EØS-avtalen fremmer sosial dumping og øker klasseskillene

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Klasseskillene øker i Norge og resten av Europa. EØS-avtalen bidrar til denne negative utviklingen.

De fire frihetene - fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital ligger til grunn i avtalen, og trumfer dermed andre hensyn. Bedrifter utnytter de store forskjellene i lønns- og kostnadsnivå i EØS-området til å undergrave norske lønns- og arbeidsvilkår.

EØS-avtalen ble en gang sett på som et kompromiss mellom de som var for og de som var mot medlemskap i EU. Men EØS-avtalen har utviklet seg til å bli mye mer omfattende enn det som ble forespeilet i 1993. I Norge vokser det fram en underklasse av underbetalte arbeidere fra tidligere Øst-Europa.  EØS-avtalen prioriterer fri etableringsrett og de fire frihetene foran tariffavtaler og arbeidervernlover. For hvert år som går etableres nye direktiver og forordninger som svekker arbeidsfolks og fagforeningers posisjon i samfunnet.

Tjenestedirektivet, håndhevingsdirektivet, ESAs overprøving av Norges Høyesterett når det gjelder kompensasjon for reise, kost og losji, planene om et EU-arbeidslivsbyrå med overnasjonal myndighet, Jernbanepakke IV, bidrar alle til å legge press på den norske arbeidslivsmodellen.

Politiet har for lenge siden ropt varsko når det gjelder arbeidslivskriminaliteten innenfor byggsektoren, renholdsektoren osv. Samtidig ser vi at sosial dumping sprer seg i stadig flere områder, også i kvinnedominerte yrker. Denne utviklingen er det vanskelig å snu innenfor rammene av EØS-avtalen.

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.