De fire frihetene - fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital ligger til grunn i avtalen, og trumfer dermed andre hensyn. Bedrifter utnytter de store forskjellene i lønns- og kostnadsnivå i EØS-området til å undergrave norske lønns- og arbeidsvilkår.

EØS-avtalen ble en gang sett på som et kompromiss mellom de som var for og de som var mot medlemskap i EU. Men EØS-avtalen har utviklet seg til å bli mye mer omfattende enn det som ble forespeilet i 1993. I Norge vokser det fram en underklasse av underbetalte arbeidere fra tidligere Øst-Europa.  EØS-avtalen prioriterer fri etableringsrett og de fire frihetene foran tariffavtaler og arbeidervernlover. For hvert år som går etableres nye direktiver og forordninger som svekker arbeidsfolks og fagforeningers posisjon i samfunnet.

Tjenestedirektivet, håndhevingsdirektivet, ESAs overprøving av Norges Høyesterett når det gjelder kompensasjon for reise, kost og losji, planene om et EU-arbeidslivsbyrå med overnasjonal myndighet, Jernbanepakke IV, bidrar alle til å legge press på den norske arbeidslivsmodellen.

Politiet har for lenge siden ropt varsko når det gjelder arbeidslivskriminaliteten innenfor byggsektoren, renholdsektoren osv. Samtidig ser vi at sosial dumping sprer seg i stadig flere områder, også i kvinnedominerte yrker. Denne utviklingen er det vanskelig å snu innenfor rammene av EØS-avtalen.