Ingen adgang. Kun for autorisert personell.

EØS-unntak på en, to, tre

På visse områder har styresmaktene ingen problemer med å anbefale at Norge benytter seg av unntaksmulighetene i EØS-avtalen.

Myndighetene nøler ikke med å fravike EU-retten hvis de mener sikkerhetspolitiske behov tilsier det. Hvorfor ikke benytte samme muligheten når samfunnsmessige behov som energi og jernbane tilsier det?

Regjeringa la 8. april 2022 fram en lov- og samtykkeproposisjon om tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid, bedre kjent som «baseavtalen». Avtalen innebærer elementer av myndighetsoverføring til USA på norsk territorium. Stortinget behandler proposisjonen før sommeren.

Nei til EU mener på generelt grunnlag at Stortinget må vise særlig aktsomhet ved alt som kan rokke ved Grunnlovens understrekning av Norge som et fritt og udelelig rike (Grl. § 1), Kongen som utøvende makt (Grl. § 3) og at forsvarsmakta ikke må overlates i fremmede makters tjeneste (Grl. § 25). For øvrig har Nei til EU ingen oppfatning av avtalen mellom USA og Norge som sådan. Når vi likevel omtaler den, er det for å belyse EØS-avtalens unntaksbestemmelser.

Avtaletekst i konflikt med EØS

Forsvars- og sikkerhetspolitikk skal ikke være omfattet av EØS-avtalen. Mange elementer i baseavtalen er imidlertid også i konflikt med norsk lov slik den er gjennomført med grunnlag i EØS-avtalen.

For eksempel innebærer avtalen med USA restriksjoner på den frie EØS-adgangen til å yte tjenester (EØS-avtalen art. 36). Den innebærer forskjellsbehandling av norske og amerikanske virksomheter som kan komme i strid med EØS-avtalen artikkel 4. I hvor stor grad norsk lovgivning, EØS-regler og direktiver vil fravikes, kan ikke regjeringa si noe om fordi den ikke har innsyn i de amerikanske arbeidskontraktene.

En betydelig del av norsk arbeidslivslovgivning gjennomfører ulike EU-rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen. Dermed har Norge forpliktet seg til å gjennomføre disse i nasjonal rett og i Arbeidsmiljøloven. I høringsnotatet om tilleggsavtalen (punkt 4.6.2) foreslås det å unnta amerikanske kontraktører fra arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og ferieloven «i den grad bestemmelser i eller i medhold av disse lovene ikke er forenelige med de amerikanske styrkenes militære behov».

Amerikanske kontraktører på basene vil også få skattefritak. «Slik avtalen er utformet kan det være tale om vidtrekkende unntak», heter det i lovforslaget.

Forsvarsdepartementet skriver det slik i lovproposisjonen (6. Unntak fra arbeidsrettslige regler for amerikanske kontraktører):

«Det kan fastslås at fravikelse av norsk arbeidslivslovgivning, der denne er uforenelig med amerikanske styrkers militære behov, vil kunne være i strid med EØS-retten. I slike tilfeller vil det kunne være nødvendig å anvende unntaksadgangen hjemlet i EØS-avtalen.»

I sin vurdering peker Utenriksdepartementet på at «USAs rett etter SDCA artikkel XXVI til å ansette amerikanske kontraktører på amerikanske vilkår der dette er nødvendig av militære hensyn kan komme i konflikt med arbeidsrettslige krav etter EØS-retten. I slike tilfeller vil det kunne være nødvendig at Norge anvender sikkerhetsunntaket i EØS-avtalens artikkel 123 bokstav c, som blant annet åpner for at statene ‘for å oppfylle forpliktelser den har påtatt seg med sikte på å opprettholde fred og internasjonal sikkerhet’ kan gjennomføre tiltak som ellers ville stride med forpliktelser etter EØS-avtalen.» (Våre uthevinger.)

Unntaksbestemmelse tas i bruk

Regjeringa vil følgelig benytte seg av unntaksbestemmelsene i EØS-avtalens artikkel 123 c) som omhandler sikkerhetsspørsmål.

Artiklene 13, 112 og 123 er noen av de viktigste unntaks- og beskyttelsesbestemmelsene i EØS-avtalen.

Artikkel 13 (varebytte) åpner for restriksjoner på import, eksport og transitt for å verne om den offentlige orden, dyr og menneskers liv og helse m.m.

Artikkel 112 (beskyttelsestiltak) gir rett til ensidige norske tiltak «når alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt». Nei til EU har lenge krevd at denne artikkelen må tas i bruk for bl.a. å gripe inn i strømmarkedet og for å hindre sosial dumping og kabotasje i deler av arbeidslivet. Både den forrige og den nåværende regjeringa har avvist å benytte seg av denne, angivelig fordi «terskelen er svært høy». Artikkel 112 har aldri vært tatt i bruk fra norsk side.

Artikkel 123 (alminnelige bestemmelser) er som art. 112 av «samfunnsmessig» karakter, men er mer direkte knyttet til forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser.

«Usikkerhet knyttet til rekkevidden»

I art. 123 heter det at bestemmelsene i EØS-avtalen ikke skal hindre en avtalepart i å treffe tiltak «som den anser vesentlig for sin sikkerhet i tilfelle av alvorlig indre uro som truer den offentlige orden, i krigstid eller ved alvorlig internasjonal spenning som innebærer en fare for krig, eller for å oppfylle forpliktelser den har påtatt seg med sikte på å opprettholde fred og internasjonal sikkerhet».

Regjeringa medgir at det hefter usikkerhet rundt rekkevidden av unntaksbestemmelsen:

«Vurderingene som skal foretas etter EØS-avtalens artikkel 123 bokstav c er i stor grad sikkerhetspolitiske spørsmål som ligger innenfor statenes skjønnsmargin. Det er likevel usikkerhet knyttet til rekkevidden av denne unntaksbestemmelsen. Det foreligger heller ingen rettspraksis fra EFTA-domstolen og EU-domstolen som direkte berører akkurat denne tematikken.»

Det innrømmes at å benytte EØS-avtalens artikkel 123 for å fastsette unntak fra arbeidslovgivning «vil kunne medføre en viss prosessrisiko.»

Unntak handler om vilje og evne

Usikkerheten hindrer ikke regjeringa i å ta i bruk unntaksbestemmelser i EØS-avtalen for å realisere baseavtalen. Tilleggsavtalen med USA ble inngått av tidligere forsvarsminister Frank Bakke Jensen (H) allerede våren 2021, nesten et år før krigsutbruddet i Ukraina. Det er derfor ikke akutte forholdsregler som følge av krigen som ligger til grunn for avtalen eller unntaksbruken.

Motviljen mot at Norge gjenvinner politisk kontroll over kraftmarkedet og arbeidsmarkedet ved å ta i bruk beskyttelsesklausulen i art. 112, står i et merkelig lys når regjering og Storting ikke ser ut til å ha betenkeligheter med å ta i bruk unntaksbestemmelsene i art. 123.

Som vi ser handler det ikke om hvorvidt det er mulig å påberope seg unntak, men om politisk evne og vilje.

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Ingen adgang. Kun for autorisert personell. (CC 0 Kelli McClintock, Unsplash  https://unsplash.com/license)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

På jernbane og taxi løper regjeringen fra Hurdalserklæringen  

12. nov. 2022

Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.   

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?

ACER-saken dag 2

02. nov. 2022

I Borgarting lagmannsrett: Nei til EU vs. Staten – ACER-saken og grunnloven §§ 1, 26 eller 115?

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?