Den upraktiske EØS-avtalen

Det er grunn til å håpe at Høyesterett ikke vil la «praktiske» hensyn veie tyngre enn Grunnlovens ord og EØS-avtalens forutsetninger, skriver Jan R. Steinholt i en replikk til Knut Arild Hareide i Aftenposten.

Takk til Knut Arild Hareide for hans svar på mitt innlegg «Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor».

Samferdselsministeren medgir at EØS-avtalen bygger på en to-pilarstruktur, «også i saker der det er snakk om EFTA-statenes deltagelse i EU-byråer». I fortsettelsen hevder han at handlingsrommet i avtalen gir anledning til å erstatte to pilarer med én. Det er en besynderlig forståelse av handlingsrommet, som vanligvis blir utlagt som mer slingringsmonn, ikke mindre.

Ettersom ESA ikke har teknisk kompetanse, er det ifølge Hareide mer praktisk og rasjonelt å overlate det hele til EUs jernbanebyrå og EUs utøvende kontrollorganer. Det er et skummelt argument dersom man mener alvor med å forsvare EØS-avtalen. ESA har mangelfull faglig-teknisk kompetanse også hva angår finanstilsyn og elektrisitet. Like fullt har suverenitetsavståelsen på disse feltene skjedd til EFTA-organene, ikke til EU.

«Om rasjonalitet og praktiske hensyn var kriteriene, ville EØS-byggverket aldri ha sett dagens lys»

Om rasjonalitet og praktiske hensyn var kriteriene, ville EØS-byggverket aldri ha sett dagens lys. De kompliserte dobbeltmekanismene ble konstruert for å hegne om EFTA-statenes suverenitet.

Når dette skrives er det klart at stortingsflertallet vil be Høyesterett vurdere lovligheten i regjeringens forslag til behandling av jernbanepakka. Det er grunn til å håpe at Høyesterett ikke vil la «praktiske» hensyn veie tyngre enn Grunnlovens ord og EØS-avtalens forutsetninger.

Innlegget sto på trykk i Aftenposten 29. oktober 2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

Mer myndighet til ACER

26. nov. 2020

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene, også om landet selv ikke gir samtykke.

Obligatorisk knebøy for EU

19. nov. 2020

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide omfavner de globale ambisjonene til EU, og snakker ned den nye frihandelsavtalen med Storbritannia allerede før den foreligger.

Trussel mot norsk industri

16. nov. 2020

Energipakke 4 truer industrien og overlater kontroll med arvesølvet til EU.

Suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven og EØS-avtalens prinsipper

11. nov. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» suverenitetsavståelse i EØS-saker.

EØS må sies opp – Alternativer finnes 

11. nov. 2020

Etter over 25 år med EØS-avtalen må vi konkludere med at det beste alternativet til denne såkalte handelsavtalen er å si den opp og ta lovgivningsmyndigheten tilbake. 

Stillferdig advarsel fra ESA-presidenten

11. nov. 2020

ESA-presidenten advarer mellom linjene mot å la EU-byråene svekke to-pilarsystemet som EØS-avtalen hviler på.

Kleveland takker av etter seks år som leder

06. nov. 2020

I sin avskjedstale til Nei til EUs landsmøte oppsummerer Kathrine Kleveland seks begivenhetsrike år som leder for en organisasjon som kjemper for Grunnloven og folkestyret hver eneste dag.

ESA punkterer drosjenæringa

29. okt. 2020

Den nye Yrkestransportloven trer i kraft 1. november 2020, etter noen måneders koronautsettelse. Loven punkterer drosjenæringa slik vi kjenner den.

Ungarsk turbulens i luftfarten

27. okt. 2020

Er det noe Norge og flybransjen ikke trenger midt i en pandemi, er det en ny konkurrent med fagforeningsknusing som merkevare. Men i EØS er det uhindret konkurranse som rår.

Veksten i EØS-midlene – fra kompromiss til kontinuitet

26. okt. 2020

EØS-midlene Norge betaler har økt kraftig, men gir EØS-midlene Norge innflytelse på mottakerland i Sentral- og Øst-Europa? Det undersøker Jens Wroldsen Haugdal i en ny masteroppgave, som fikk fjorårets Dag Seierstad-stipend.

Mer eller mindre inngripende

23. okt. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» myndighetsoverføring i EØS-saker, med utgangspunkt i EUs fjerde jernbanepakke. Det kan få stor betydning for nasjonal suverenitet, Grunnlovens mindretallsvern og EØS-avtalen.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.