Deltakelse i EØS koster Norge dyrt i mer enn en forstand.

Dette betaler Norge til EU gjennom EØS

Til sammen betaler Norge 8,5 milliarder kroner hvert eneste år som ledd i EØS-samarbeidet.

Den største utgiftsposten er EØS-midlene, som skal gå til ulike utviklingstiltak i Øst-Europa. I tillegg kommer en rekke avgifter til forskjellige programmer og EU-byråer. Noen av postene er vanskelige å tallfeste nøyaktig, de kan også variere litt fra år til år.

  • EØS-midlene: 3,8 milliarder kroner årlig (2014-2021)
  • EUs programmer og byråer for forskning, kultur og utdanning: 4,2 milliarder kroner årlig
  • Regionsamarbeidet INTERREG: 240 millioner kroner
  • Overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen: Ca. 100 millioner kroner
  • Frontex og annen virksomhet på justis- og Schengenområdet: Ca. 50 millioner kroner
  • Fondet for indre sikkerhet: Ca. 130 millioner kroner årlig

Totalkostnad (brutto): Ca 8,5 milliarder i året.

I tillegg kommer mange indirekte kostnader som ikke lar seg måle, for eksempel det ekstra byråkratiet i departementene som på løpende bånd må forberede og tilpasse nye lovforslag og forskrifter for å etterleve forpliktelsene som følger av strømmen av rettsakter fra EU og EØS-komiteen.

Deler av midlene fra programsamarbeidene kommer tilbake til Norge gjennom prosjekter som mottar støtte. Summen lar seg vanskelig tallfeste, men er langt mindre enn hva Norge betaler inn.

Det er et tankekors at Norge utenfor EØS kan fortsette å delta i EU-programmene for forskning, kultur og utdanning for under halvparten av summen vi i dag betaler i uoffisiell EØS-kontingent.

Stort bilde i toppen: Deltakelse i EØS koster Norge dyrt i mer enn en forstand. (Grafikk ved Nei til EU | JRS)

reLATERT

Se alle arrangementer

Medlemsavis mai 2021

30. april 2021

Kjære medlem i Nordland Nei til EU ! 

Et EU og EØS til besvær

30. april 2021

Tidene forandrer seg. For å nevne noe; Storbritannia har gått ut av EU og NEI TIL EU har vunnet fram i Høyesteretts plenum å kunne føre sak mot Staten i Acer-saken.

Prosessindustrien og EØS 

30. april 2021

Tidlig på 1980-tallet skjedde det ei endring i synet på styring av samfunnsutviklinga. En forlot mer og mer politisk og folkevalgt styring til fordel for markedsstyring. 

Kampen for faglige rettigheter og folkestyre henger sammen 

30. april 2021

1. mai er det sytten år siden EUs østutvidelse. Den nyliberalistiske måten dette skjedde på har dramatisk endret økonomi, politikk og arbeidsliv i EU/EØS-området. 

God 1. mai!

30. april 2021

Regjeringa vil melde jernbanen vår inn i EU. Vi sier nei!  

Railway package could derail the EEA Agreement

29. april 2021

Norwegian authorities propose to undermine the EFTA pillar in the European Economic Area Agreement, replacing the system of two separate pillars with just one. In doing so, the fundamental principles of the EEA Agreement are put at stake.

Spørsmål og svar om EUs fjerde jernbanepakke

28. april 2021

Finn svar på det du lurer på når det gjelder EUs fjerde jernbanepakke. Denne siden blir løpende oppdatert.

EØS bestemmer

27. april 2021

Hvordan EØS-avtalen overstyrer arbeidslivslovgivning, tariffavtaler,  jernbane og energipolitikk.

Webinar om Wizz Air, ESA og Oslo/Telemarksmodellen

23. april 2021

Bli med på webinaret i regi av Nei til EUs faglige utvalg mandag 26. april klokka 12.00.

Lysene blinker for EØS

19. april 2021

Vil de som er for EØS bidra til at EØS-avtalen bevarer forskjellene fra et EU-medlemskap?

Om å flytte gjerder

12. april 2021

Refleksjoner etter Høyesteretts betenkning om nasjonal myndighetsavståelse.

Høyesterett stiller seg bak en høyst usikker forståelse av EUs jernbanepakke

09. april 2021

Høyesterett legger den utøvende makts vurdering til grunn om EUs fjerde jernbanepakke.