Fellesforbundets hovedkontor på Lilletorget i Oslo.

EØS-debatt? – Skal bli!

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.

Det har vært spenning forut for landsmøtet til Fellesforbundet helt fra forrige landsmøte i 2015. Da var det fire stemmer som berga et flertall for EØS. Sia den gang har Norsk transportarbeiderforbund slutta seg til Fellesforbundet. Det er et forbund som lenge har jobba for norsk utmelding av EØS.

På landsmøtet denne gang stemte 300 av 528 for å kreve en offentlig utredning om «hvilke alternativer vi har til dagens EØS-avtale, som samtidig vil sikre våre bedrifter en full og forutsigbar markedsadgang til Europa».

Et mindretall på 218 stemte for «at Norge må ordne handelen med EU-landene gjennom en handelsavtale som sikrer gjensidig adgang til fri og rettferdig handel med varer og tjenester, men som ikke påfører Norge en lavlønnskonkurranse som undergraver lønns- og arbeidsvilkår.»

300 er mye mer enn 218. Likevel var det ikke noen direkte votering mellom et ja eller et nei til EØS. De fleste som var i reell tvil, stemte for å få vite mer om «hvilke alternativer vi har til dagens EØS-avtale». Det er heller ikke noen dristig gjetning at alle de 518 delegatene på landsmøtet bare vil være interessert i alternativ som kan «sikre en full og forutsigbar markedsadgang til EU-markedet».

Med vedtaket sitt åpner Fellesforbundet for en grunnleggende ny fase i den norske EØS-debatten. Startskuddet gikk på landsmøtedebatten på søndag 20. oktober. Det ble en allsidig og til dels gnistrende debatt om EØS-erfaringer som delegater sjøl hadde opplevd på egen arbeidsplass og i egen bransje.

Hvis du vil oppleve debatten sjøl, oppsøk nettstedet eøsdebatt Fellesforbundets landsmøte. Innlegga fra delegatene er ordna etter tidspunktet de holdt innlegget, og på talelista er det angitt på hvilket minutt de starta innlegget. Du kan derfor lytte til dem du er mest enig med – eller til dem du er mest uenig med. Ikke alle innlegg er like sprelske eller like informative, men som helhet er det kanskje den beste og viktigste debatten som noen gang er holdt om EØS-erfaringer fra norsk arbeidsliv.

Landsmøtevedtaket sammenfatter debattsituasjonen slik: «Når det gjelder næringsliv og økonomi, er hovedtemaet hvor store fordelene er, og om vi kunne klart oss like godt med en annen form for handelsavtale, og hva slags alternative avtaler vi kan klare å oppnå, Mens på arbeidslivsområdet handler diskusjonen først og fremst om hvor store ulempene er, og om den norske arbeidslivsmodellen må vike for EUs regelverk.»

I landsmøtevedtaket som 300 delegater slutta opp om, erkjennes det at arbeidshverdagen i EØS kan være ytterst problematisk: «Det har … oppstått alvorlige konflikter rundt forholdet mellom nasjonale arbeidsreguleringer og EU/EØS-rett. Disse konfliktene knytter seg særlig til EUs krav om at det ikke skal være restriksjoner på den frie bevegelsen av varer, kapital, personer og tjenester, og bedrifters etableringsrett.»

«Mange av våre tillitsvalgte rapporterer om et arbeidsliv preget av kriminalitet hvor useriøse aktører vinner fram, om at økt bruk av innleie og underentrepriser ha ført til svekket kvalitet og produktivitet, om at bransjer blir ødelagt, at kompetanse forvitrer  … Problemene er store og urovekkende, selv om det varierer mellom bransjer hvor svart bildet er.»

 «Samtidig: hvis vi ikke klarer å forhindre at EØS-avtalen forringer kjerneområder i den norske arbeidslivsmodellen, vil noen spørre seg om det koster mer enn det smaker»

Transportarbeiderforbundet med sine 20.000. medlemmer har nylig slått seg sammen med Fellesforbundet. Det sto ingen ting om situasjonen for dem som jobber i transportbransjen i det forslaget til EØS-uttalelse som var sendt ut på forhånd. Men etter krasse vitnesbyrd i debatten sist søndag, kom det inn fem nye avsnitt der budskapene var klare nok. Her er noen av dem:

  • Det slås fast at EØS har hatt «negative virkninger på bransjens lønns- og arbeidsvilkår. Dette er årsaken til transportarbeidernes kritiske syn på EØS-avtalen.»
  • «Møtet med østeuropeiske sjåfører på dumpinglønn som tvinges til å lage mat og sove kjøretøyene, gjør det umulig for bransjen i Norge å konkurrere på slike vilkår.. Disse sjåførene er i utgangspunktet sårbare mennesker som utnyttes på det groveste i forhold til standardene vi ønsker i det norske samfunn.»

Landsmøtet konkluderte med at «norsk transportbransje er langt på vei truet av en total rasering». For transportbransjen fører EØS-reglene til at «sosial dumping utbredt og norske arbeidsplasser er i fare.»

Landsmøtet til Fellesforbundet fatta også en serie med andre vedtak der EØS-regler er involvert.

Landsmøtet vedtok enstemmig at bemanningsbransjen må avvikles og at offentlig arbeidsformidling styrkes. Før det skjer, må det gjennomføres strakstiltak med forbud mot bemanningsbransjen innen særlig utsatte bransjer og regioner.

Like enstemmige var vedtak som vil ha slutt på det konkurranse-frislippet som EØS pålegger godstrafikken, turbusser og drosjevirksomhet.

Med 265 mot 253 stemmer vedtok landsmøtet at Stortingets tilslutning til ACER må omgjøres og at alle nye utenlandskabler må stanses.  Kravet om å avvise Skottlandskabelen NorthConnect ble vedtatt enstemmig.

Den store utfordringen angår både dagens EØS-tilhengere og EØS-motstandere. Forbundsledelsens forslag til uttalelse satte opp to mulige alternativ til EØS-avtalen:

  • «Enten fullt medlemskap#
  • «Eller WTO-regelverket og vår handelsavtale med EU fra 1973, som eventuelt kan utvikles til en handelsavtaleløsning tilsvarende avtalen EU har med Canada og Sveits.»

Det er interessant at landsmøteflertallet viser til både WTO, den handelsavtalen mellom Norge og EU som fortsatt regulerer noen forhold som ikke dekkes av EØS – og den siste handelsavtalen som EU nylig har inngått med Canada – en avtale som kunne bli en modell for en framtidig avtale mellom Norge og EU som ikke gjennomsyres av ensidig underkastelse.

Kronikken var på trykk i Klassekampen 26. oktober. 

Stort bilde i toppen: Fellesforbundets hovedkontor på Lilletorget i Oslo. (CC BY Nei til EU | Jan R. Steinholt)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.