Nevrografisk undersøkelse, illustrasjonsfoto.

ESA bringer norsk helselovgivning inn for EFTA-domstolen

Skal hver enkelt på egen hånd bestille dyr behandling i andre EU-land uten forhåndsgodkjennelse av det norske helsevesenet? Og kreve at det meste dekkes av vårt helsevesen?

Da EUs pasientrettighetsdirektiv ble innført i Norge var kravet om forhåndsgodkjenning avgjørende. Uten forhåndsgodkjenning var det frykt for å miste nasjonal kontroll. Det kunne ikke være slik at en bare kunne ta behandling i utlandet og sende regninga til Norge.

Dette har ESA aldri likt. ESA mener det frie sykehusvalget i Norge skal utvides til å gjelde hele EU. Norsk lovgivning er allerede blitt gradvis endret for å tilfredsstille EU og ESA. Men ESA var fortsatt ikke fornøyd og brakte 18. desember 2019 Norge inn for EFTA-domstolen. 23. september 2020 faller så en dom i  EU-domstolen om en ungarsk statsborger som fikk avslått dekning av operasjon for øyesykdom  i Tyskland fordi den ikke var forhåndsgodkjent. Den kan få virkning for Norges sak.

EU-domstolen sier at kravet om forhåndstillatelse må veies opp mot pasientens helsetilstand. Å søke eller vente på svar kan forverre tilstanden Da må krav om forhåndstillatelse settes til side. Prinsippet om forhåndstillatelse må være begrunnet i legitime hensyn og være proporsjonalt. Proporsjonalt betyr at et tiltak er ulovlig om formålet kan oppnås på mindre inngripende måte.

Norsk lov stiller to betingelser for å kunne kreve behandling i utlandet. Tidsfristen for å få behandling i Norge må være gått ut eller at det ikke finnes tilfredsstillende behandling eller kompetanse i Norge. Det er HELFO som er ansvarlig for å finne riktig behandling i utlandet, ikke den enkelte pasient. HELFO er det nasjonale organ helseaktører må inngå avtale med for å få refusjon. Uten avtale ingen refusjon.

ESA mener at Norges krav om at det må mangle tilstrekkelig behandlingstilbud eller kompetanse i Norge ikke holder. 

ESA mener at:

  • Norge må bevise at en like god behandling som kan gjøres i et annet EU-land, kan gjøres i Norge innenfor medisinsk forsvarlig tid.
  • Den enkelte har rett til sjøl å gå til et utenlandsk sykehus for behandling uten å gå via HELFO når tidsfristen er gått ut.
  • Å avgrense tilbud til helseaktører HELFO har avtale med er en begrensing av tjenestefriheten.
  • Det norske systemet for å beregne hva som skal betales for behandlingen holder ikke. 

Når Norge nå sier hit, men ikke lenger er det fordi:

Å godkjenne og inngå avtale med private helseaktører både i Norge og utlandet betyr at det er nasjonale myndigheter som har handa på rattet. Det betyr også at det er Norge som godkjenner behandlingstilbud og medisiner ut fra både medisinske og økonomiske kriterier. Er ikke tilbudet godkjent i Norge, inngås det ingen avtale og det gis ingen refusjon. Det er fullt mulig å få slike behandlinger i utlandet, men da må du betale sjøl og også ta risikoen sjøl.  Dersom den enkelte kan gå utenom dette systemet og kreve en fastsatt sum refundert fra norsk helsevesen utfordres grunnpilaren. At alle har krav på samme behandling uavhengig av lommebok.

Stort bilde i toppen: Nevrografisk undersøkelse, illustrasjonsfoto. (Jan Fredrik Frantzen, Kommunikasjonssenteret på UNN)

reLATERT

Se alle arrangementer

Den nye Hansaregionen

17. sep. 2023

Effektiv strømutveksling i EU-markedet er ikke det samme sett fra Stavanger og Hamburg.

Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter

11. sep. 2023

Ny rapport: Noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje.

Acer kan stå for fall

11. sep. 2023

Uavhengig av tausheten til NRK og riksmedia er det skrevet rettshistorie i Høyesterett denne uka.

– Staten unnviker realitetene

08. sep. 2023

Fjerde dag i Høyesterett: – Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det, uttalte Nei til EUs advokat i sluttreplikken for Høyesterett.

Runddans om RME

08. sep. 2023

Tredje dag i Høyesterett: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være uavhengig av norske myndigheter og gjennomføre vedtakene som kommer fra ESA og ACER. Er RME da et norsk organ?

RME korker igjen for utbetaling av flaskehalsinntekter

07. sep. 2023

Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.

Når alarmen går i Høyesterett

06. sep. 2023

Hvem vet: Kanskje lå det symbolikk i at alarmen uforvarende ble utløst under rettsforhandlingene i Høyesterett onsdag.

- En historisk og rettshistorisk sak

05. sep. 2023

Første dag i Høyesterett: ACER utøver en myndighet som er mer omfattende enn det som ble lagt til grunn da Stortinget gjorde sitt ACER-vedtak. - Utviklingen i EU slår også inn i det regelverket som ble innført med tredje energimarkedspakke, påpeker Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld.

ACER-saken er i gang i Høyesterett

05. sep. 2023

Nå har Høyesterett startet sin behandling av Nei til EUs anke i ACER-saken. Følg saken direkte her.

Når én pluss én blir én

04. sep. 2023

Vil Høyesterett sette strek for Stortingets praksis med å avstå suverenitet stykkevis og delt uten å gjøre opp samlet regnskap?

Se ACER-saken direkte! 

01. sep. 2023

Høyesterett har besluttet å strømme behandlingen av anken i Nei til EUs ACER-sak. Det vil si at du kan følge saken direkte på video. 

ACER-saken på 1-2-3

28. aug. 2023

Hva handler ACER-søksmålet om – og hva vil skje hvis Nei til EU får medhold i Høyesterett?