Nevrografisk undersøkelse, illustrasjonsfoto.

ESA bringer norsk helselovgivning inn for EFTA-domstolen

Skal hver enkelt på egen hånd bestille dyr behandling i andre EU-land uten forhåndsgodkjennelse av det norske helsevesenet? Og kreve at det meste dekkes av vårt helsevesen?

Da EUs pasientrettighetsdirektiv ble innført i Norge var kravet om forhåndsgodkjenning avgjørende. Uten forhåndsgodkjenning var det frykt for å miste nasjonal kontroll. Det kunne ikke være slik at en bare kunne ta behandling i utlandet og sende regninga til Norge.

Dette har ESA aldri likt. ESA mener det frie sykehusvalget i Norge skal utvides til å gjelde hele EU. Norsk lovgivning er allerede blitt gradvis endret for å tilfredsstille EU og ESA. Men ESA var fortsatt ikke fornøyd og brakte 18. desember 2019 Norge inn for EFTA-domstolen. 23. september 2020 faller så en dom i  EU-domstolen om en ungarsk statsborger som fikk avslått dekning av operasjon for øyesykdom  i Tyskland fordi den ikke var forhåndsgodkjent. Den kan få virkning for Norges sak.

EU-domstolen sier at kravet om forhåndstillatelse må veies opp mot pasientens helsetilstand. Å søke eller vente på svar kan forverre tilstanden Da må krav om forhåndstillatelse settes til side. Prinsippet om forhåndstillatelse må være begrunnet i legitime hensyn og være proporsjonalt. Proporsjonalt betyr at et tiltak er ulovlig om formålet kan oppnås på mindre inngripende måte.

Norsk lov stiller to betingelser for å kunne kreve behandling i utlandet. Tidsfristen for å få behandling i Norge må være gått ut eller at det ikke finnes tilfredsstillende behandling eller kompetanse i Norge. Det er HELFO som er ansvarlig for å finne riktig behandling i utlandet, ikke den enkelte pasient. HELFO er det nasjonale organ helseaktører må inngå avtale med for å få refusjon. Uten avtale ingen refusjon.

ESA mener at Norges krav om at det må mangle tilstrekkelig behandlingstilbud eller kompetanse i Norge ikke holder. 

ESA mener at:

  • Norge må bevise at en like god behandling som kan gjøres i et annet EU-land, kan gjøres i Norge innenfor medisinsk forsvarlig tid.
  • Den enkelte har rett til sjøl å gå til et utenlandsk sykehus for behandling uten å gå via HELFO når tidsfristen er gått ut.
  • Å avgrense tilbud til helseaktører HELFO har avtale med er en begrensing av tjenestefriheten.
  • Det norske systemet for å beregne hva som skal betales for behandlingen holder ikke. 

Når Norge nå sier hit, men ikke lenger er det fordi:

Å godkjenne og inngå avtale med private helseaktører både i Norge og utlandet betyr at det er nasjonale myndigheter som har handa på rattet. Det betyr også at det er Norge som godkjenner behandlingstilbud og medisiner ut fra både medisinske og økonomiske kriterier. Er ikke tilbudet godkjent i Norge, inngås det ingen avtale og det gis ingen refusjon. Det er fullt mulig å få slike behandlinger i utlandet, men da må du betale sjøl og også ta risikoen sjøl.  Dersom den enkelte kan gå utenom dette systemet og kreve en fastsatt sum refundert fra norsk helsevesen utfordres grunnpilaren. At alle har krav på samme behandling uavhengig av lommebok.

Stort bilde i toppen: Nevrografisk undersøkelse, illustrasjonsfoto. (Jan Fredrik Frantzen, Kommunikasjonssenteret på UNN)

reLATERT

Se alle arrangementer

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Handelen og samarbeidet kan fortsette uten EØS-avtalen

16. mai 2024

Den dagen EØS-avtalen sies opp, overtar automatisk handelsavtalen mellom Norge og EU igjen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU, skriver Einar Frogner, leder av Nei til EU.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

08. mai 2024

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Tvilsom gevinst av EØS

08. mai 2024

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

29. april 2024

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.