EØS-avtalen fremmer sosial dumping og øker klasseskillene

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Klasseskillene øker i Norge og resten av Europa. EØS-avtalen bidrar til denne negative utviklingen.

De fire frihetene - fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital ligger til grunn i avtalen, og trumfer dermed andre hensyn. Bedrifter utnytter de store forskjellene i lønns- og kostnadsnivå i EØS-området til å undergrave norske lønns- og arbeidsvilkår.

EØS-avtalen ble en gang sett på som et kompromiss mellom de som var for og de som var mot medlemskap i EU. Men EØS-avtalen har utviklet seg til å bli mye mer omfattende enn det som ble forespeilet i 1993. I Norge vokser det fram en underklasse av underbetalte arbeidere fra tidligere Øst-Europa.  EØS-avtalen prioriterer fri etableringsrett og de fire frihetene foran tariffavtaler og arbeidervernlover. For hvert år som går etableres nye direktiver og forordninger som svekker arbeidsfolks og fagforeningers posisjon i samfunnet.

Tjenestedirektivet, håndhevingsdirektivet, ESAs overprøving av Norges Høyesterett når det gjelder kompensasjon for reise, kost og losji, planene om et EU-arbeidslivsbyrå med overnasjonal myndighet, Jernbanepakke IV, bidrar alle til å legge press på den norske arbeidslivsmodellen.

Politiet har for lenge siden ropt varsko når det gjelder arbeidslivskriminaliteten innenfor byggsektoren, renholdsektoren osv. Samtidig ser vi at sosial dumping sprer seg i stadig flere områder, også i kvinnedominerte yrker. Denne utviklingen er det vanskelig å snu innenfor rammene av EØS-avtalen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.