringa nå har fått utvidede fullmakter av Stortinget til å hasteforhandle avtaler med Storbritannia, krever vi at norske interesser ivaretas. Hvis ikke den norske regjeringa skal ivareta norske interesser, hvem skal da gjøre det?

reLATERT

Se alle arrangementer

Tilbake til originaloppskriften

18. nov. 2025

EU går i gang med å renske bort flest mulig regler som står i veien for konsernaktørenes profitt.

EU svekker klimamålet sitt frem mot 2040 

10. nov. 2025

EU skal kutte klimagassutslippene sine med 90% innen 2040, men de åpner opp for mer kvotebruk, muligheter for å senke målet og utsetter viktig klimapolitikk.  

Er euro valgfritt?

04. nov. 2025

Nye medlemsland i EU er pålagt å innføre euro med felles pengepolitikk.

Tre EU-scenarier

27. okt. 2025

En nyliberal, en sosial-merkantilistisk og en ubarmhjertig vurdering av framtida for EU.

Alt skal blokkeres

15. sep. 2025

Like før siste etappe i president­palasset har Macron kvittet seg med enda en fransk statsminister.

EU-kommisjonen med rekordstort budsjettforslag

04. sep. 2025

Med sine utgifter på 24.000 milliarder er kommisjonens nye budsjettforslag egnet til å skape splid i unionen

Dyrenes brexit

18. aug. 2025

Keir Starmer har myket opp forholdet mellom London og Brussel, men våger ikke å svekke dyrevelferden til EU-nivå.

I Brussel lever de bra

25. juni 2025

Hos de grådige i EU renner pengene inn, skriver Per Velde.

Uten innsyn

28. april 2025

Kan domstolene berge europeisk offentlighet fra EU-kommisjonens stadig strengere hemmelighold?

Yara legger ned i Bretagne

24. feb. 2025

I Montoir-de-Bretagne er nok mange glade for at distriktets miljøversting blir borte.

Sverige: Devaluering av demokratiet

10. feb. 2025

Mens Norge sa nei, ble Sverige medlem i EU fra januar 1995. Hva er svenske erfaringer med 30 års EU-medlemskap?

Stille i styrehuset

13. jan. 2025

EUs styringssvikt kan gi uante følger for Europas parlamentariske demokratier.