Det er grunn til å håpe at Høyesterett ikke vil la «praktiske» hensyn veie tyngre enn Grunnlovens ord og EØS-avtalens forutsetninger, skriver Jan R. Steinholt i en replikk til Knut Arild Hareide i Aftenposten.
Takk til Knut Arild Hareide for hans svar på mitt innlegg «Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor».
Samferdselsministeren medgir at EØS-avtalen bygger på en to-pilarstruktur, «også i saker der det er snakk om EFTA-statenes deltagelse i EU-byråer». I fortsettelsen hevder han at handlingsrommet i avtalen gir anledning til å erstatte to pilarer med én. Det er en besynderlig forståelse av handlingsrommet, som vanligvis blir utlagt som mer slingringsmonn, ikke mindre.
Ettersom ESA ikke har teknisk kompetanse, er det ifølge Hareide mer praktisk og rasjonelt å overlate det hele til EUs jernbanebyrå og EUs utøvende kontrollorganer. Det er et skummelt argument dersom man mener alvor med å forsvare EØS-avtalen. ESA har mangelfull faglig-teknisk kompetanse også hva angår finanstilsyn og elektrisitet. Like fullt har suverenitetsavståelsen på disse feltene skjedd til EFTA-organene, ikke til EU.
«Om rasjonalitet og praktiske hensyn var kriteriene, ville EØS-byggverket aldri ha sett dagens lys»
Om rasjonalitet og praktiske hensyn var kriteriene, ville EØS-byggverket aldri ha sett dagens lys. De kompliserte dobbeltmekanismene ble konstruert for å hegne om EFTA-statenes suverenitet.
Når dette skrives er det klart at stortingsflertallet vil be Høyesterett vurdere lovligheten i regjeringens forslag til behandling av jernbanepakka. Det er grunn til å håpe at Høyesterett ikke vil la «praktiske» hensyn veie tyngre enn Grunnlovens ord og EØS-avtalens forutsetninger.
Innlegget sto på trykk i Aftenposten 29. oktober 2020.
