Britenes folkeavstemning må respekteres!

Storbritannia skal forlate Den europeiske union. Det var det 17,4 millioner briter stemte for 23. juni 2016. De ønsket å være herre i eget hus.

Forhandlingene mellom EU og den britiske regjeringen om en Brexit-avtale har vært krevende, og de er i mål med en skilsmisseavtale. EU har utvist liten grad av fleksibilitet på mange områder for å gjøre et eksempel ut av Storbritannia overfor andre EU-land.

Det britiske folk sjokkerte politikerne da de stemte i hopetall for å gå ut av Den europeiske union. Politikerne har alltid hatt en mer positiv holdning til unionen enn folk flest. Dette har blitt enda tydeligere når arbeidet med utmeldelsen har tiltatt, og forakten mot folkets avgjørelse har kommet frem i lyset.

Folkets nei til EU må være utgangspunktet for veien videre, både for norske og britiske politikere.

Når politikerne i House of Commons prøver å omgå folkeavstemninga, enten ved å utelukke WTO-vilkår (no deal) eller ved å kreve ei ny folkeavstemning, viser det mangelfull respekt for den uttrykte folkeviljen. De sterkeste tilhengerne av EU i parlamentet har frekkhetens nådegave når de stemmer ned selv den mykeste brexit, for så å kreve tilsidesettelse av folkeavstemningen i 2016 siden ingen Brexit-alternativer sanker flertall.

Den norske regjeringa har vært konsekvent mot et ethvert utfall som kan svekke EU, og norske interesser har ikke vært i førersetet. Regjeringa gikk til Stortinget for å få hastebehandlet mandat til utvidede fullmakter for å kunne forhandle frem avtaler med Storbritannia. Uansvarligheten ved å vente til siste innspurt med dette arbeidet kan vise seg  å koste norske interesser dyrt. Land som Sveits og Færøyene har allerede fremforhandlet handelsavtaler som sikrer deres interesser. Det er påfallende hvor dårlig forberedt og lite aktive den norske regjeringa har vært i Brexit-arbeidet. Regjeringa har i altfor stor grad basert seg på å skulle kopiere de avtalene Storbritannia eventuelt inngår med EU.

Når regjeringa nå har fått utvidede fullmakter av Stortinget til å hasteforhandle avtaler med Storbritannia, krever vi at norske interesser ivaretas. Hvis ikke den norske regjeringa skal ivareta norske interesser, hvem skal da gjøre det?

reLATERT

Se alle arrangementer

Sverige: Devaluering av demokratiet

10. feb. 2025

Mens Norge sa nei, ble Sverige medlem i EU fra januar 1995. Hva er svenske erfaringer med 30 års EU-medlemskap?

Stille i styrehuset

13. jan. 2025

EUs styringssvikt kan gi uante følger for Europas parlamentariske demokratier.

Islandssuget

06. jan. 2025

Kan valget på Island få konsekvenser for Norges forhold til EU?

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Aprilsnarr i januar  

02. des. 2024

EU må kunne sies å være på nedtur – og rystes av de nye høyrepartiene.  Jeg synes derfor at påstanden om «det sosiale EU» som aprilsnarr er en god metafor. 

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Flertallet fikk rett

25. nov. 2024

Vi stemte nei til EU-medlemskap, men hva skjedde med folkestyre, miljø og solidaritet?

Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

21. nov. 2024

Innspill fra Nei til EU til melding til Stortinget om demokrati i Europa.  

Vett 2 2024 EU er ikke all verden

01. nov. 2024

30 år etter at flertallet sa nei til norsk EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994, undersøker dette Vett-heftet EUs politikk i dag på viktige internasjonale spørsmål. Verden er fortsatt større enn EU.

Et dansk blikk på EUs militære ambisjoner

28. okt. 2024

Valgresultatet til EU-parlamentet kommer ikke til å påvirke forsvarspolitikken i særlig grad. Dette er fordi EU-parlamentet faktisk ikke har noen direkte innflytelse på EUs forsvarspolitikk.

Fred uten folkestyre?

28. okt. 2024

Norge har et omfattende internasjonalt samarbeid om sikkerhet, også med EU. I en urolig verden har Norge utenfor EU bedre forutsetninger for å bidra til fred og forsoning.

EU taper konkurransekraft

28. okt. 2024

EUs økonomiske styrke har blitt dramatisk svekket i forhold til Kina og USA. Mottiltakene som lanseres vil svekke folkestyre og handlingsrom.