Den europeiske bankmyndigheten EBA ble opprettet i 2011.

Er bankinnskuddene dine trygge?

Fjorårets mottager av Dag Seierstad-stipendet, Thomas Bæk Jahreie, skriver om sin masteroppgave om EUs innskuddsgaranti og hva en norsk tilpasning betyr. Nå kan du søke på årets stipend!

Er bankinnskuddene dine trygge? Det jeg har skrevet om i masteroppgaven min er innskuddsgaranti på bankinnskudd. Jeg skal gi en kort forklaring på hva en slik garantiordning er, hovedelementene, og hvordan regjering og Storting løser floken med EU-direktivet. Og floken er forskjellen mellom dagens innskudds-garanti på bankinnskudd i Norge på 2 millioner kroner og direktivets på ca. 1 million kroner (100 tusen Euro).

EU-direktivet jeg skriver om er fra 2014 (2014/59/EU) om innskuddsgaranti i banker i EU- og EØS-land. I mars 2018 vedtok Stortinget endringer i Finansforetaksloven fra 1.1.2019 og viderefører dagens beløp på innskuddsgarantien.

Det er i praksis lite som skiller kravene i EU-direktivet og dagens norske lovverk med unntak av på to områder. Hva som kan omfattes av innskuddsgarantien går EU mye lengre enn dagens lovverk, på beløpsgrense er EU på et lavere beløp enn vi har i Norge i dag. 

Men spiller det egentlig noen rolle? 

Kort fortalt så er det tre EU-direktiv som avløser hverandre, det første fra 1994, så i 2009 og nå i 2014. Direktivene har bestemmelser om innskuddsgarantien i banker. Det er rett og slett en forsikringsordning som gjør at du kan få tilbake bankinnskuddene hvis banken din må stenge dørene. Og det er del av flere direktiv om hvordan myndighetene skal håndtere det hvis en bank er i ferd med å gå konkurs, krisehåndteringsdirektivet for banker. Slike regler er ikke unike hverken for Norge eller EU. I Norge har vi en faglig tung Banklovkommisjon som ble nedsatt etter Norges siste store bankkrise i 1991-1993 og som fortsatt er i full aktivitet. Banklovkommisjonen ga sin utredning om krisehåndtering av banker og innskuddsgarantiordningen i 2016 med utgangspunkt i de to nevnte EU-direktivene. I Banklovkommisjonens forslag til lovendringer i Finansforetaksloven skal dagens innskuddsgaranti bare gjelde for bankkunder bosatt i Norge. Øvrige kunder med innskudd i norske banker bosatt i andre EU/EØS-land, såkalte grenseoverskridende innskudd, får en innskuddsgaranti i tråd med direktivet på ca. 1 million kroner. Stortinget vedtok endringene i mars 2018 med virkning fra 1.1.2019. Allerede nå aner du sikkert at det lett blir et veldig komplisert tema, så jeg hopper rett til noen funn jeg gjorde i arbeidet med masteroppgaven.

Det er flere hensyn som skal tas. Konsekvensene av en finanskrise og bankkonkurser er så alvorlige at myndighetene har forbud mot at banker kan gå konkurs. Den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers som gikk konkurs i 2008 var ikke en ordinær bank.  En investeringsbank driver med kjøp, salg og investering i verdipapirer, og ikke med bankinnskudd og betalingstransaksjoner. Konsekvensene ble enorme og globale fordi investeringer falt massivt i verdi og enorme verdier gikk tapt. Siden Norge hadde et robust bankvesen og orden i statsfinansene ble vi rammet i liten grad, i motsetning til Island, Irland, Hellas, Spania etc. som ikke hadde holdt like god orden i eget hus.

Poenget er ikke først og fremst å håndtere kriser, men enda viktigere å forebygge at banker kommer i krise. Da må nasjonale myndigheter regulere, kontrollere og gjøre nødvendige strukturelle endringer i bankene sine etter hvert som samfunnet utvikler seg. Det skal være like trygt å ha innskudd i en spansk som en norsk bank.

Hva skjer med en bank som havner i krise? Da vil Finanstilsynet vurdere hva som skal gjøres. Tilføre banken penger og drive videre med nye eiere og ledelse? Eller avvikle kontrollert og utbetale bankinnskudd innenfor rammene av innskuddsgarantien på 2,0 millioner kroner? Uansett videre drift eller avvikling av banken så har eierne tapt sine aksjer og lån i banken før friske penger tilføres, et prinsipp som Norge fulgte under den siste store bankkrisen i 1991-1993, og som også EU følger. Og pengene som skal til for å redde en bank i krise skal helst ikke være skattepenger, men først og fremst hentes fra fond som banknæringen har bygget opp gjennom årlige innbetalinger. I praksis må bankene ta litt av det de tjener på å ha deg som kunde og betale en løpende avgift til Bankenes sikringsfond som i 2017 utgjorde 1,3 milliarder kroner. Fondet har i dag en beholdning på over 33 milliarder kroner.

Det Norge ikke vil, er å redusere selve garantibeløpet til ca. 1 million kroner fra 2 millioner kroner.

Fra 1.1.2019 vil innskuddsgarantien dekke andre typer innskudd enn i dag uten taket på 2 millioner kroner. Livshendelser som arveoppgjør, skilsmisse, boligsalg etc. er garantert uten beløpsgrense i 12 måneder. Det gir EU-direktivet adgang til, og er en vesentlig styrking av forbrukerrettighetene til vanlige bankkunder. Det er foreløpig ikke avklart hvordan disse situasjonene skal dokumenteres, men det antas at en innskyter må søke og dokumentere innskuddets opprinnelse når pengene settes inn på konto. 

Det Norge ikke vil, er å redusere selve garantibeløpet til ca. 1 million kroner fra 2 millioner kroner.  

De aller fleste bankkundeforhold har innskudd på inntil 500.000 kroner her i Norge, og utgjør ca. 8 millioner kundeforhold av totalt 10 millioner kundeforhold i norske banker (en person, eller bedrift, kan være kunde i flere banker, tall oppgitt av Finanstilsynet pr. 31.12.2017). Innskudd på mellom 1 og 2 million kroner er det ca. 240 tusen kundeforhold som har.

EU-direktivet var ikke er tatt inn i EØS-avtalen da jeg skrev masteroppgaven, fordi Norge ikke har fått EU med på å videreføre den norske innskuddsgarantien på 2,0 millioner kroner.  Likevel har norske myndigheter tilpasset seg EU-direktivet om innskuddsgarantiordningen fra 1.1.2019 og trosset et element i EU-direktivet. Så hva skjer? Antagelig må Norge ta direktivet inn i EØS-avtalen som det heter, og justere ned innskuddsgarantibeløpet. Eller la lovendringen fra 1.1.2019 stå og overlate til ESA og EFTA-domstolen å ordne opp?

Spiller det egentlig noen rolle? En stor andel av bankinnskuddene fra alminnelige kunder er trygget gjennom innskuddsgarantien, også om garantibeløpet skulle bli redusert til 1,0 million kroner. Og de som eventuelt rammes av en reduksjon i innskuddsgarantien kan fordele innskuddet sitt på flere banker. Men om man aksepterer det politisk er et helt annet spørsmål.

Thomas Bæk Jahreiebred

Om Thomas Bæk Jahreie
Tok mastergraden i offentlig administrasjon (MPA –Master in Public Administration) ved NTNU Handelshøyskolen i Trondheim oktober 2018. Thomas er fra før utdannet Diplomøkonom og revisor ved Handelshøyskolen BI Oslo. Han ble tildelt Dag Seierstad-stipendet 2017 for sin masteroppgave om implementering av EU-direktivet om Innskuddsgarantiordningen «På kollisjonskurs med EU?». I dag er han ansatt som spesialrådgiver i Rådmannens stab i Fredrikstad kommune og hovedtillitsvalgt for Akademikerforbundet i UNIO. (Foto: Akademikerforbundet/Poul-Herman Bulöw.)

Stort bilde i toppen: Den europeiske bankmyndigheten EBA ble opprettet i 2011. (EU/EBA)

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.