Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, foto fra domstolens årsrapport 2015.

EØS-loven må skrives om

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slår fast at rettigheter etter EØS-avtalen ikke skal ha automatisk forrang. Da må kravet være at den norske EØS-loven tilpasses deretter.

Ifølge Fri Fagbevegelse har LO vunnet fram med et viktig prinsipp i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Den gjaldt den omstridde Holshipdommen. Havnearbeiderne gikk til blokade fordi de både i tariffavtale og gjennom ILO-konvensjon 137  hadde enerett på lossing, i norske havner. De kunne ikke godta at det danske firmaet Holship losset med eget mannskap i Drammen. Norsk høyesterett bøyde seg for EU og ESA og sa at EUs frie etableringsrett måtte gå foran ILO-konvensjon 137 og norsk tariffavtale. Dommen bygde på EØS-loven som slår fast at Norges forpliktelser etter EØS-avtalen «skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold». Norge hadde valgt å innføre ILO-konvensjon 137 gjennom tariffavtale, men etter dommen måtte bestemmelsen tas ut.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fant ikke at høyesterettsdommen krenket menneskerettskonvensjonen, men fattet en prinsipiell avgjørelse. EMDs utgangspunkt var at en streik alltid vil være i strid med økonomiske interesser. Skulle markedskreftene alltid ha forrang slik Høyesterett og ESA la til grunn betydde det at streikeretten var opphevet. EMD slo fast at markedsfrihetene ikke hadde automatisk forrang. EMD har likevel ingen myndighet til å håndheve ILO-konvensjoner.

Norge som stat har skrevet under konvensjonen og er bundet av dommen. Men EU har ikke skrevet under. Forsøket på å tilslutte EU til konvensjonen ble stanset av EU-domstolen nettopp fordi ingen domstol skulle kunne stå over EU-domstolen. Det er likevel en forhandlingsprosess mellom EU og Europarådet om eventuell tilslutning.

Et like stort problem for Norge er at verken ESA eller EFTA-domstolen er bundet av EMK. Det ble bekreftet da busselskapet Konkurrenten ville reise sak etter å ha tapt i EFTA-domstolen. Saken ble avvist fordi det i EMD bare kan reises sak mot stater.

Menneskerettighetene er EFTA-domstolen og ESA uvedkommende fordi disse ikke inngår i EØS-avtalen. Mange av rettighetene i Menneskerettskonvensjonen er imidlertid omtalt i EUs eget charter. Men i EU er de underordnet markedsfriheten.  Så hva gjør norske domstoler og norsk høyesterett neste gang konflikten oppstår? Og hvordan sikrer norske politikere ILO-konvensjonenes forrang? LO-kongressen vedtok i 2017: LO vil kreve at ILOs kjernekonvensjoner tas inn i Menneskerettsloven. Det må også gjelde ILO 137, sjøl om den ikke er en kjernekonvensjon.  Samme LO-kongress vedtok enstemmig at: «ILO konvensjoner, norske tariffavtaler, norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler. En slik forrang må avklares mellom EØS-avtalens parter»

Det er enda bedre grunn til å følge opp dette etter dommen i Den europeiske menneskerettsdomstolen.

En naturlig oppfølging er at LO krever at ei ny regjering tar skritt for å omformulere den norske EØS-loven. Det vil si at det blir lagt inn et forbehold i dagens lovtekst mot at nasjonalt regelverk skal tolkes i rigid samsvar med EØS-avtalen. I det islandske motstykket til den norske EØS-loven heter det at slik tilpasning av lovverket skal skje i den grad det er rimelig og hensiktsmessig. Med en slik lovtekst kunne Holship-dommen ha fått et annet utfall.

Stort bilde i toppen: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, foto fra domstolens årsrapport 2015.

reLATERT

Se alle arrangementer

– Vi lar oss ikke påtvinge ei jernbanepakke vi ikke vil ha   

25. sep. 2021

Det er vanskeligere å få EU-direktiver ut av EØS-avtalen enn å få dem inn. Som et siste spark til velgerne og den kommende regjeringa dytter Solberg-regjeringa EUs fjerde jernbanepakke inn i EØS-avtalen.    

Stakes are high in the EEA after Norwegian general election

20. sep. 2021

Should the EEA Joint Committee choose to incorporate the Railway Package in disregard of the Norwegian electoral vote, it could endanger the legitimacy of the EEA Agreement.

Jernbanepakke 4 og avgående regjering

20. sep. 2021

EUs jernbanepakke 4 ble med et ørlite flertall vedtatt av Stortinget i mai. Nå har vi en annet flertall  og får en ny regjering.

Seier eller nederlag?

19. sep. 2021

Et viktig resultat av Stortingsvalget er at vi nå høyst sannsynlig får et regjeringsskifte og ei regjering med flere EU/EØS-motstandere. Viktig er også at alle Nei-partiene kom over sperregrensa. Det betyr at Nei til EU/EØS-motstanden i folket i større grad gjenspeiles på Stortinget.

Det nye Stortingets syn på EU og EØS-saker

17. sep. 2021

Hva mener de valgte stortingsrepresentantene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, utredning av alternativer til EØS, vetoretten, ACER og minstelønnsdirektiv?

Nei til EU med klare krav til en ny regjering 

13. sep. 2021

Pressemelding etter valget – 13. september 2021.

Tina Bru kan ikke gjøre noe med strømprisen

13. sep. 2021

En minister som intet kan gjøre med den skyhøye strømprisen så lenge vi er en del av EUs energiunion og  ACER passer på.

Se Nei til EUs partiutspørringer her!

10. sep. 2021

I Nei til EUs valgsendinger har stortingspartiene blitt spurt om aktuelle saker og hva som ellers står i partiprogrammene om EU og EØS. Her kan du se alle utspørringene.

Rødgrønt stoppsignal for jernbanepakka

09. sep. 2021

– Det skal ikke stå på oss. Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge. Det sa Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli da de fem rødgrønne partiene torsdag var samlet i Oslo for å svare på spørsmålet: EUs fjerde jernbanepakke: Hva nå?

Støtter Ap Fellesforbundets krav om utredning av EØS-avtalen eller ikke?

09. sep. 2021

Nordland Nei til EU er svært overraska over svaret fra Bjørnar Skjæran på vårt spørsmål.

Handelsavtalen er EU tjent med

08. sep. 2021

Norges forhold til EU bør ikke styres av frykt og skremsler, men av muligheter for å styrke det norske folkestyret, kontrollen over arbeidslivet, bærekraftig næringsutvikling og et jevnbyrdig handelsforhold.

Nei til EU med stand i Tromsø og Harstad

04. sep. 2021

Lørdag 4. september hadde Nei til EU stand på torgene både i Tromsø og Harstad. Det ble delt ut valgkampavis med istikk som viser stortingskandidatenes holdning til viktige EU- og EØS-spørsmål, og også annet relevant informasjonsmateriell fra Nei til EU. Bildet er fra standen i Tromsø.