- EØS har gitt uventede virkninger

- Det er helt opplagt at SFO kan bli skattelagt. Det finnes nærliggende private tilbud, SFO er ikke obligatorisk og det er høy egenbetaling. ESA har sagt at dette skal gå fri, men det tror jeg er fordi de sitter der nede i Brussel og ikke aner hvordan SFO drives, sier LOs tidligere sjeføkonom Stein Reegård.

- Det er på to områder EØS-avtalen har gitt oss uventede virkninger. Det er i arbeidslivet og det er for offentlig sektor. På begge områdene var det forutsatt at dette skulle være nasjonalt og suverent, også i EU. Men slik er det ikke når det kommer til styk

Uttalelsen kommer fra LOs tidligere sjeføkonom Stein Reegård, som innledet om Hjelmengutvalgets rapport om offentlige tjenester og konkurranse, på Nei til EUs faglige konferanse i Oslo.  

Reegård arbeidet nå særskilt med EØS-avtalen i LO, og han representerte LO i Hjelmengutvalget – som har navn etter utvalgsleder, professor Erling Hjelmeng.

ESA presser på

Bakteppet for utvalget er at overvåkingsorganet ESA på grunnlag av EØS-avtalens regler har reist krav om selskapsskatt for statlig og kommunal virksomhet som er såkalt «markedsnær», samt å fjerne statsgarantien som offentlige virksomheter nyter godt av.

- Vi ser at EØS utnyttes til privatisering. Det er regjeringens tilnærming til dette og nedsettingen av utvalget. Oppgaven var å foreslå tiltak som «kan styrke konkurransen», som regjeringen uttrykte det, påpeker Reegård. Han fortsetter:

- Når de snakker om «like vilkår» mellom private og offentlige aktører, er det kodeord for marked og konkurranse. Dette handler om å øke skattene, for det offentlige. Hvis kommunen har for mange badegjester i svømmehallen, skal det skilles ut og så skal man betale skatt. Dette er forestillingen om at offentlig sektor er i veien for næringslivet.

- SFO kan bli omfattet

Reegård viser til at ESA har tatt opp dette før, og nevner saken med Kippermoen treningssenter i Mosjøen. Her konkluderte ESA med at det forelå konkurransevridende offentlig støtte til det kommunale idrettssentret. På den andre siden lot ESA for eksempel saken om Finnmarkshallen ligge, men slo fast at bruken av hallen må følges nøye for å påse at det ikke er konkurransevridende støtte.

Reegård advarer om at skolefritidsordninger (SFO) kan møte krav om skatt, og Hjelmengutvalget mener SFO kan bli omfattet.

- Etter min mening er det helt opplagt at SFO burde vært skattelagt ut fra denne logikken. Det finnes nærliggende private tilbud, SFO er ikke obligatorisk og det er høy egenbetaling. ESA har sagt at dette skal gå fri, men det tror jeg er fordi de sitter der nede i Brussel og ikke aner hvordan SFO drives.

- Tilsnikelse i forhold til regelverket

Reegård mener spillerommet innenfor EØS-avtalen likevel er stort:

- Det kommer an på hvilke posisjoner Norge inntar og hvordan vi legger opp tiltak som kompenserer.

Han viser til EØS-avtalens artikkel 61, der det er et avgjørende kriterium at støtten skal påvirke samhandelen mellom landene.

- ESA og også departementet hopper over dette kritiske kriteriet. Jeg vil si det har skjedd en tilsnikelse i forhold til det grunnleggende regelverket. Det er en rettspraksis i EU som går i denne retning, men jeg mener det ikke er grunnlag for nærmest å sløyfe denne delen av bestemmelsen. I alle fall om man har ønske om å ha nasjonale reguleringer så kunne og burde man hatt en annen tilnærming fra norsk side, sier Reegård.

Foto øverst: LOs Stein Reegård på Nei til EUs konferanse på Kulturhuset 9. november.

reLATERT

Se alle arrangementer

«Proaktiv» meldeplikt til ESA gjør demokratiet til en parodi

21. feb. 2019

EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge og de andre EFTA-statene i EØS legger seg ikke bare flate – de ber om forhåndssensur fra ESA før nye nasjonale reguleringer kommer opp til vedtak.

Derfor kan vi fortsatt selge fisk til EU uten EØS-avtalen

19. feb. 2019

Seks grunner til at vi kan selge fisken vår til EU uten EØS.

ELAstikk eller tvangstrøye for arbeidslivet?

16. feb. 2019

Europabevegelsen og Fredrik Mellem omfavner kritikkløst ethvert initiativ som har EU-stempel. Det bør ikke overraske noen.

EØS-debatt i Dagsnytt 18

15. feb. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland debatterte EØS-avtalen i Dagsnytt 18 12. februar. Motdebattant var Steinar Juel fra Civita.

Striden om Kielferja

15. feb. 2019

Hva skjedde med sjøfolka på Kielferja som skulle flagges ut?

AP skjerper språkbruken

14. feb. 2019

Er det EØS som bekymrer Støre – eller er det oppslutningen om EØS som bekymrer?

Kur mot mareritt

12. feb. 2019

Det vi kan lære av det Storbritannia opplever nå, er at det er livsfarlig å bli EU-medlem. Det er et mareritt å komme seg ut.

Et Arbeidslivsbyrå for enda mer «fri flyt»

08. feb. 2019

Arbeidslivsbyrået ELA, som EU vil ha på beina snarest mulig i 2019, har til overordnet formål å gjøre den europeiske arbeidskrafta enda mer «mobil» enn den allerede er i dag.

Nyttig møte med landets nest største industri

08. feb. 2019

Norsk EU-motstand, landbruks- og fiskeripolitikk og viktigheten av handelsadgang til Europa var noen av temaene da Nei til EU møtte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Klart vi kan handle med EU uten EØS

08. feb. 2019

Handelstall og WTO-regler tilbakeviser skremselsargumentene for EØS-avtalen.

Et tannløst ELA?

07. feb. 2019

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. EUs arbeidslivbyrå ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves. Om ELA feller noen myndighetstenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner i neste omgang.

– Nødvendig med mer kunnskap om EØS-alternativ

05. feb. 2019

– Nei til EU mener det er nødvendig å skaffe mer kunnskap og undersøke nye muligheter for norske handelsrelasjoner med Europa, sa Kathrine Kleveland under høringen om EØS-utredning på Stortinget 4. februar.