En sosial pilar i EU?

Halvannet år er gått siden EU lanserte den europeiske pilaren for sosiale rettigheter på toppmøtet i Gøteborg. Har forventningene blitt innfridd? Eller kommer det sosiale spørsmålet til å forbli en verkebyll for unionen, seks tiår etter at det første gang ble satt på dagsorden?

Ambisjonene var upåklagelige da allmennheten fikk høre om dem i den svenske industrihovedstaden: «Den europeiske pilaren med sosiale rettigheter er utformet for å gjøre en positiv forskjell i hverdagen til alle europeere. I Kommisjonen bruker vi alle verktøyene vi har til rådighet for å gjøre prinsippene i pilaren til virkelighet», uttalte Marianne Thyssen, EU-kommisjonær for sysselsetting og sosiale spørsmål.

Hva består EUs sosiale pilar av? Den er et forholdsvis kort dokument på 24 sider, med en innledning, tre kapitler og i alt 20 artikkelpunkter der unionsborgernes prinsipielle rettigheter slås fast. Rettighetene omhandler i hovedsak tre områder: Muligheter og tilgang til arbeidsmarkedet, arbeidsforhold og arbeidsvilkår, samt sosial trygghet og inkludering.

En fin side ved tekstutformingen av den sosiale pilaren er at den følger opp en viktig tradisjon i europeisk rettighetstankegang. Den har et universelt preg, det vil si at rettighetene er ment for alle borgerne i medlemsstatene og i EU. Her ligger samtidig en første kime til usikkerhet. Ettersom rettighetsartiklene er allment utformet, gir de få holdepunkter for å stille spørsmål eller reise krav til myndighetene om at rettighetene overholdes.

Artikkel 12 om sosiale trygdeordninger er et eksempel på dette. Der heter det: «Uavhengig av form for eller varighet av deres ansettelsesforhold, har arbeidere, og de som arbeider for seg selv under sammenliknbare betingelser, rett til adekvat sosial beskyttelse (trygd)».

Innholdet i den sosiale pilarens artikkel 6 om lønninger og lønnsfastsettelse er hakket mer håndfast. Her slås det fast at arbeiderne har rett til rettferdige lønninger og anstendig levestandard. Minstelønn skal ta utgangspunkt i økonomiske og sosiale forhold der borgeren holder til, og sikre at arbeideren og hennes familie klarer seg. Samtidig skal motivasjonen for å søke seg til arbeidsmarkedet opprettholdes. Arbeid der lønningene er så lave at det skapes fattigdom skal forhindres. Så slås det fast at lønninger skal fastsettes på en åpen og forutsigbar måte, og at selvstendigheten til partene i arbeidslivet skal respekteres.

Nyheten om at EU skulle få en sosial pilar virvlet opp en viss entusiasme. Den europeiske fagbevegelsens hovedorgan ETUC sendte ut pressemelding med barnebursdagshilsenen «Happy birthday Social pillar!» på ettårsdagen i fjor høst. Like fullt må det sies at det er temmelig usikkert hvilke endringer pilaren vil føre med seg i arbeidslivs- og sosialpolitikken i EU.

I de fagjuridiske miljøene som følger EU-retten tett virker holdningen avventende. Der har en vært opptatt av at dokumentet om den sosiale pilaren ikke er tilstrekkelig forankret i traktatverket og beslutningsgrunnlaget i unionen. Den gjengse juridiske oppfatningen synes å være at betydningen av pilaren vil bli liten eller null, så lenge ikke rettighetsartiklene følges opp av en serie håndfaste forslag fra Kommisjonens side.

Mer overraskende er det nok at den sosiale pilaren også møtes med skepsis fra den europeiske fagbevegelsens forskningsinstitutt i Brussel, European Trade Union Institute (ETUI). Forskningssjefen ved ETUI hilser en tydeligere sosial profil i EU-politikken velkommen, men minner om at det har kommet sørgelig lite ut av tidligere forsøk på arbeidslivs- og sosialpolitisk framstøt i unionen.

Akkurat her trykkes det på en vond nerve i historien om EU. Etter at Frankrike midt i 1960-årene ga opp å få de øvrige fem, opprinnelige medlemsstatene med på en felles sosialpolitikk, har det i hovedsak vært fagbevegelsen i ETUC og Kommisjonen som har tatt initiativene på dette området. Ved tre spesifikke anledninger, i 1973-74, 1985-91 og omkring 2000, har det vært tatt ambisiøse initiativ til et ‘mer sosialt EU’. Utfallet har alle gangene gitt nærmest ubetydelige resultater, og lagt grunnlaget for passivisering og langvarig desillusjon dypt ned i fagbevegelsen og langt ut venstresiden.

Venstresiden og den fagorganiserte arbeiderklassen hadde langt mer samfunnsmakt i EU og Europa de siste tre tiårene på 1900-tallet enn tilfellet er i dag. Fra en maktpolitisk synsvinkel er det ikke videre sannsynlig at den sosiale pilaren skal være grunnlaget for progressive reformer i EU. Likevel skal ikke enkelte steg i riktig retning i arbeidslivs- og sosialpolitikken utelukkes. Utmeislingen av rettighetsartiklene i pilaren kan åpne for diskusjonen om behovet for å styrke levekår og arbeidsforhold i medlemsstatene. Det er også grunn til å se pilaren i sammenheng med den dype økonomiske krisa i EU og euro-sonen etter 2008. Protestbevegelsene og den politiske reaksjonen mot de etablerte partiene og EU-institusjonene har vært en vekker og åpnet for en viss sosialpolitisk justering, i det minste verbalt.

For Kommisjonen og EU-institusjonene kan det sosiale feltet også være et middel til mer makt og ytterligere integrasjon. Kommisjonen trekker blant fram nye forslag om den europeiske arbeidsmyndigheten (ELA), innsyn og forutsigbarhet i arbeidsforholdet, koordinering av sosiale trygdeordninger mellom statene samt et EU-budsjett som investerer i folk som klare tegn på en ny og offensiv kurs. Klarer EU å skape inntrykk av dynamikk på et politikkområde som er populært i opinionen, kan det øke sjansene for å få gjennom en mer kontroversiell dagsorden på andre områder: mer føderalisme, tettere kontroll med medlemsstatenes politikk, bruk av teknokratiske kriterier framfor demokratiske parlamentsbeslutninger som grunnlag for veivalgene i den økonomiske politikken..

Etter flere tiår med nyliberal økonomisk politikk, lavlønnskonkurranse på det indre markedet, og en særlig dyp euro-krisekonjunktur, har EU som framvoksende føderalstat fortsatt til gode å vise at den er opptatt av den europeiske befolkningens nære materielle interesser. Uavhengig av høytsvevende rettighetsartikler i den sosiale pilaren - når skal EU komme opp med en annen politikk som kan gi folk tiltro til at unionen er der for deres ve og vel?

Teksten har tidligere vært publisert i Klassekampen 

reLATERT

Se alle arrangementer

Krogstad ville ikke ta stilling

08. nov. 2019

Etter et landsmøte der EØS-avtalen dominerte fra begynnelse til slutt, så gir det ikke mening å vise til tidligere vedtak.

NAV-skandalen utfordrer EØS-lojaliteten

07. nov. 2019

NAV-skandalen handler mer om arbeidslinja enn om trygdeeksport. Mest av alt handler den om at læren om nasjonalt manøvreringsrom innenfor EØS-regelverket, har fått et alvorlig skudd for baugen.

Mot franske tilstander i velferden

04. nov. 2019

Kvinnene går i spissen for å forsvare offentlige helsetilbud og velferdsordninger, i Frankrike som i Norge. Folkehelseminister Listhaug burde bekymre seg langt mer for franske tilstander enn for svenske!

Kvinner i Europa står sammen for velferdskrav!

04. nov. 2019

«Kvinner fra Norge, Danmark og Frankrike står sammen om å forsvare universelle og offentlig finansierte velferds- og helsetjenester av høy kvalitet», heter det i denne uttalelsen fra kvinnekonferansen til Nei til EU.

Women in Europe side by side in defence of public welfare!

03. nov. 2019

Statement from the Women's Conference in Oslo: "Women from Norway, Denmark and France stand united in defence of high quality universal and publicly funded welfare and health services."

LO-kongressens alternativ til EØS

29. okt. 2019

«Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler.» Dette ble vedtatt enstemmig på de to siste LO-kongressene, den i 2013 og den i 2017.

EØS-debatt? – Skal bli!

28. okt. 2019

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.

EØS bestemmer

25. okt. 2019

Ny pamflett fra De Facto. Hvordan EØS-avtalen overstyrer arbeidslivslovgivning, tariffavtaler, jernbane og energipolitikk.

Danske på jobb for Brexitpartiet i Strasbourg

25. okt. 2019

Internasjonalt utvalg i Nei til EU har vært på studietur til EU-parlamentet i Strasbourg. Der møtte vi en dansk EU-motstander som representerer Storbritannia i parlamentet.

Lar EU innrede handlingsrommet

24. okt. 2019

For utenriksminister Ine Eriksen Søreide handler norsk europapolitikk om å anmode kokkene i Brussel om å bruke litt mindre krydder i maten, men høflig sluke hele retten når den først står på bordet.

Fellesforbundet er ikke lenger et Ja til EØS-forbund

24. okt. 2019

Det er ikke uventet at EØS-motstandere og EØS-tilhengere har forskjellig syn på vedtakene på Fellesforbundets landsmøte.

Brexit på biblioteket

24. okt. 2019

Brexit – Hva vil Storbritannias veivalg si for EU, Norge og EØS-avtalen? Det var spørsmålet på et godt besøkt møte i Kristiansand.