Ingen adgang. Kun for autorisert personell.

EØS-unntak på en, to, tre

På visse områder har styresmaktene ingen problemer med å anbefale at Norge benytter seg av unntaksmulighetene i EØS-avtalen.

Myndighetene nøler ikke med å fravike EU-retten hvis de mener sikkerhetspolitiske behov tilsier det. Hvorfor ikke benytte samme muligheten når samfunnsmessige behov som energi og jernbane tilsier det?

Regjeringa la 8. april 2022 fram en lov- og samtykkeproposisjon om tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid, bedre kjent som «baseavtalen». Avtalen innebærer elementer av myndighetsoverføring til USA på norsk territorium. Stortinget behandler proposisjonen før sommeren.

Nei til EU mener på generelt grunnlag at Stortinget må vise særlig aktsomhet ved alt som kan rokke ved Grunnlovens understrekning av Norge som et fritt og udelelig rike (Grl. § 1), Kongen som utøvende makt (Grl. § 3) og at forsvarsmakta ikke må overlates i fremmede makters tjeneste (Grl. § 25). For øvrig har Nei til EU ingen oppfatning av avtalen mellom USA og Norge som sådan. Når vi likevel omtaler den, er det for å belyse EØS-avtalens unntaksbestemmelser.

Avtaletekst i konflikt med EØS

Forsvars- og sikkerhetspolitikk skal ikke være omfattet av EØS-avtalen. Mange elementer i baseavtalen er imidlertid også i konflikt med norsk lov slik den er gjennomført med grunnlag i EØS-avtalen.

For eksempel innebærer avtalen med USA restriksjoner på den frie EØS-adgangen til å yte tjenester (EØS-avtalen art. 36). Den innebærer forskjellsbehandling av norske og amerikanske virksomheter som kan komme i strid med EØS-avtalen artikkel 4. I hvor stor grad norsk lovgivning, EØS-regler og direktiver vil fravikes, kan ikke regjeringa si noe om fordi den ikke har innsyn i de amerikanske arbeidskontraktene.

En betydelig del av norsk arbeidslivslovgivning gjennomfører ulike EU-rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen. Dermed har Norge forpliktet seg til å gjennomføre disse i nasjonal rett og i Arbeidsmiljøloven. I høringsnotatet om tilleggsavtalen (punkt 4.6.2) foreslås det å unnta amerikanske kontraktører fra arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og ferieloven «i den grad bestemmelser i eller i medhold av disse lovene ikke er forenelige med de amerikanske styrkenes militære behov».

Amerikanske kontraktører på basene vil også få skattefritak. «Slik avtalen er utformet kan det være tale om vidtrekkende unntak», heter det i lovforslaget.

Forsvarsdepartementet skriver det slik i lovproposisjonen (6. Unntak fra arbeidsrettslige regler for amerikanske kontraktører):

«Det kan fastslås at fravikelse av norsk arbeidslivslovgivning, der denne er uforenelig med amerikanske styrkers militære behov, vil kunne være i strid med EØS-retten. I slike tilfeller vil det kunne være nødvendig å anvende unntaksadgangen hjemlet i EØS-avtalen.»

I sin vurdering peker Utenriksdepartementet på at «USAs rett etter SDCA artikkel XXVI til å ansette amerikanske kontraktører på amerikanske vilkår der dette er nødvendig av militære hensyn kan komme i konflikt med arbeidsrettslige krav etter EØS-retten. I slike tilfeller vil det kunne være nødvendig at Norge anvender sikkerhetsunntaket i EØS-avtalens artikkel 123 bokstav c, som blant annet åpner for at statene ‘for å oppfylle forpliktelser den har påtatt seg med sikte på å opprettholde fred og internasjonal sikkerhet’ kan gjennomføre tiltak som ellers ville stride med forpliktelser etter EØS-avtalen.» (Våre uthevinger.)

Unntaksbestemmelse tas i bruk

Regjeringa vil følgelig benytte seg av unntaksbestemmelsene i EØS-avtalens artikkel 123 c) som omhandler sikkerhetsspørsmål.

Artiklene 13, 112 og 123 er noen av de viktigste unntaks- og beskyttelsesbestemmelsene i EØS-avtalen.

Artikkel 13 (varebytte) åpner for restriksjoner på import, eksport og transitt for å verne om den offentlige orden, dyr og menneskers liv og helse m.m.

Artikkel 112 (beskyttelsestiltak) gir rett til ensidige norske tiltak «når alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt». Nei til EU har lenge krevd at denne artikkelen må tas i bruk for bl.a. å gripe inn i strømmarkedet og for å hindre sosial dumping og kabotasje i deler av arbeidslivet. Både den forrige og den nåværende regjeringa har avvist å benytte seg av denne, angivelig fordi «terskelen er svært høy». Artikkel 112 har aldri vært tatt i bruk fra norsk side.

Artikkel 123 (alminnelige bestemmelser) er som art. 112 av «samfunnsmessig» karakter, men er mer direkte knyttet til forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser.

«Usikkerhet knyttet til rekkevidden»

I art. 123 heter det at bestemmelsene i EØS-avtalen ikke skal hindre en avtalepart i å treffe tiltak «som den anser vesentlig for sin sikkerhet i tilfelle av alvorlig indre uro som truer den offentlige orden, i krigstid eller ved alvorlig internasjonal spenning som innebærer en fare for krig, eller for å oppfylle forpliktelser den har påtatt seg med sikte på å opprettholde fred og internasjonal sikkerhet».

Regjeringa medgir at det hefter usikkerhet rundt rekkevidden av unntaksbestemmelsen:

«Vurderingene som skal foretas etter EØS-avtalens artikkel 123 bokstav c er i stor grad sikkerhetspolitiske spørsmål som ligger innenfor statenes skjønnsmargin. Det er likevel usikkerhet knyttet til rekkevidden av denne unntaksbestemmelsen. Det foreligger heller ingen rettspraksis fra EFTA-domstolen og EU-domstolen som direkte berører akkurat denne tematikken.»

Det innrømmes at å benytte EØS-avtalens artikkel 123 for å fastsette unntak fra arbeidslovgivning «vil kunne medføre en viss prosessrisiko.»

Unntak handler om vilje og evne

Usikkerheten hindrer ikke regjeringa i å ta i bruk unntaksbestemmelser i EØS-avtalen for å realisere baseavtalen. Tilleggsavtalen med USA ble inngått av tidligere forsvarsminister Frank Bakke Jensen (H) allerede våren 2021, nesten et år før krigsutbruddet i Ukraina. Det er derfor ikke akutte forholdsregler som følge av krigen som ligger til grunn for avtalen eller unntaksbruken.

Motviljen mot at Norge gjenvinner politisk kontroll over kraftmarkedet og arbeidsmarkedet ved å ta i bruk beskyttelsesklausulen i art. 112, står i et merkelig lys når regjering og Storting ikke ser ut til å ha betenkeligheter med å ta i bruk unntaksbestemmelsene i art. 123.

Som vi ser handler det ikke om hvorvidt det er mulig å påberope seg unntak, men om politisk evne og vilje.

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Ingen adgang. Kun for autorisert personell. (CC 0 Kelli McClintock, Unsplash  https://unsplash.com/license)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU og europeisk sikkerhetspolitikk

27. juni 2022

Det krever mot å tenke nytt. Det krever tålmodighet å skape nytt. Intet er fra evighet av, ikke en gang NATO og EU. Med Putins invasjon i Ukraina kreves både nytenking og tålmodighet, skriver Stein Ørnhøi.

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.

Hold EUs sikkerhetspolitikk unna EØS-avtalen!

21. juni 2022

Den utenrikspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina blir forsøkt utnyttet til å innrullere Norge i EUs militærunion.

EU ut av Norden – for fredens skyld 

13. juni 2022

Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer om å bli en militær stormakt. Det er dårlig nytt for verden. Og for Norden. 

EU-regler for dyr og mat: EØS-avtalen plager oss

09. juni 2022

Mer bruk av antibiotika og kasting av gode egg kan bli resultatet av nye mat- og dyreregler på veg fra EU.

Bare 1 av 4 støtter EØS

03. juni 2022

En fersk meningsmåling viser at det er flere som støtter en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen.

– Skuffet, men ikke overrasket over utfallet i Danmark.  

02. juni 2022

Et flertall av de danske velgerne sa 1. juni ja til å oppheve landets forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid og en fremtidig EU-hær.

Sjokkdoktrine for å avskaffe dansk forsvarsforbehold

30. mai 2022

Som lyn fra klar himmel ble danskene i mars pådyttet en ny folkeavstemning. Det dreier seg om Danmarks forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid. Avstemninga finner sted allerede 1. juni.

LO-sekretariatet: «Tiltres ikke»

25. mai 2022

LO-kongressen kan i verste fall ende opp med å stille enda vagere krav enn dem som regjeringspartiene har forplikta seg til i Hurdalsplattformen.

Tommel opp for toget

23. mai 2022

Det er opp til LO-kongressen å parkere konkurranseutsettingen av jernbanen.

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.