- EØS har gitt uventede virkninger

- Det er helt opplagt at SFO kan bli skattelagt. Det finnes nærliggende private tilbud, SFO er ikke obligatorisk og det er høy egenbetaling. ESA har sagt at dette skal gå fri, men det tror jeg er fordi de sitter der nede i Brussel og ikke aner hvordan SFO drives, sier LOs tidligere sjeføkonom Stein Reegård.

- Det er på to områder EØS-avtalen har gitt oss uventede virkninger. Det er i arbeidslivet og det er for offentlig sektor. På begge områdene var det forutsatt at dette skulle være nasjonalt og suverent, også i EU. Men slik er det ikke når det kommer til styk

Uttalelsen kommer fra LOs tidligere sjeføkonom Stein Reegård, som innledet om Hjelmengutvalgets rapport om offentlige tjenester og konkurranse, på Nei til EUs faglige konferanse i Oslo.  

Reegård arbeidet nå særskilt med EØS-avtalen i LO, og han representerte LO i Hjelmengutvalget – som har navn etter utvalgsleder, professor Erling Hjelmeng.

ESA presser på

Bakteppet for utvalget er at overvåkingsorganet ESA på grunnlag av EØS-avtalens regler har reist krav om selskapsskatt for statlig og kommunal virksomhet som er såkalt «markedsnær», samt å fjerne statsgarantien som offentlige virksomheter nyter godt av.

- Vi ser at EØS utnyttes til privatisering. Det er regjeringens tilnærming til dette og nedsettingen av utvalget. Oppgaven var å foreslå tiltak som «kan styrke konkurransen», som regjeringen uttrykte det, påpeker Reegård. Han fortsetter:

- Når de snakker om «like vilkår» mellom private og offentlige aktører, er det kodeord for marked og konkurranse. Dette handler om å øke skattene, for det offentlige. Hvis kommunen har for mange badegjester i svømmehallen, skal det skilles ut og så skal man betale skatt. Dette er forestillingen om at offentlig sektor er i veien for næringslivet.

- SFO kan bli omfattet

Reegård viser til at ESA har tatt opp dette før, og nevner saken med Kippermoen treningssenter i Mosjøen. Her konkluderte ESA med at det forelå konkurransevridende offentlig støtte til det kommunale idrettssentret. På den andre siden lot ESA for eksempel saken om Finnmarkshallen ligge, men slo fast at bruken av hallen må følges nøye for å påse at det ikke er konkurransevridende støtte.

Reegård advarer om at skolefritidsordninger (SFO) kan møte krav om skatt, og Hjelmengutvalget mener SFO kan bli omfattet.

- Etter min mening er det helt opplagt at SFO burde vært skattelagt ut fra denne logikken. Det finnes nærliggende private tilbud, SFO er ikke obligatorisk og det er høy egenbetaling. ESA har sagt at dette skal gå fri, men det tror jeg er fordi de sitter der nede i Brussel og ikke aner hvordan SFO drives.

- Tilsnikelse i forhold til regelverket

Reegård mener spillerommet innenfor EØS-avtalen likevel er stort:

- Det kommer an på hvilke posisjoner Norge inntar og hvordan vi legger opp tiltak som kompenserer.

Han viser til EØS-avtalens artikkel 61, der det er et avgjørende kriterium at støtten skal påvirke samhandelen mellom landene.

- ESA og også departementet hopper over dette kritiske kriteriet. Jeg vil si det har skjedd en tilsnikelse i forhold til det grunnleggende regelverket. Det er en rettspraksis i EU som går i denne retning, men jeg mener det ikke er grunnlag for nærmest å sløyfe denne delen av bestemmelsen. I alle fall om man har ønske om å ha nasjonale reguleringer så kunne og burde man hatt en annen tilnærming fra norsk side, sier Reegård.

Foto øverst: LOs Stein Reegård på Nei til EUs konferanse på Kulturhuset 9. november.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.