Panelsamtale handelspolitikk. Panelet bestod av Hege Skarrud og Diego Marin Rios. Samtalen ble ledet av Frankie Rød.

En rettferdig handelspolitikk 

Om lag 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Det viktigste internasjonale samarbeidet for miljø, klima, solidaritet og fred skjer utenfor EU. Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 16. april 2023.

EU beveger seg mot å bli en stadig tettere politisk union som gjennom EØS-avtalen allerede griper inn i norsk suverenitet og folkestyre på flere områder. Foruten pengepolitikken, utenriks og forsvar, landbruk og fiskeri, gjelder dette også områder som energi, arbeidsmarked, helse og transport. EUs lover har forrang over nasjonale lover. 

EUs energi- og klimapolitikk fører til tiltak som skaper økte utslipp eller miljøbelastninger i Europa og andre steder i verden. Ofte vil dette skje på bekostning av økonomisk og bærekraftig utvikling for lokalsamfunnene. Klima- og miljøproblemene er globale. 

EU ensretter utenrikspolitikken og har felles posisjoner når resolusjoner skal vedtas i FNs generalforsamling. I motsetning til EU-land kan Norge benytte vår handlefrihet i FN blant annet i spørsmål om naturmangfold og patentering, vern av regnskog og fredsarbeid. Norge har vært viktig og aktiv i det internasjonale samarbeidet ved å fremme kompromissforslag. Et selvstendig Norge, gjerne sammen med andre små land, er nødvendig i det internasjonale samarbeidet. 

Nei til EU ønsker samhold og samhørighet mellom folk på tvers av kontinenter og verdensdeler. Internasjonalt samarbeid mellom selvstendige stater er en forutsetning for en solidarisk verdensorden. Verden er et større fellesskap enn det EU kan tilby. 

EUs handelspolitikk overfor fattige land er preget av at EU tar del i et ressurskappløp ut fra europeiske storselskapers økonomiske interesser. Land i sør gis ikke mulighet til demokratisk forankret utvikling med sikte på å bygge egen industri og institusjoner. 

Økt matvareberedskap og matsuverenitet slik at det kan produseres mest mulig mat basert på ressursgrunnlaget, er et viktig mål både lokalt og på verdensbasis. Det er snakk om å ha rett og plikt til å produsere mat for egen befolkning for alle land. Dette blir understreket av FNs bekymring for framtidig forsyning av mat i verdenssamfunnet. 

Å stå utenfor EU er en forutsetning for at Norge fortsatt kan føre en selvstendig, solidarisk handelspolitikk og tale med en uavhengig stemme i internasjonale fora. 

Stort bilde i toppen: Panelsamtale handelspolitikk. Panelet bestod av Hege Skarrud og Diego Marin Rios. Samtalen ble ledet av Frankie Rød. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Rådsmøtet: – Vi sier ja til folkestyre!

20. april 2024

– For mange i Oslo er det veldig langt til makta i regjering og Storting. Men det er enda mye lenger til Brussel, sa Einar Frogner i åpningstalen på Nei til EUs rådsmøte.

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.

Grønn pakt i fare

14. mars 2024

Det er ikke klimamålene, men metodene bak dem som gjør at EUs grønne skifte kjører seg fast.

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

Beholde handlefrihet til å forby GMO

26. feb. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Framtida er ikke i EU

13. feb. 2024

Aktivistene i Natur og ungdom har visst glemt at Norge hadde strengere miljøkrav enn EU før innlemmelsen av EØS-avtalen.

Del 10 Handel og samarbeid med EU uten EØS

12. feb. 2024

Dersom EØS-avtalen sies opp, skal handelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU før EØS igjen regulere handelen.

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Del 4 Konsekvenser for miljø og klima

12. feb. 2024

EØS-avtalen med sine markedsprinsipper er innrettet for å øke forbruket. EUs nye grønne giv (European Green Deal) følger samme markedsregelverk, og fremmer en vekstbasert økonomisk modell som krever et økende forbruk av en rekke innsatsfaktorer.