- EØS har gitt uventede virkninger

- Det er helt opplagt at SFO kan bli skattelagt. Det finnes nærliggende private tilbud, SFO er ikke obligatorisk og det er høy egenbetaling. ESA har sagt at dette skal gå fri, men det tror jeg er fordi de sitter der nede i Brussel og ikke aner hvordan SFO drives, sier LOs tidligere sjeføkonom Stein Reegård.

- Det er på to områder EØS-avtalen har gitt oss uventede virkninger. Det er i arbeidslivet og det er for offentlig sektor. På begge områdene var det forutsatt at dette skulle være nasjonalt og suverent, også i EU. Men slik er det ikke når det kommer til styk

Uttalelsen kommer fra LOs tidligere sjeføkonom Stein Reegård, som innledet om Hjelmengutvalgets rapport om offentlige tjenester og konkurranse, på Nei til EUs faglige konferanse i Oslo.  

Reegård arbeidet nå særskilt med EØS-avtalen i LO, og han representerte LO i Hjelmengutvalget – som har navn etter utvalgsleder, professor Erling Hjelmeng.

ESA presser på

Bakteppet for utvalget er at overvåkingsorganet ESA på grunnlag av EØS-avtalens regler har reist krav om selskapsskatt for statlig og kommunal virksomhet som er såkalt «markedsnær», samt å fjerne statsgarantien som offentlige virksomheter nyter godt av.

- Vi ser at EØS utnyttes til privatisering. Det er regjeringens tilnærming til dette og nedsettingen av utvalget. Oppgaven var å foreslå tiltak som «kan styrke konkurransen», som regjeringen uttrykte det, påpeker Reegård. Han fortsetter:

- Når de snakker om «like vilkår» mellom private og offentlige aktører, er det kodeord for marked og konkurranse. Dette handler om å øke skattene, for det offentlige. Hvis kommunen har for mange badegjester i svømmehallen, skal det skilles ut og så skal man betale skatt. Dette er forestillingen om at offentlig sektor er i veien for næringslivet.

- SFO kan bli omfattet

Reegård viser til at ESA har tatt opp dette før, og nevner saken med Kippermoen treningssenter i Mosjøen. Her konkluderte ESA med at det forelå konkurransevridende offentlig støtte til det kommunale idrettssentret. På den andre siden lot ESA for eksempel saken om Finnmarkshallen ligge, men slo fast at bruken av hallen må følges nøye for å påse at det ikke er konkurransevridende støtte.

Reegård advarer om at skolefritidsordninger (SFO) kan møte krav om skatt, og Hjelmengutvalget mener SFO kan bli omfattet.

- Etter min mening er det helt opplagt at SFO burde vært skattelagt ut fra denne logikken. Det finnes nærliggende private tilbud, SFO er ikke obligatorisk og det er høy egenbetaling. ESA har sagt at dette skal gå fri, men det tror jeg er fordi de sitter der nede i Brussel og ikke aner hvordan SFO drives.

- Tilsnikelse i forhold til regelverket

Reegård mener spillerommet innenfor EØS-avtalen likevel er stort:

- Det kommer an på hvilke posisjoner Norge inntar og hvordan vi legger opp tiltak som kompenserer.

Han viser til EØS-avtalens artikkel 61, der det er et avgjørende kriterium at støtten skal påvirke samhandelen mellom landene.

- ESA og også departementet hopper over dette kritiske kriteriet. Jeg vil si det har skjedd en tilsnikelse i forhold til det grunnleggende regelverket. Det er en rettspraksis i EU som går i denne retning, men jeg mener det ikke er grunnlag for nærmest å sløyfe denne delen av bestemmelsen. I alle fall om man har ønske om å ha nasjonale reguleringer så kunne og burde man hatt en annen tilnærming fra norsk side, sier Reegård.

Foto øverst: LOs Stein Reegård på Nei til EUs konferanse på Kulturhuset 9. november.

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Hva skjer med Europeisk minstelønn?

22. sep. 2020

Dersom det kommer et direktiv om at alle enten skal være dekket av en tariffavtale eller ha minstelønn så er det i strid med vårt kollektive avtalesystemet.  Det betyr også at EU tilriver seg en myndighet nordisk fagbevegelse mener EU ikke har.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.