EØS må sies opp – Alternativer finnes 

Etter over 25 år med EØS-avtalen må vi konkludere med at det beste alternativet til denne såkalte handelsavtalen er å si den opp og ta lovgivningsmyndigheten tilbake. 

Nå i ettertid kan vi summere opp erfaringene med dette nasjonale kompromiss og kan konkludere at verken velferdssamfunn, samfunnsmodell eller bruk av reservasjonsretten har styrket seg nevneverdig, tvert om. Hvorvidt EØS som handelsavtale har tjent oss bedre enn den frihandelsavtalen vi forlot kan det være problematisk å føre bevis for. Fastlandseksporten vår til EU-land økte fra 1972 til 1994. Med EØS-avtalen har den gått tilbake. 

Det vi derimot har importert er EUs lovgiving.  Stortinget har godtatt at EUs lover har forrang over norsk lov dersom de er i motstrid til hverandre. Vi har akseptert markedsliberalismens fire friheter og akseptert den femte, fri flyt av energi ved å slutte oss til EUs energiunion. Med på kjøpet får vi EU-byråene med direkte myndighet til å ilegge bøter dersom regelverket brytes. Dette strider mot selve topilarsystemet mellom EU og EFTA. Nei til EU har tatt ACER-tilslutningen til Høyesterett fordi vi mener dette er en suverenitetsavståelse som grunnloven ikke gir adgang til.  

EØS-avtalen er dynamisk, dvs. den blir forandret/tilpasset til stadighet. Særlig artikkel 19 om landbruksvarer er utsatt, og Norge må hele tiden godta stadig nye utvidede grenser for import fra EU. Siden EØS-avtalen ble underskrevet, har Norges eksport til EU vært minkende, samtidig som importen stadig øker. Dette er ikke akseptabelt! 

Gjennom EØS-avtalen er vi med på å støtte målet om en stadig tettere union ved å underlegge oss EU-retten. Det snakkes stadig om å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. Den muligheten har man fra norsk side ikke ønsket å bruke. Reservasjonsretten ble fremforhandlet for å brukes, sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i 1992. Siden EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 har denne retten kun blitt benyttet én gang. Det var da den rødgrønne regjeringen besluttet at EUs tredje postdirektiv ikke skulle implementeres i Norge. Denne beslutningen ble senere reversert av et borgerlig flertall på Stortinget. Lojaliteten til EU/EØS er grenseløs. Folkeviljen som er uttrykt i to folkeavstemminger er satt til side. Nei til EU mener at vi må ta tilbake råderetten over egen lovgiving, velferd og arbeidsliv. EØS-avtalens angrep på Norges lovgivingssuverenitet er høyaktualisert gjennom EUs meldepliktsdirektiv som setter folkevalgte under administrasjon (forhånsgodkjenning av vedtak).  EU-byråene som opprettes i EFTA-landene får selvstendig juridisk og strafferettslig kompetanse og overvåkning av norsk forvaltning. 

Å si opp EØS-avtalen er enkelt, det er fastlagte prosedyrer for det.  Avtalen sies opp med 12 måneders varsel og det kreves ingen begrunnelse. Vi faller tilbake på den frihandelsavtalen vi hadde før EØS ble vedtatt. Så kommer ryddingen i alle EU-lovene som har blitt norsk lov, de forsvinner jo ikke automatisk fordi vi sier opp avtalen. Strømmen av direktiver og forordninger vil selvsagt opphøre. Dette må velgerne legge seg på minnet til kommende valg.  

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

Som fisken i garnet

05. feb. 2024

Markedsomsetningen av fiskekvoter kan lage backlash for handlingsrommet i EØS-avtalen.

Høring: – Krever slutt på kjøp og salg av fiskekvoter

30. jan. 2024

– Nei til EU vil understreke viktigheten av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning, sa Sofie Axelsen Osland i høringen om kvotemeldingen.

Brusselbobla

21. jan. 2024

Skal Nupi endre navn til Norsk utenrikspolitisk propaganda institutt?

30 år med kostbar EØS-avgift

04. jan. 2024

Alle nordmenn over 20 år må betale ca. kr 9000 i «EØS-avgift» fram til 2028.

Ja til vaksiner og selvråderett på helseområdet

03. jan. 2024

Helse bør styres av norske politikere, men det utelukker ikke samarbeid med andre land.

Gaven fra Gro

03. jan. 2024

Etter 30 år er EØS-avtalen forundringspakken som færre og færre vil beholde.

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

Balansekunst på slakk strømledning  

11. des. 2023

Forventningene til Strømprisutvalget har vært store. Men rapporten Balansekunst gir ingen svar på hva som kan og må gjøres med strømpriskrisa som rammer folk og næringsliv.

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Forsvar arbeidsmiljøloven og innleieforbudet mot ESA! 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

15. nov. 2023

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.