Enda mer makt til ACER?

Det ACER vedtar, sendes til ESA som fatter samme vedtak og sender det til RME som fatter samme vedtak

22. mars i fjor vedtok Stortinget med 73 mot 23 stemmer at Norge skal gå inn som medlem i EUs energiunion og energibyrået ACER.

Med stortingsvedtaket ble det satt et foreløpig punktum i den opprivende kampen om EUs energiunion og ACER. Grunnen er at alle de tre EØS-statene som er medlem av EFTA, Norge, Island og Liechtenstein, bare kan endre EØS-avtalen når alle tre er enige. Det islandske Alltinget har utsatt sin avgjørelse til utpå høsten en gang.

I tillegg har «Nei til EU» reist søksmål mot Stortingets ACER-vedtak for brudd på Grunnloven. Oslo tingrett tar i september stilling til om søksmålet skal opp for retten.

Det var tidlig klart at regjeringa til Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ville ha Norge inn i energiunionen. For å bli medlem, måtte stortingsflertallet godta rettsaktene i EUs «Tredje energimarkedspakke». Det er rettsakter som skal sørge for at EU får til en effektiv overnasjonal styring av energiunionen.

Styringssentret i denne unionen er energibyrået ACER som skal overvåke de nasjonale energimyndighetene. I Norge er det NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Statnett som skal overvåkes.

Energiunionen til EU bygges for tida ut og blir i raskt tempo både mer inngripende og mer overnasjonal.

Mens det ennå er uvisst når – eller om – Energipakke 3 blir tatt inn i EØS, er Energipakke 4 allerede vedtatt av EU. De siste vedtaka ble gjort i mai.

Energipakke 4 omfatter fire forordninger og fire direktiv som på ulike måter griper inn mot nasjonal styring av energipolitikken ved å overføre mer beslutningsmakt til EU-kommisjonen og til ACER enn det som fulgte av Energipakke 3.

I fortalen til den nye ACER-forordningen i Energipakke 4 slås det fast at ACER har fått «nye viktige oppgaver» i forbindelse med grensekryssende regulering både for strøm og gass.

Ethvert grensekryssende energiprosjekt er en sak for ACER. Forslaget til prosjekt skal sendes til reguleringsmyndighetene i alle land som berøres. Hvis nasjonale reguleringsmyndigheter ikke blir enige innen seks måneder, avgjør ACER hvordan kostnadene fordeles og hvordan de skal finansieres av nett-tariffene i de land som berøres.

Energipakke 4 legger til grunn at reguleringen i Norge skal overtas av en ny reguleringsmyndighet (RME) som skal være «helt uavhengig av nasjonale myndigheter». Det fastslås i stor detalj at RME med alle sine ansatte, styre og klageorgan skal være helt uavhengig av norske politiske myndigheter. Til gjengjeld skal RME være 100 prosent bundet av alt ACER bestemmer.

Det ACER vedtar, sendes til EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA som – ord for ord - fatter samme vedtaket og sender det videre til RME. Så fatter RME også det samme vedtaket og følger det opp i handling. Slik får ACER reell håndhevings- og vedtaksmyndighet over energisektoren vår.

Tas de to energipakkene inn i EØS, er det overvåkingsorganet ESA og reguleringsmyndigheten RME som får økt beslutningsmakt på bekostning av norske instanser.

Energipakke 3 åpna for at energiunionen kan ilegge bøter hvis regelverket i pakka brytes. Energipakke 4 går mange skritt videre. Den gir RME rett til å bøtelegge kraftselskap som ikke følger reglene i elektrisitetsdirektivet. Kraftselskap kan også bøtelegges med opptil ti prosent av årsomsetningen (!) hvis de bryter vedtak som ACER eller RME har fatta.

Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris. Det kan dreie seg om betydelige beløp. I 2017 hadde Statnett nærmere en milliard kroner i flaskehalsinntekter. Pengene ble brukt til å redusere nettleia i Norge.

Den nye elektrisitetsforordningen i Energipakke 4 gjør det vanskelig å bruke flaskehalsinntekter på den måten. De inntektene skal først og fremst brukes til utbygging og forbedring av linjenettet. Uansett: Heretter blir det ACER som bestemmer hvordan flaskehalsinntektene skal brukes.

*

Seks LO-forbund med godt over 600 000 medlemmer fatta vedtak mot at Norge skulle slutte seg til energiunionen. Det var rundt 70 prosent av medlemmene i LO.

120 av de drøyt 200 ordførerne til Arbeiderpartiet gikk sammen om et opprop som oppfordra stortingsgruppa til å gå mot norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og dermed mot at Norge blir underlagt EUs energibyrå ACER. (NRK 22.3.2018)

Stortingsgruppa til Arbeiderpartiet var delt omtrent på midten. I ei pressemelding gikk gruppa ut med ei liste med «forutsetninger som må innfris før Arbeiderpartiet tar endelig stilling til EUs tredje energimarkedspakke». Det sto forunderlig nok i pressemeldingen at «stortingsgruppa vil trekke sin endelige konklusjon når disse viktige spørsmålene er avklart, blant annet gjennom forhandlinger med andre partier».

Stortingsgruppa ville ha avklart åtte «forutsetninger som måtte innfris». Her er tre av dem:

  1. «Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser av betydning for energitryggheten i Norge.»
  2. «Beslutninger om nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter.»
  3. «Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nett-tariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.»

Forhandlinger med andre norske partier kunne umulig klarlegge hva EU-kommisjonen eller andre EU-instanser kan godta av slike «forutsetninger».

Det hele endte med at stortingsgruppa til Arbeiderpartiet enstemmig stemte for norsk medlemskap i ACER. Det hjalp ikke at det hele våren 2018 strømte inn advarsler mot å gå inn i EUs energiunion fra AP-lag og fagforeninger.

Det hjalp heller ikke at lovtekstene i Energipakke 3 satte bom for de fleste «forutsetningene»

AP-ledelsen klynga seg til. Det blir ikke bedre med Energipakke 4.

Blant kildene:

  • «Energipakke 4. EU styrer strømmen», Nei til EU notat 1/2019I
  • «Innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken» Stortingsproposisjon 4 S (2017-2018),

Kronikken var publisert i Klassekampen 3. august. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

27. mai 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.

ESA holder PIN-koden til den norske statskassa

26. mai 2020

Det måtte en pandemi til før EØS-tilsynet ESA lot oss få delvis tilgang til vårt eget pengeskrin.

Ingunn Foss og EØS

25. mai 2020

Med bakgrunn i corona-krisen har Ingunn Foss et innlegg 12. mai med klar adresse til oss EU-motstandere. Ønsket om mer normale tilstander er noe alle er enig i.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

UTSETT BEHANDLINGA AV JERBANEPAKKE 4!

20. mai 2020

Nordland Nei til EU gjentar kravet fra vårt årsmøtevedtak 2019: “Innfri fylkestingets vedtak: Si nei til jernbanepakke 4! Nå er tida inne!» Første skritt er en utsettelse av Stortingets behandling. Behandling før sommeren og med strenge helsetiltak som begrenser demokratisk innflytelse, er helt uakseptabel.

Nei til EU i stortingshøring: EUs fjerde jernbanepakke er sterkt inngripende

19. mai 2020

Sammen med flere andre høringsinstanser advarer Nei til EU mot konsekvensene av EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringens forslag avstår suverenitet til EU, og bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger.

Jernbaneproposisjonen kolliderer med Grunnloven og EØS

12. mai 2020

Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen er mer enn «lite inngripende», fastslår jussprofessor. Regjeringens foreslåtte framgangsmåte er uforenlig med så vel Grunnlovens krav som med EØS-avtalens intensjon og to-pilarprinsipp.

Marker motstand mot meldepliktdirektivet

09. mai 2020

Akershus Nei til EU tar skarp avstand fra det nye forslaget til meldepliktdirektiv.

Hareide lot seg fange i EU-sporet

08. mai 2020

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) vil presse gjennom EUs fjerde jernbanepakke i Norge før sommerferien. En slik direkte myndighetsoverføring til EU blir frekt omdøpt til «en nyskaping i EØS-retten».

Utenriksministeren feilinformerer Stortinget om eksport til EU

08. mai 2020

I sin EU/EØS-redegjørelse 5. mai uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «opp mot 80 prosent av norsk eksport» går til EU. Det er langt unna sannheten.

Forbrukerrettigheter kan ryke i hele EØS

05. mai 2020

EU-retten inneholder flere regler om forbrukervern. Nå kan mange av dem komme til å ryke.