Nevrografisk undersøkelse, illustrasjonsfoto.

ESA bringer norsk helselovgivning inn for EFTA-domstolen

Skal hver enkelt på egen hånd bestille dyr behandling i andre EU-land uten forhåndsgodkjennelse av det norske helsevesenet? Og kreve at det meste dekkes av vårt helsevesen?

Da EUs pasientrettighetsdirektiv ble innført i Norge var kravet om forhåndsgodkjenning avgjørende. Uten forhåndsgodkjenning var det frykt for å miste nasjonal kontroll. Det kunne ikke være slik at en bare kunne ta behandling i utlandet og sende regninga til Norge.

Dette har ESA aldri likt. ESA mener det frie sykehusvalget i Norge skal utvides til å gjelde hele EU. Norsk lovgivning er allerede blitt gradvis endret for å tilfredsstille EU og ESA. Men ESA var fortsatt ikke fornøyd og brakte 18. desember 2019 Norge inn for EFTA-domstolen. 23. september 2020 faller så en dom i  EU-domstolen om en ungarsk statsborger som fikk avslått dekning av operasjon for øyesykdom  i Tyskland fordi den ikke var forhåndsgodkjent. Den kan få virkning for Norges sak.

EU-domstolen sier at kravet om forhåndstillatelse må veies opp mot pasientens helsetilstand. Å søke eller vente på svar kan forverre tilstanden Da må krav om forhåndstillatelse settes til side. Prinsippet om forhåndstillatelse må være begrunnet i legitime hensyn og være proporsjonalt. Proporsjonalt betyr at et tiltak er ulovlig om formålet kan oppnås på mindre inngripende måte.

Norsk lov stiller to betingelser for å kunne kreve behandling i utlandet. Tidsfristen for å få behandling i Norge må være gått ut eller at det ikke finnes tilfredsstillende behandling eller kompetanse i Norge. Det er HELFO som er ansvarlig for å finne riktig behandling i utlandet, ikke den enkelte pasient. HELFO er det nasjonale organ helseaktører må inngå avtale med for å få refusjon. Uten avtale ingen refusjon.

ESA mener at Norges krav om at det må mangle tilstrekkelig behandlingstilbud eller kompetanse i Norge ikke holder. 

ESA mener at:

  • Norge må bevise at en like god behandling som kan gjøres i et annet EU-land, kan gjøres i Norge innenfor medisinsk forsvarlig tid.
  • Den enkelte har rett til sjøl å gå til et utenlandsk sykehus for behandling uten å gå via HELFO når tidsfristen er gått ut.
  • Å avgrense tilbud til helseaktører HELFO har avtale med er en begrensing av tjenestefriheten.
  • Det norske systemet for å beregne hva som skal betales for behandlingen holder ikke. 

Når Norge nå sier hit, men ikke lenger er det fordi:

Å godkjenne og inngå avtale med private helseaktører både i Norge og utlandet betyr at det er nasjonale myndigheter som har handa på rattet. Det betyr også at det er Norge som godkjenner behandlingstilbud og medisiner ut fra både medisinske og økonomiske kriterier. Er ikke tilbudet godkjent i Norge, inngås det ingen avtale og det gis ingen refusjon. Det er fullt mulig å få slike behandlinger i utlandet, men da må du betale sjøl og også ta risikoen sjøl.  Dersom den enkelte kan gå utenom dette systemet og kreve en fastsatt sum refundert fra norsk helsevesen utfordres grunnpilaren. At alle har krav på samme behandling uavhengig av lommebok.

Stort bilde i toppen: Nevrografisk undersøkelse, illustrasjonsfoto. (Jan Fredrik Frantzen, Kommunikasjonssenteret på UNN)

reLATERT

Se alle arrangementer

Mer eller mindre inngripende

23. okt. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» myndighetsoverføring i EØS-saker, med utgangspunkt i EUs fjerde jernbanepakke. Det kan få stor betydning for nasjonal suverenitet, Grunnlovens mindretallsvern og EØS-avtalen.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor

20. okt. 2020

Regjeringen sier den vil slå ring om EØS-avtalen, samtidig som den aktivt underminerer de spesielle mekanismene som EØS-avtalen hviler på.

Vett 3 2020: Skal EU styre strømmen?

14. okt. 2020

EUs energipakke 4, ACER og kraftkontroll.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.

Standpunkt 3-2020

02. okt. 2020

I dette nummeret kan du lese at et stort flertall ikke tror EUs fjerde jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane,

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.