Det ACER vedtar, sendes til ESA som fatter samme vedtak og sender det til RME som fatter samme vedtak
22. mars i fjor vedtok Stortinget med 73 mot 23 stemmer at Norge skal gå inn som medlem i EUs energiunion og energibyrået ACER.
Med stortingsvedtaket ble det satt et foreløpig punktum i den opprivende kampen om EUs energiunion og ACER. Grunnen er at alle de tre EØS-statene som er medlem av EFTA, Norge, Island og Liechtenstein, bare kan endre EØS-avtalen når alle tre er enige. Det islandske Alltinget har utsatt sin avgjørelse til utpå høsten en gang.
I tillegg har «Nei til EU» reist søksmål mot Stortingets ACER-vedtak for brudd på Grunnloven. Oslo tingrett tar i september stilling til om søksmålet skal opp for retten.
Det var tidlig klart at regjeringa til Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ville ha Norge inn i energiunionen. For å bli medlem, måtte stortingsflertallet godta rettsaktene i EUs «Tredje energimarkedspakke». Det er rettsakter som skal sørge for at EU får til en effektiv overnasjonal styring av energiunionen.
Styringssentret i denne unionen er energibyrået ACER som skal overvåke de nasjonale energimyndighetene. I Norge er det NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Statnett som skal overvåkes.
Energiunionen til EU bygges for tida ut og blir i raskt tempo både mer inngripende og mer overnasjonal.
Mens det ennå er uvisst når – eller om – Energipakke 3 blir tatt inn i EØS, er Energipakke 4 allerede vedtatt av EU. De siste vedtaka ble gjort i mai.
Energipakke 4 omfatter fire forordninger og fire direktiv som på ulike måter griper inn mot nasjonal styring av energipolitikken ved å overføre mer beslutningsmakt til EU-kommisjonen og til ACER enn det som fulgte av Energipakke 3.
I fortalen til den nye ACER-forordningen i Energipakke 4 slås det fast at ACER har fått «nye viktige oppgaver» i forbindelse med grensekryssende regulering både for strøm og gass.
Ethvert grensekryssende energiprosjekt er en sak for ACER. Forslaget til prosjekt skal sendes til reguleringsmyndighetene i alle land som berøres. Hvis nasjonale reguleringsmyndigheter ikke blir enige innen seks måneder, avgjør ACER hvordan kostnadene fordeles og hvordan de skal finansieres av nett-tariffene i de land som berøres.
Energipakke 4 legger til grunn at reguleringen i Norge skal overtas av en ny reguleringsmyndighet (RME) som skal være «helt uavhengig av nasjonale myndigheter». Det fastslås i stor detalj at RME med alle sine ansatte, styre og klageorgan skal være helt uavhengig av norske politiske myndigheter. Til gjengjeld skal RME være 100 prosent bundet av alt ACER bestemmer.
Det ACER vedtar, sendes til EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA som – ord for ord - fatter samme vedtaket og sender det videre til RME. Så fatter RME også det samme vedtaket og følger det opp i handling. Slik får ACER reell håndhevings- og vedtaksmyndighet over energisektoren vår.
Tas de to energipakkene inn i EØS, er det overvåkingsorganet ESA og reguleringsmyndigheten RME som får økt beslutningsmakt på bekostning av norske instanser.
Energipakke 3 åpna for at energiunionen kan ilegge bøter hvis regelverket i pakka brytes. Energipakke 4 går mange skritt videre. Den gir RME rett til å bøtelegge kraftselskap som ikke følger reglene i elektrisitetsdirektivet. Kraftselskap kan også bøtelegges med opptil ti prosent av årsomsetningen (!) hvis de bryter vedtak som ACER eller RME har fatta.
Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris. Det kan dreie seg om betydelige beløp. I 2017 hadde Statnett nærmere en milliard kroner i flaskehalsinntekter. Pengene ble brukt til å redusere nettleia i Norge.
Den nye elektrisitetsforordningen i Energipakke 4 gjør det vanskelig å bruke flaskehalsinntekter på den måten. De inntektene skal først og fremst brukes til utbygging og forbedring av linjenettet. Uansett: Heretter blir det ACER som bestemmer hvordan flaskehalsinntektene skal brukes.
*
Seks LO-forbund med godt over 600 000 medlemmer fatta vedtak mot at Norge skulle slutte seg til energiunionen. Det var rundt 70 prosent av medlemmene i LO.
120 av de drøyt 200 ordførerne til Arbeiderpartiet gikk sammen om et opprop som oppfordra stortingsgruppa til å gå mot norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og dermed mot at Norge blir underlagt EUs energibyrå ACER. (NRK 22.3.2018)
Stortingsgruppa til Arbeiderpartiet var delt omtrent på midten. I ei pressemelding gikk gruppa ut med ei liste med «forutsetninger som må innfris før Arbeiderpartiet tar endelig stilling til EUs tredje energimarkedspakke». Det sto forunderlig nok i pressemeldingen at «stortingsgruppa vil trekke sin endelige konklusjon når disse viktige spørsmålene er avklart, blant annet gjennom forhandlinger med andre partier».
Stortingsgruppa ville ha avklart åtte «forutsetninger som måtte innfris». Her er tre av dem:
- «Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser av betydning for energitryggheten i Norge.»
- «Beslutninger om nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter.»
- «Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nett-tariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.»
Forhandlinger med andre norske partier kunne umulig klarlegge hva EU-kommisjonen eller andre EU-instanser kan godta av slike «forutsetninger».
Det hele endte med at stortingsgruppa til Arbeiderpartiet enstemmig stemte for norsk medlemskap i ACER. Det hjalp ikke at det hele våren 2018 strømte inn advarsler mot å gå inn i EUs energiunion fra AP-lag og fagforeninger.
Det hjalp heller ikke at lovtekstene i Energipakke 3 satte bom for de fleste «forutsetningene»
AP-ledelsen klynga seg til. Det blir ikke bedre med Energipakke 4.
Blant kildene:
- «Energipakke 4. EU styrer strømmen», Nei til EU notat 1/2019I
- «Innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken» Stortingsproposisjon 4 S (2017-2018),
Kronikken var publisert i Klassekampen 3. august.
