Enda mer makt til ACER?

Det ACER vedtar, sendes til ESA som fatter samme vedtak og sender det til RME som fatter samme vedtak

22. mars i fjor vedtok Stortinget med 73 mot 23 stemmer at Norge skal gå inn som medlem i EUs energiunion og energibyrået ACER.

Med stortingsvedtaket ble det satt et foreløpig punktum i den opprivende kampen om EUs energiunion og ACER. Grunnen er at alle de tre EØS-statene som er medlem av EFTA, Norge, Island og Liechtenstein, bare kan endre EØS-avtalen når alle tre er enige. Det islandske Alltinget har utsatt sin avgjørelse til utpå høsten en gang.

I tillegg har «Nei til EU» reist søksmål mot Stortingets ACER-vedtak for brudd på Grunnloven. Oslo tingrett tar i september stilling til om søksmålet skal opp for retten.

Det var tidlig klart at regjeringa til Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ville ha Norge inn i energiunionen. For å bli medlem, måtte stortingsflertallet godta rettsaktene i EUs «Tredje energimarkedspakke». Det er rettsakter som skal sørge for at EU får til en effektiv overnasjonal styring av energiunionen.

Styringssentret i denne unionen er energibyrået ACER som skal overvåke de nasjonale energimyndighetene. I Norge er det NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Statnett som skal overvåkes.

Energiunionen til EU bygges for tida ut og blir i raskt tempo både mer inngripende og mer overnasjonal.

Mens det ennå er uvisst når – eller om – Energipakke 3 blir tatt inn i EØS, er Energipakke 4 allerede vedtatt av EU. De siste vedtaka ble gjort i mai.

Energipakke 4 omfatter fire forordninger og fire direktiv som på ulike måter griper inn mot nasjonal styring av energipolitikken ved å overføre mer beslutningsmakt til EU-kommisjonen og til ACER enn det som fulgte av Energipakke 3.

I fortalen til den nye ACER-forordningen i Energipakke 4 slås det fast at ACER har fått «nye viktige oppgaver» i forbindelse med grensekryssende regulering både for strøm og gass.

Ethvert grensekryssende energiprosjekt er en sak for ACER. Forslaget til prosjekt skal sendes til reguleringsmyndighetene i alle land som berøres. Hvis nasjonale reguleringsmyndigheter ikke blir enige innen seks måneder, avgjør ACER hvordan kostnadene fordeles og hvordan de skal finansieres av nett-tariffene i de land som berøres.

Energipakke 4 legger til grunn at reguleringen i Norge skal overtas av en ny reguleringsmyndighet (RME) som skal være «helt uavhengig av nasjonale myndigheter». Det fastslås i stor detalj at RME med alle sine ansatte, styre og klageorgan skal være helt uavhengig av norske politiske myndigheter. Til gjengjeld skal RME være 100 prosent bundet av alt ACER bestemmer.

Det ACER vedtar, sendes til EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA som – ord for ord - fatter samme vedtaket og sender det videre til RME. Så fatter RME også det samme vedtaket og følger det opp i handling. Slik får ACER reell håndhevings- og vedtaksmyndighet over energisektoren vår.

Tas de to energipakkene inn i EØS, er det overvåkingsorganet ESA og reguleringsmyndigheten RME som får økt beslutningsmakt på bekostning av norske instanser.

Energipakke 3 åpna for at energiunionen kan ilegge bøter hvis regelverket i pakka brytes. Energipakke 4 går mange skritt videre. Den gir RME rett til å bøtelegge kraftselskap som ikke følger reglene i elektrisitetsdirektivet. Kraftselskap kan også bøtelegges med opptil ti prosent av årsomsetningen (!) hvis de bryter vedtak som ACER eller RME har fatta.

Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris. Det kan dreie seg om betydelige beløp. I 2017 hadde Statnett nærmere en milliard kroner i flaskehalsinntekter. Pengene ble brukt til å redusere nettleia i Norge.

Den nye elektrisitetsforordningen i Energipakke 4 gjør det vanskelig å bruke flaskehalsinntekter på den måten. De inntektene skal først og fremst brukes til utbygging og forbedring av linjenettet. Uansett: Heretter blir det ACER som bestemmer hvordan flaskehalsinntektene skal brukes.

*

Seks LO-forbund med godt over 600 000 medlemmer fatta vedtak mot at Norge skulle slutte seg til energiunionen. Det var rundt 70 prosent av medlemmene i LO.

120 av de drøyt 200 ordførerne til Arbeiderpartiet gikk sammen om et opprop som oppfordra stortingsgruppa til å gå mot norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og dermed mot at Norge blir underlagt EUs energibyrå ACER. (NRK 22.3.2018)

Stortingsgruppa til Arbeiderpartiet var delt omtrent på midten. I ei pressemelding gikk gruppa ut med ei liste med «forutsetninger som må innfris før Arbeiderpartiet tar endelig stilling til EUs tredje energimarkedspakke». Det sto forunderlig nok i pressemeldingen at «stortingsgruppa vil trekke sin endelige konklusjon når disse viktige spørsmålene er avklart, blant annet gjennom forhandlinger med andre partier».

Stortingsgruppa ville ha avklart åtte «forutsetninger som måtte innfris». Her er tre av dem:

  1. «Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser av betydning for energitryggheten i Norge.»
  2. «Beslutninger om nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter.»
  3. «Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nett-tariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.»

Forhandlinger med andre norske partier kunne umulig klarlegge hva EU-kommisjonen eller andre EU-instanser kan godta av slike «forutsetninger».

Det hele endte med at stortingsgruppa til Arbeiderpartiet enstemmig stemte for norsk medlemskap i ACER. Det hjalp ikke at det hele våren 2018 strømte inn advarsler mot å gå inn i EUs energiunion fra AP-lag og fagforeninger.

Det hjalp heller ikke at lovtekstene i Energipakke 3 satte bom for de fleste «forutsetningene»

AP-ledelsen klynga seg til. Det blir ikke bedre med Energipakke 4.

Blant kildene:

  • «Energipakke 4. EU styrer strømmen», Nei til EU notat 1/2019I
  • «Innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken» Stortingsproposisjon 4 S (2017-2018),

Kronikken var publisert i Klassekampen 3. august. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Ny kamp mot ACER

19. aug. 2019

I vår vedtok ministerrådet EUs fjerde energimarkedspakke. Dette bekrefter ytterligere en gang at energien skal styres enda mer fra EU. ACER som var en del av den tredje energipakke, vil få mer makt. Medlemslandene i EU må implementere den nye energipakka i eget lovverk, og implementeringen vil også komme til behandling i Stortinget p.g.a. vår EØS-avtale.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Med Grunnloven i spill

12. aug. 2019

Hvilken rolle bør Grunnloven spille i norsk politikk? En mest mulig tilbaketrukken én, vil mange av oss mene, ettersom strid om forfatningen vitner om et hus i strid med seg selv, om et politisk system der aktørene ikke lenger makter å være enige om hvilke kjøreregler som skal gjelde.

EU presser på for utbygging i norsk natur

12. aug. 2019

Debatten om vindkraftutbygging har gått høyt i sommer. Mange er bekymret for omfattende nedbygging av sårbar norsk natur.

Strømmen styres av EU

09. aug. 2019

Elektrisitetsdirektivet som nå er revidert og som er en del av EU sin nye energipakke 4, levner ingen tvil, strømmen styres av EU.

Ny kamp mot ACER

09. aug. 2019

Nei til EU varsler ny ACER-debatt skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen?

Omkamp om vannkraftressursene

07. aug. 2019

Overvåkingsorganet ESA forsøker seg på omkamp om norske vannkraftkonsesjoner. EØS-avtalens vaktbikkje mener det norske konsesjonssystemet kan være i strid med EUs tjenestedirektiv.

Spis is for norsk landbruk

06. aug. 2019

I år er det 25 år siden nordmenn stemte nei til EU for andre gang. I EU-kampen i 1994 var et av de viktigste spørsmålene om landbrukspolitikken skulle bestemmes i Brussel eller på Stortinget.

Ingen grunn til bekymring Lier-Hansen?

06. aug. 2019

Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen er i Klassekampen 27.7.2019 helt uten bekymring for EUs energipakker. Han er imot nye utenlandskabler, og mener at her står norske myndigheter helt fritt til å nekte konsesjon.