EØS-avtalen fremmer sosial dumping og øker klasseskillene

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Klasseskillene øker i Norge og resten av Europa. EØS-avtalen bidrar til denne negative utviklingen.

De fire frihetene - fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital ligger til grunn i avtalen, og trumfer dermed andre hensyn. Bedrifter utnytter de store forskjellene i lønns- og kostnadsnivå i EØS-området til å undergrave norske lønns- og arbeidsvilkår.

EØS-avtalen ble en gang sett på som et kompromiss mellom de som var for og de som var mot medlemskap i EU. Men EØS-avtalen har utviklet seg til å bli mye mer omfattende enn det som ble forespeilet i 1993. I Norge vokser det fram en underklasse av underbetalte arbeidere fra tidligere Øst-Europa.  EØS-avtalen prioriterer fri etableringsrett og de fire frihetene foran tariffavtaler og arbeidervernlover. For hvert år som går etableres nye direktiver og forordninger som svekker arbeidsfolks og fagforeningers posisjon i samfunnet.

Tjenestedirektivet, håndhevingsdirektivet, ESAs overprøving av Norges Høyesterett når det gjelder kompensasjon for reise, kost og losji, planene om et EU-arbeidslivsbyrå med overnasjonal myndighet, Jernbanepakke IV, bidrar alle til å legge press på den norske arbeidslivsmodellen.

Politiet har for lenge siden ropt varsko når det gjelder arbeidslivskriminaliteten innenfor byggsektoren, renholdsektoren osv. Samtidig ser vi at sosial dumping sprer seg i stadig flere områder, også i kvinnedominerte yrker. Denne utviklingen er det vanskelig å snu innenfor rammene av EØS-avtalen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Den nye Hansaregionen

17. sep. 2023

Effektiv strømutveksling i EU-markedet er ikke det samme sett fra Stavanger og Hamburg.

Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter

11. sep. 2023

Ny rapport: Noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje.

Acer kan stå for fall

11. sep. 2023

Uavhengig av tausheten til NRK og riksmedia er det skrevet rettshistorie i Høyesterett denne uka.

– Staten unnviker realitetene

08. sep. 2023

Fjerde dag i Høyesterett: – Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det, uttalte Nei til EUs advokat i sluttreplikken for Høyesterett.

Runddans om RME

08. sep. 2023

Tredje dag i Høyesterett: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være uavhengig av norske myndigheter og gjennomføre vedtakene som kommer fra ESA og ACER. Er RME da et norsk organ?

RME korker igjen for utbetaling av flaskehalsinntekter

07. sep. 2023

Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.

Når alarmen går i Høyesterett

06. sep. 2023

Hvem vet: Kanskje lå det symbolikk i at alarmen uforvarende ble utløst under rettsforhandlingene i Høyesterett onsdag.

- En historisk og rettshistorisk sak

05. sep. 2023

Første dag i Høyesterett: ACER utøver en myndighet som er mer omfattende enn det som ble lagt til grunn da Stortinget gjorde sitt ACER-vedtak. - Utviklingen i EU slår også inn i det regelverket som ble innført med tredje energimarkedspakke, påpeker Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld.

ACER-saken er i gang i Høyesterett

05. sep. 2023

Nå har Høyesterett startet sin behandling av Nei til EUs anke i ACER-saken. Følg saken direkte her.

Når én pluss én blir én

04. sep. 2023

Vil Høyesterett sette strek for Stortingets praksis med å avstå suverenitet stykkevis og delt uten å gjøre opp samlet regnskap?

Se ACER-saken direkte! 

01. sep. 2023

Høyesterett har besluttet å strømme behandlingen av anken i Nei til EUs ACER-sak. Det vil si at du kan følge saken direkte på video. 

ACER-saken på 1-2-3

28. aug. 2023

Hva handler ACER-søksmålet om – og hva vil skje hvis Nei til EU får medhold i Høyesterett?