- Det er på to områder EØS-avtalen har gitt oss uventede virkninger. Det er i arbeidslivet og det er for offentlig sektor. På begge områdene var det forutsatt at dette skulle være nasjonalt og suverent, også i EU. Men slik er det ikke når det kommer til styk

Uttalelsen kommer fra LOs tidligere sjeføkonom Stein Reegård, som innledet om Hjelmengutvalgets rapport om offentlige tjenester og konkurranse, på Nei til EUs faglige konferanse i Oslo.  

Reegård arbeidet nå særskilt med EØS-avtalen i LO, og han representerte LO i Hjelmengutvalget – som har navn etter utvalgsleder, professor Erling Hjelmeng.

ESA presser på

Bakteppet for utvalget er at overvåkingsorganet ESA på grunnlag av EØS-avtalens regler har reist krav om selskapsskatt for statlig og kommunal virksomhet som er såkalt «markedsnær», samt å fjerne statsgarantien som offentlige virksomheter nyter godt av.

- Vi ser at EØS utnyttes til privatisering. Det er regjeringens tilnærming til dette og nedsettingen av utvalget. Oppgaven var å foreslå tiltak som «kan styrke konkurransen», som regjeringen uttrykte det, påpeker Reegård. Han fortsetter:

- Når de snakker om «like vilkår» mellom private og offentlige aktører, er det kodeord for marked og konkurranse. Dette handler om å øke skattene, for det offentlige. Hvis kommunen har for mange badegjester i svømmehallen, skal det skilles ut og så skal man betale skatt. Dette er forestillingen om at offentlig sektor er i veien for næringslivet.

- SFO kan bli omfattet

Reegård viser til at ESA har tatt opp dette før, og nevner saken med Kippermoen treningssenter i Mosjøen. Her konkluderte ESA med at det forelå konkurransevridende offentlig støtte til det kommunale idrettssentret. På den andre siden lot ESA for eksempel saken om Finnmarkshallen ligge, men slo fast at bruken av hallen må følges nøye for å påse at det ikke er konkurransevridende støtte.

Reegård advarer om at skolefritidsordninger (SFO) kan møte krav om skatt, og Hjelmengutvalget mener SFO kan bli omfattet.

- Etter min mening er det helt opplagt at SFO burde vært skattelagt ut fra denne logikken. Det finnes nærliggende private tilbud, SFO er ikke obligatorisk og det er høy egenbetaling. ESA har sagt at dette skal gå fri, men det tror jeg er fordi de sitter der nede i Brussel og ikke aner hvordan SFO drives.

- Tilsnikelse i forhold til regelverket

Reegård mener spillerommet innenfor EØS-avtalen likevel er stort:

- Det kommer an på hvilke posisjoner Norge inntar og hvordan vi legger opp tiltak som kompenserer.

Han viser til EØS-avtalens artikkel 61, der det er et avgjørende kriterium at støtten skal påvirke samhandelen mellom landene.

- ESA og også departementet hopper over dette kritiske kriteriet. Jeg vil si det har skjedd en tilsnikelse i forhold til det grunnleggende regelverket. Det er en rettspraksis i EU som går i denne retning, men jeg mener det ikke er grunnlag for nærmest å sløyfe denne delen av bestemmelsen. I alle fall om man har ønske om å ha nasjonale reguleringer så kunne og burde man hatt en annen tilnærming fra norsk side, sier Reegård.

Foto øverst: LOs Stein Reegård på Nei til EUs konferanse på Kulturhuset 9. november.