Dette betaler Norge til EU gjennom EØS

Den største utgiftsposten er EØS-midlene, som skal gå til ulike utviklingstiltak i Øst-Europa. I tillegg kommer en rekke avgifter til forskjellige programmer og EU-byråer. Noen av postene er vanskelige å tallfeste nøyaktig, de kan også variere litt fra år til år.

• EØS-midlene: 3,8 milliarder kroner årlig (2014-2021)
• EUs programmer og byråer for forskning, kultur og utdanning: 4,2 milliarder kroner årlig
• Regionsamarbeidet INTERREG: 240 millioner kroner
• Overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen: Ca. 100 millioner kroner
• Frontex og annen virksomhet på justis- og Schengenområdet: Ca. 50 millioner kroner
• Fondet for indre sikkerhet: Ca. 130 millioner kroner årlig

Totalkostnad (brutto): Ca 8,5 milliarder i året.

I tillegg kommer mange indirekte kostnader som ikke lar seg måle, for eksempel det ekstra byråkratiet i departementene som på løpende bånd må forberede og tilpasse nye lovforslag og forskrifter for å etterleve forpliktelsene som følger av strømmen av rettsakter fra EU og EØS-komiteen.

Deler av midlene fra programsamarbeidene kommer tilbake til Norge gjennom prosjekter som mottar støtte. Summen lar seg vanskelig tallfeste, men er langt mindre enn hva Norge betaler inn.

Det er et tankekors at Norge utenfor EØS kan fortsette å delta i EU-programmene for forskning, kultur og utdanning for under halvparten av summen vi i dag betaler i uoffisiell EØS-kontingent.

Stort bilde i toppen: Deltakelse i EØS koster Norge dyrt i mer enn en forstand. (Grafikk ved Nei til EU | JRS)