Er bankinnskuddene dine trygge?

Fjorårets mottager av Dag Seierstad-stipendet, Thomas Bæk Jahreie, skriver om sin masteroppgave om EUs innskuddsgaranti og hva en norsk tilpasning betyr. Nå kan du søke på årets stipend!

Er bankinnskuddene dine trygge? Det jeg har skrevet om i masteroppgaven min er innskuddsgaranti på bankinnskudd. Jeg skal gi en kort forklaring på hva en slik garantiordning er, hovedelementene, og hvordan regjering og Storting løser floken med EU-direktivet. Og floken er forskjellen mellom dagens innskudds-garanti på bankinnskudd i Norge på 2 millioner kroner og direktivets på ca. 1 million kroner (100 tusen Euro).

EU-direktivet jeg skriver om er fra 2014 (2014/59/EU) om innskuddsgaranti i banker i EU- og EØS-land. I mars 2018 vedtok Stortinget endringer i Finansforetaksloven fra 1.1.2019 og viderefører dagens beløp på innskuddsgarantien.

Det er i praksis lite som skiller kravene i EU-direktivet og dagens norske lovverk med unntak av på to områder. Hva som kan omfattes av innskuddsgarantien går EU mye lengre enn dagens lovverk, på beløpsgrense er EU på et lavere beløp enn vi har i Norge i dag. 

Men spiller det egentlig noen rolle? 

Kort fortalt så er det tre EU-direktiv som avløser hverandre, det første fra 1994, så i 2009 og nå i 2014. Direktivene har bestemmelser om innskuddsgarantien i banker. Det er rett og slett en forsikringsordning som gjør at du kan få tilbake bankinnskuddene hvis banken din må stenge dørene. Og det er del av flere direktiv om hvordan myndighetene skal håndtere det hvis en bank er i ferd med å gå konkurs, krisehåndteringsdirektivet for banker. Slike regler er ikke unike hverken for Norge eller EU. I Norge har vi en faglig tung Banklovkommisjon som ble nedsatt etter Norges siste store bankkrise i 1991-1993 og som fortsatt er i full aktivitet. Banklovkommisjonen ga sin utredning om krisehåndtering av banker og innskuddsgarantiordningen i 2016 med utgangspunkt i de to nevnte EU-direktivene. I Banklovkommisjonens forslag til lovendringer i Finansforetaksloven skal dagens innskuddsgaranti bare gjelde for bankkunder bosatt i Norge. Øvrige kunder med innskudd i norske banker bosatt i andre EU/EØS-land, såkalte grenseoverskridende innskudd, får en innskuddsgaranti i tråd med direktivet på ca. 1 million kroner. Stortinget vedtok endringene i mars 2018 med virkning fra 1.1.2019. Allerede nå aner du sikkert at det lett blir et veldig komplisert tema, så jeg hopper rett til noen funn jeg gjorde i arbeidet med masteroppgaven.

Det er flere hensyn som skal tas. Konsekvensene av en finanskrise og bankkonkurser er så alvorlige at myndighetene har forbud mot at banker kan gå konkurs. Den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers som gikk konkurs i 2008 var ikke en ordinær bank.  En investeringsbank driver med kjøp, salg og investering i verdipapirer, og ikke med bankinnskudd og betalingstransaksjoner. Konsekvensene ble enorme og globale fordi investeringer falt massivt i verdi og enorme verdier gikk tapt. Siden Norge hadde et robust bankvesen og orden i statsfinansene ble vi rammet i liten grad, i motsetning til Island, Irland, Hellas, Spania etc. som ikke hadde holdt like god orden i eget hus.

Poenget er ikke først og fremst å håndtere kriser, men enda viktigere å forebygge at banker kommer i krise. Da må nasjonale myndigheter regulere, kontrollere og gjøre nødvendige strukturelle endringer i bankene sine etter hvert som samfunnet utvikler seg. Det skal være like trygt å ha innskudd i en spansk som en norsk bank.

Hva skjer med en bank som havner i krise? Da vil Finanstilsynet vurdere hva som skal gjøres. Tilføre banken penger og drive videre med nye eiere og ledelse? Eller avvikle kontrollert og utbetale bankinnskudd innenfor rammene av innskuddsgarantien på 2,0 millioner kroner? Uansett videre drift eller avvikling av banken så har eierne tapt sine aksjer og lån i banken før friske penger tilføres, et prinsipp som Norge fulgte under den siste store bankkrisen i 1991-1993, og som også EU følger. Og pengene som skal til for å redde en bank i krise skal helst ikke være skattepenger, men først og fremst hentes fra fond som banknæringen har bygget opp gjennom årlige innbetalinger. I praksis må bankene ta litt av det de tjener på å ha deg som kunde og betale en løpende avgift til Bankenes sikringsfond som i 2017 utgjorde 1,3 milliarder kroner. Fondet har i dag en beholdning på over 33 milliarder kroner.

Det Norge ikke vil, er å redusere selve garantibeløpet til ca. 1 million kroner fra 2 millioner kroner.

Fra 1.1.2019 vil innskuddsgarantien dekke andre typer innskudd enn i dag uten taket på 2 millioner kroner. Livshendelser som arveoppgjør, skilsmisse, boligsalg etc. er garantert uten beløpsgrense i 12 måneder. Det gir EU-direktivet adgang til, og er en vesentlig styrking av forbrukerrettighetene til vanlige bankkunder. Det er foreløpig ikke avklart hvordan disse situasjonene skal dokumenteres, men det antas at en innskyter må søke og dokumentere innskuddets opprinnelse når pengene settes inn på konto. 

Det Norge ikke vil, er å redusere selve garantibeløpet til ca. 1 million kroner fra 2 millioner kroner.  

De aller fleste bankkundeforhold har innskudd på inntil 500.000 kroner her i Norge, og utgjør ca. 8 millioner kundeforhold av totalt 10 millioner kundeforhold i norske banker (en person, eller bedrift, kan være kunde i flere banker, tall oppgitt av Finanstilsynet pr. 31.12.2017). Innskudd på mellom 1 og 2 million kroner er det ca. 240 tusen kundeforhold som har.

EU-direktivet var ikke er tatt inn i EØS-avtalen da jeg skrev masteroppgaven, fordi Norge ikke har fått EU med på å videreføre den norske innskuddsgarantien på 2,0 millioner kroner.  Likevel har norske myndigheter tilpasset seg EU-direktivet om innskuddsgarantiordningen fra 1.1.2019 og trosset et element i EU-direktivet. Så hva skjer? Antagelig må Norge ta direktivet inn i EØS-avtalen som det heter, og justere ned innskuddsgarantibeløpet. Eller la lovendringen fra 1.1.2019 stå og overlate til ESA og EFTA-domstolen å ordne opp?

Spiller det egentlig noen rolle? En stor andel av bankinnskuddene fra alminnelige kunder er trygget gjennom innskuddsgarantien, også om garantibeløpet skulle bli redusert til 1,0 million kroner. Og de som eventuelt rammes av en reduksjon i innskuddsgarantien kan fordele innskuddet sitt på flere banker. Men om man aksepterer det politisk er et helt annet spørsmål.

Thomas Bæk Jahreiebred

Om Thomas Bæk Jahreie
Tok mastergraden i offentlig administrasjon (MPA –Master in Public Administration) ved NTNU Handelshøyskolen i Trondheim oktober 2018. Thomas er fra før utdannet Diplomøkonom og revisor ved Handelshøyskolen BI Oslo. Han ble tildelt Dag Seierstad-stipendet 2017 for sin masteroppgave om implementering av EU-direktivet om Innskuddsgarantiordningen «På kollisjonskurs med EU?». I dag er han ansatt som spesialrådgiver i Rådmannens stab i Fredrikstad kommune og hovedtillitsvalgt for Akademikerforbundet i UNIO. (Foto: Akademikerforbundet/Poul-Herman Bulöw.)

reLATERT

Se alle arrangementer

– Derfor anker vi

18. okt. 2019

Oslo tingrett har avvist Nei til EUs ACER-søksmål, men Nei til EU anker avgjørelsen til lagmannsretten. Vi trenger fortsatt økonomiske bidrag for føre saken videre.

Vi sto han av, og vi står på fortsatt

18. okt. 2019

Vi sto han av i 1994, og Nei til EU står stadig på videre mot EU-medlemskap og EUs påvirkning, skriver Kathrine Kleveland.

– Intensiverer EØS-debatten

16. okt. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland mener Fellesforbundets landsmøte viser at EØS-debatten vil bli stadig viktigere fram mot Stortingsvalget 2021.

Utrede hva – av hvem?

15. okt. 2019

Hva kan Fellesforbundet få vite om EØS-erfaringene i arbeidslivet av en offentlig utredning?

De Facto-rapport: Nye reise-, kost og losjibestemmelser. Hva betyr de?

14. okt. 2019

Når det reviderte utsendingsdirektivet begynner å gjelde neste år, fins det ikke norske reise-, kost og losjibestemmelser som gjelder innleide fra Øst-Europa.

– Ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji

14. okt. 2019

Norges fremste arbeidslivsjurist, Stein Evju, er helt uenig med Fellesforbundets ledelse. Med nytt EU-direktiv er det ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji slik Fellesforbundets ledelse hevder i sin innstilling til landsmøtet.

Fellesforbundets landsmøte blir en thriller

11. okt. 2019

Fellesforbundets landsmøte er i gang. Sjelden har et landsmøte skapt så store overskrifter i forkant. Blir det ut av EØS-vedtak? Blir det krevd forbud mot bemanningsbransjen?

Kraftfull markering mot EUs fjerde jernbanepakke

11. okt. 2019

Mellom kl. 12.00-14.00 torsdag ble alle tog i Norge stanset da Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbunds streik mot EUs jernbanepakke.

Oslo tingrett avviste ACER-søksmålet, Nei til EU anker

11. okt. 2019

Oslo tingrett har gitt staten medhold i at Nei til EU ikke skal få fremme ACER-søksmålet for domstolene. Nei til EU anker avgjørelsen.

Ny rapport: Sjømateksporten kan tjene på et EØS-alternativ

11. okt. 2019

Frivillig standardisering og tilnærmet tollfrihet vil trolig prege en ny norsk handelsavtale med EU som baserer seg på avtalene EU har inngått med Canada og Japan.

Norge, EØS og alternative tilknytningsformer

10. okt. 2019

En ny rapport fra Menon Economics viser at det ikke er noen markant forskjell i eksportveksten til EU for land med eller uten en EØS-avtale. Når man sammenligner EØS-landene Norge og Island med Japan, Canada og Sveits, er det Canada som har økt sin eksport til EU mest.

Ut av EØS-labyrinten?

09. okt. 2019

I EØS-debatten snakkes det vidløftig om handlingsrommet, men et annet bilde er mer beskrivende: EØS-avtalen som en labyrint der korridorene trekker seg sammen og utgangene blir færre og færre.