Energipakken skal ikke innføres i EØS dersom Island sier nei. Det må den norske regjeringen respektere. Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 8. april 2018.
Den såkalte to-pilarstrukturen i EØS, med EU på den ene sida og de tre EFTA-landene på den andre, skulle sikre at nye elementer i avtalen ikke innføres ensidig på EUs premisser. Utgangspunktet er at Norge, Island og Liechtenstein ikke skal være underlagt EU-organer. Eventuell overstyring av nasjonale myndigheter skal bare kunne skje gjennom motsvarende organer i EFTA-pilaren. Gjennom stadig mer kreative konstruksjoner blir dette prinsippet nå omgått. EFTA-stater blir reelt underlagt EU-byråer uten at det finnes tilsvarende organer på EFTA-sida. Isteden blir overvåkingsorganet ESA brukt som et rent ekspedisjonskontor for vedtak fra EU, nå også fra energibyrået ACER.
I Norge har regjeringa og stortingsflertallet trosset den folkelige motstanden ved å godkjenne myndighetsoverføring til EUs energibyrå. Sentrale deler av norsk energiforvaltning blir løsrevet fra nasjonal politisk styring i tråd med EUs krav.
I Island er det voksende frustrasjon over at Norge bruker sin dominerende posisjon til å tvinge fram aksept av EU-regler på EFTA-siden. Det betyr at to-pilarstrukturen ikke lenger fungerer, og med rette reises det nå spørsmål ved om Island er tjent med EØS-avtalen.
Flere islandske partier målbærer den samme skepsisen til EUs energibyrå ACER som den vi har sett tydelig uttrykt i Norge denne vinteren. Islandske politikere lytter altså til folket. Mye tyder på at Island vil sette ned foten for ACER og dermed hindre at EUs tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen.
Et islandsk veto vil ikke få negative konsekvenser for verken Island eller Norge. EU kan i høyden sette deler av EØS-avtalens vedlegg fire om energi ut av kraft, og det har de ingen som helst egeninteresse av.
EU-vennlige norske myndigheter har blitt vant til å få sin vilje som «storebror» i EØS-samarbeidet. Statsminister Erna Solberg hevder at energibyrået ACER «ikke er viktig» for Island fordi landet ennå ikke er knyttet til det europeiske energimarkedet, slik Norge er (E24 31. mars). Hun gjør det mellom linjene klart at hun forventer at Island gjennom forhandlinger vil bøye av for norske krav om å innføre energipakken.
Et islandsk veto vil ikke få negative konsekvenser for verken Island eller Norge. EU kan i høyden sette deler av EØS-avtalens vedlegg fire om energi ut av kraft, og det har de ingen som helst egeninteresse av. Tvert imot vil et islandsk veto være et direkte håndslag til norske samfunnsøkonomiske interesser. Mobiliseringen mot ACER har vært særlig sterk blant de ansatte i norsk kraftforedlende industri, som frykter nedleggelser og tapte arbeidsplasser hvis strømprisen nærmer seg EU-nivå.
Erna Solberg mener at EØS-tilhengerne tydeligere må forsvare avtalens fortreffelighet. Da ville det være en god start å respektere avtalens bestemmelser om at ingen nye rettsregler fra EU skal inn i EØS uten at det faktisk er enighet mellom EFTA-landene.
Norsk press i enhver form er en uakseptabel krenkelse av våre islandske naboer. Nei til EU forventer at regjeringen viser Island respekt!
- For spørsmål og kommentarer, kontakt Kathrine Kleveland, på 928 25 162.
