EØS må sies opp – Alternativer finnes 

Etter over 25 år med EØS-avtalen må vi konkludere med at det beste alternativet til denne såkalte handelsavtalen er å si den opp og ta lovgivningsmyndigheten tilbake. 

Nå i ettertid kan vi summere opp erfaringene med dette nasjonale kompromiss og kan konkludere at verken velferdssamfunn, samfunnsmodell eller bruk av reservasjonsretten har styrket seg nevneverdig, tvert om. Hvorvidt EØS som handelsavtale har tjent oss bedre enn den frihandelsavtalen vi forlot kan det være problematisk å føre bevis for. Fastlandseksporten vår til EU-land økte fra 1972 til 1994. Med EØS-avtalen har den gått tilbake. 

Det vi derimot har importert er EUs lovgiving.  Stortinget har godtatt at EUs lover har forrang over norsk lov dersom de er i motstrid til hverandre. Vi har akseptert markedsliberalismens fire friheter og akseptert den femte, fri flyt av energi ved å slutte oss til EUs energiunion. Med på kjøpet får vi EU-byråene med direkte myndighet til å ilegge bøter dersom regelverket brytes. Dette strider mot selve topilarsystemet mellom EU og EFTA. Nei til EU har tatt ACER-tilslutningen til Høyesterett fordi vi mener dette er en suverenitetsavståelse som grunnloven ikke gir adgang til.  

EØS-avtalen er dynamisk, dvs. den blir forandret/tilpasset til stadighet. Særlig artikkel 19 om landbruksvarer er utsatt, og Norge må hele tiden godta stadig nye utvidede grenser for import fra EU. Siden EØS-avtalen ble underskrevet, har Norges eksport til EU vært minkende, samtidig som importen stadig øker. Dette er ikke akseptabelt! 

Gjennom EØS-avtalen er vi med på å støtte målet om en stadig tettere union ved å underlegge oss EU-retten. Det snakkes stadig om å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. Den muligheten har man fra norsk side ikke ønsket å bruke. Reservasjonsretten ble fremforhandlet for å brukes, sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i 1992. Siden EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 har denne retten kun blitt benyttet én gang. Det var da den rødgrønne regjeringen besluttet at EUs tredje postdirektiv ikke skulle implementeres i Norge. Denne beslutningen ble senere reversert av et borgerlig flertall på Stortinget. Lojaliteten til EU/EØS er grenseløs. Folkeviljen som er uttrykt i to folkeavstemminger er satt til side. Nei til EU mener at vi må ta tilbake råderetten over egen lovgiving, velferd og arbeidsliv. EØS-avtalens angrep på Norges lovgivingssuverenitet er høyaktualisert gjennom EUs meldepliktsdirektiv som setter folkevalgte under administrasjon (forhånsgodkjenning av vedtak).  EU-byråene som opprettes i EFTA-landene får selvstendig juridisk og strafferettslig kompetanse og overvåkning av norsk forvaltning. 

Å si opp EØS-avtalen er enkelt, det er fastlagte prosedyrer for det.  Avtalen sies opp med 12 måneders varsel og det kreves ingen begrunnelse. Vi faller tilbake på den frihandelsavtalen vi hadde før EØS ble vedtatt. Så kommer ryddingen i alle EU-lovene som har blitt norsk lov, de forsvinner jo ikke automatisk fordi vi sier opp avtalen. Strømmen av direktiver og forordninger vil selvsagt opphøre. Dette må velgerne legge seg på minnet til kommende valg.  

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Handelen og samarbeidet kan fortsette uten EØS-avtalen

16. mai 2024

Den dagen EØS-avtalen sies opp, overtar automatisk handelsavtalen mellom Norge og EU igjen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU, skriver Einar Frogner, leder av Nei til EU.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

08. mai 2024

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Tvilsom gevinst av EØS

08. mai 2024

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

29. april 2024

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.