Utvinning av kryptovaluta krever enorme mengder strøm.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.

Digitaliseringsminister Helleland nevner knapt motstanden fra EU/ESA i sin begrunnelse. Ikke annet Men sannheten er at vedtak var fattet og det ville blitt innført full elavgift fra 1.3.2019 dersom  ikke Norge har satt seg i den situasjonen at de må ha godkjenning fra ESA. Attpåtil for norsk avgiftspolitikk som ikke skulle være en del av EØS-avtalen. Det går fram av regjeringens redegjørelse av 20.2.2020 om sentrale EU- og EØS-saker i forvaltningen godt gjemt under andre saker i redegjørelsen fra Finansdepartementet.

Nå fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere,

Redusert elavgift for datasentre ble innført 1.1.2016. Regjeringspartiene H, FrP, V og KrF ble i budsjettet for 2019 enige om å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019.

Det er ikke småpenger det er snakk om. Full elavgift er 16,13 øre/kWh mens redusert elavgift er 0,5 05 øre/kWh. Brukes det 1 tWh (1 milliard kilowattimer) er forskjellen 156 millioner årlig.

Det er mange grunner til å ikke subsidiere kryptovaluta. Den brukes til hvitvasking, krever voldsomt med energi, skaper et avfallsproblem med tusenvis av datamaskiner som byttes ut etter halvannet år. Det blir nesten ingen arbeidsplasser. Men det aller viktigste er at vi har annet å bruke den dyrebare strømmen til når samfunnet skal elektrifiseres.

Gjennom EØS-avtalen har Norge kommet i en situasjon der vi må be EU-reglenes voktere i Brussel om lov til å gjennomføre stortingsvedtak. Imens fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere. 

Oppdatert artikkel

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 1. april 2020, og ble oppdatert 27. mai 2020. 

Stort bilde i toppen: Utvinning av kryptovaluta krever enorme mengder strøm. (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

Energipakke 4.

29. sep. 2020

Elektrisitetsdirektivet ble revidert våren 2019 og energipakken er revidert slik at EU kommisjonen, ACER og RME får større makt i Norge og det er på bekostning av styringa som vi skal ha nasjonalt. Dette er vedtatt i EU 8 mai 2019, og kommer på bordet her i landet gjennom EØS, sannsynligvis i høst, 2020. Dette er en betydelig myndighetsoverføring. Stortinget må ikke under noen omstendigheter samtykke til Energipakke 4.

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Oljemakta rår - litt til 

11. aug. 2020

Når oppdager de store investorene at satsing på fossil energi er en finansiell blindvei?