EØS-avtalen fremmer sosial dumping og øker klasseskillene

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Klasseskillene øker i Norge og resten av Europa. EØS-avtalen bidrar til denne negative utviklingen.

De fire frihetene - fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital ligger til grunn i avtalen, og trumfer dermed andre hensyn. Bedrifter utnytter de store forskjellene i lønns- og kostnadsnivå i EØS-området til å undergrave norske lønns- og arbeidsvilkår.

EØS-avtalen ble en gang sett på som et kompromiss mellom de som var for og de som var mot medlemskap i EU. Men EØS-avtalen har utviklet seg til å bli mye mer omfattende enn det som ble forespeilet i 1993. I Norge vokser det fram en underklasse av underbetalte arbeidere fra tidligere Øst-Europa.  EØS-avtalen prioriterer fri etableringsrett og de fire frihetene foran tariffavtaler og arbeidervernlover. For hvert år som går etableres nye direktiver og forordninger som svekker arbeidsfolks og fagforeningers posisjon i samfunnet.

Tjenestedirektivet, håndhevingsdirektivet, ESAs overprøving av Norges Høyesterett når det gjelder kompensasjon for reise, kost og losji, planene om et EU-arbeidslivsbyrå med overnasjonal myndighet, Jernbanepakke IV, bidrar alle til å legge press på den norske arbeidslivsmodellen.

Politiet har for lenge siden ropt varsko når det gjelder arbeidslivskriminaliteten innenfor byggsektoren, renholdsektoren osv. Samtidig ser vi at sosial dumping sprer seg i stadig flere områder, også i kvinnedominerte yrker. Denne utviklingen er det vanskelig å snu innenfor rammene av EØS-avtalen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.