EØS må sies opp – Alternativer finnes 

Etter over 25 år med EØS-avtalen må vi konkludere med at det beste alternativet til denne såkalte handelsavtalen er å si den opp og ta lovgivningsmyndigheten tilbake. 

Nå i ettertid kan vi summere opp erfaringene med dette nasjonale kompromiss og kan konkludere at verken velferdssamfunn, samfunnsmodell eller bruk av reservasjonsretten har styrket seg nevneverdig, tvert om. Hvorvidt EØS som handelsavtale har tjent oss bedre enn den frihandelsavtalen vi forlot kan det være problematisk å føre bevis for. Fastlandseksporten vår til EU-land økte fra 1972 til 1994. Med EØS-avtalen har den gått tilbake. 

Det vi derimot har importert er EUs lovgiving.  Stortinget har godtatt at EUs lover har forrang over norsk lov dersom de er i motstrid til hverandre. Vi har akseptert markedsliberalismens fire friheter og akseptert den femte, fri flyt av energi ved å slutte oss til EUs energiunion. Med på kjøpet får vi EU-byråene med direkte myndighet til å ilegge bøter dersom regelverket brytes. Dette strider mot selve topilarsystemet mellom EU og EFTA. Nei til EU har tatt ACER-tilslutningen til Høyesterett fordi vi mener dette er en suverenitetsavståelse som grunnloven ikke gir adgang til.  

EØS-avtalen er dynamisk, dvs. den blir forandret/tilpasset til stadighet. Særlig artikkel 19 om landbruksvarer er utsatt, og Norge må hele tiden godta stadig nye utvidede grenser for import fra EU. Siden EØS-avtalen ble underskrevet, har Norges eksport til EU vært minkende, samtidig som importen stadig øker. Dette er ikke akseptabelt! 

Gjennom EØS-avtalen er vi med på å støtte målet om en stadig tettere union ved å underlegge oss EU-retten. Det snakkes stadig om å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. Den muligheten har man fra norsk side ikke ønsket å bruke. Reservasjonsretten ble fremforhandlet for å brukes, sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i 1992. Siden EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 har denne retten kun blitt benyttet én gang. Det var da den rødgrønne regjeringen besluttet at EUs tredje postdirektiv ikke skulle implementeres i Norge. Denne beslutningen ble senere reversert av et borgerlig flertall på Stortinget. Lojaliteten til EU/EØS er grenseløs. Folkeviljen som er uttrykt i to folkeavstemminger er satt til side. Nei til EU mener at vi må ta tilbake råderetten over egen lovgiving, velferd og arbeidsliv. EØS-avtalens angrep på Norges lovgivingssuverenitet er høyaktualisert gjennom EUs meldepliktsdirektiv som setter folkevalgte under administrasjon (forhånsgodkjenning av vedtak).  EU-byråene som opprettes i EFTA-landene får selvstendig juridisk og strafferettslig kompetanse og overvåkning av norsk forvaltning. 

Å si opp EØS-avtalen er enkelt, det er fastlagte prosedyrer for det.  Avtalen sies opp med 12 måneders varsel og det kreves ingen begrunnelse. Vi faller tilbake på den frihandelsavtalen vi hadde før EØS ble vedtatt. Så kommer ryddingen i alle EU-lovene som har blitt norsk lov, de forsvinner jo ikke automatisk fordi vi sier opp avtalen. Strømmen av direktiver og forordninger vil selvsagt opphøre. Dette må velgerne legge seg på minnet til kommende valg.  

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

Den nye Hansaregionen

17. sep. 2023

Effektiv strømutveksling i EU-markedet er ikke det samme sett fra Stavanger og Hamburg.

Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter

11. sep. 2023

Ny rapport: Noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje.

Acer kan stå for fall

11. sep. 2023

Uavhengig av tausheten til NRK og riksmedia er det skrevet rettshistorie i Høyesterett denne uka.

– Staten unnviker realitetene

08. sep. 2023

Fjerde dag i Høyesterett: – Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det, uttalte Nei til EUs advokat i sluttreplikken for Høyesterett.

Runddans om RME

08. sep. 2023

Tredje dag i Høyesterett: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være uavhengig av norske myndigheter og gjennomføre vedtakene som kommer fra ESA og ACER. Er RME da et norsk organ?

RME korker igjen for utbetaling av flaskehalsinntekter

07. sep. 2023

Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.

Når alarmen går i Høyesterett

06. sep. 2023

Hvem vet: Kanskje lå det symbolikk i at alarmen uforvarende ble utløst under rettsforhandlingene i Høyesterett onsdag.

- En historisk og rettshistorisk sak

05. sep. 2023

Første dag i Høyesterett: ACER utøver en myndighet som er mer omfattende enn det som ble lagt til grunn da Stortinget gjorde sitt ACER-vedtak. - Utviklingen i EU slår også inn i det regelverket som ble innført med tredje energimarkedspakke, påpeker Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld.

ACER-saken er i gang i Høyesterett

05. sep. 2023

Nå har Høyesterett startet sin behandling av Nei til EUs anke i ACER-saken. Følg saken direkte her.

Når én pluss én blir én

04. sep. 2023

Vil Høyesterett sette strek for Stortingets praksis med å avstå suverenitet stykkevis og delt uten å gjøre opp samlet regnskap?

Se ACER-saken direkte! 

01. sep. 2023

Høyesterett har besluttet å strømme behandlingen av anken i Nei til EUs ACER-sak. Det vil si at du kan følge saken direkte på video. 

ACER-saken på 1-2-3

28. aug. 2023

Hva handler ACER-søksmålet om – og hva vil skje hvis Nei til EU får medhold i Høyesterett?