Deltakelse i EØS koster Norge dyrt i mer enn en forstand.

Dette betaler Norge til EU gjennom EØS

Til sammen betaler Norge 8,5 milliarder kroner hvert eneste år som ledd i EØS-samarbeidet.

Den største utgiftsposten er EØS-midlene, som skal gå til ulike utviklingstiltak i Øst-Europa. I tillegg kommer en rekke avgifter til forskjellige programmer og EU-byråer. Noen av postene er vanskelige å tallfeste nøyaktig, de kan også variere litt fra år til år.

  • EØS-midlene: 3,8 milliarder kroner årlig (2014-2021)
  • EUs programmer og byråer for forskning, kultur og utdanning: 4,2 milliarder kroner årlig
  • Regionsamarbeidet INTERREG: 240 millioner kroner
  • Overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen: Ca. 100 millioner kroner
  • Frontex og annen virksomhet på justis- og Schengenområdet: Ca. 50 millioner kroner
  • Fondet for indre sikkerhet: Ca. 130 millioner kroner årlig

Totalkostnad (brutto): Ca 8,5 milliarder i året.

I tillegg kommer mange indirekte kostnader som ikke lar seg måle, for eksempel det ekstra byråkratiet i departementene som på løpende bånd må forberede og tilpasse nye lovforslag og forskrifter for å etterleve forpliktelsene som følger av strømmen av rettsakter fra EU og EØS-komiteen.

Deler av midlene fra programsamarbeidene kommer tilbake til Norge gjennom prosjekter som mottar støtte. Summen lar seg vanskelig tallfeste, men er langt mindre enn hva Norge betaler inn.

Det er et tankekors at Norge utenfor EØS kan fortsette å delta i EU-programmene for forskning, kultur og utdanning for under halvparten av summen vi i dag betaler i uoffisiell EØS-kontingent.

Stort bilde i toppen: Deltakelse i EØS koster Norge dyrt i mer enn en forstand. (Grafikk ved Nei til EU | JRS)

reLATERT

Se alle arrangementer

– Vi lar oss ikke påtvinge ei jernbanepakke vi ikke vil ha   

25. sep. 2021

Det er vanskeligere å få EU-direktiver ut av EØS-avtalen enn å få dem inn. Som et siste spark til velgerne og den kommende regjeringa dytter Solberg-regjeringa EUs fjerde jernbanepakke inn i EØS-avtalen.    

Stakes are high in the EEA after Norwegian general election

20. sep. 2021

Should the EEA Joint Committee choose to incorporate the Railway Package in disregard of the Norwegian electoral vote, it could endanger the legitimacy of the EEA Agreement.

Jernbanepakke 4 og avgående regjering

20. sep. 2021

EUs jernbanepakke 4 ble med et ørlite flertall vedtatt av Stortinget i mai. Nå har vi en annet flertall  og får en ny regjering.

Seier eller nederlag?

19. sep. 2021

Et viktig resultat av Stortingsvalget er at vi nå høyst sannsynlig får et regjeringsskifte og ei regjering med flere EU/EØS-motstandere. Viktig er også at alle Nei-partiene kom over sperregrensa. Det betyr at Nei til EU/EØS-motstanden i folket i større grad gjenspeiles på Stortinget.

Det nye Stortingets syn på EU og EØS-saker

17. sep. 2021

Hva mener de valgte stortingsrepresentantene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, utredning av alternativer til EØS, vetoretten, ACER og minstelønnsdirektiv?

Nei til EU med klare krav til en ny regjering 

13. sep. 2021

Pressemelding etter valget – 13. september 2021.

Tina Bru kan ikke gjøre noe med strømprisen

13. sep. 2021

En minister som intet kan gjøre med den skyhøye strømprisen så lenge vi er en del av EUs energiunion og  ACER passer på.

Se Nei til EUs partiutspørringer her!

10. sep. 2021

I Nei til EUs valgsendinger har stortingspartiene blitt spurt om aktuelle saker og hva som ellers står i partiprogrammene om EU og EØS. Her kan du se alle utspørringene.

Rødgrønt stoppsignal for jernbanepakka

09. sep. 2021

– Det skal ikke stå på oss. Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge. Det sa Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli da de fem rødgrønne partiene torsdag var samlet i Oslo for å svare på spørsmålet: EUs fjerde jernbanepakke: Hva nå?

Støtter Ap Fellesforbundets krav om utredning av EØS-avtalen eller ikke?

09. sep. 2021

Nordland Nei til EU er svært overraska over svaret fra Bjørnar Skjæran på vårt spørsmål.

Handelsavtalen er EU tjent med

08. sep. 2021

Norges forhold til EU bør ikke styres av frykt og skremsler, men av muligheter for å styrke det norske folkestyret, kontrollen over arbeidslivet, bærekraftig næringsutvikling og et jevnbyrdig handelsforhold.

Nei til EU med stand i Tromsø og Harstad

04. sep. 2021

Lørdag 4. september hadde Nei til EU stand på torgene både i Tromsø og Harstad. Det ble delt ut valgkampavis med istikk som viser stortingskandidatenes holdning til viktige EU- og EØS-spørsmål, og også annet relevant informasjonsmateriell fra Nei til EU. Bildet er fra standen i Tromsø.