ESA holder PIN-koden til den norske statskassa

Artikkelen er hentet fra Vett-heftet Helt krise. EU og EØS i koronaens tid. 

ESA forkynte 7. april gledesbudskapet om at norske myndigheter har fått «et handlingsrom som er unikt i EØS-avtalens historie». Det består i at Norge får lov til å disponere penger fra vår egen statskonto så lenge vi ikke overstiger uttaksgrensene EU fastsetter.

Midlertidige virkemidler den norske staten kan ta i bruk for å beskytte helse, arbeidsplasser og næringsliv under korona-pandemien må nemlig godkjennes av EU og ESA.

Norge er i utgangspunktet heldig stilt. Vi har overskudd på statsfinansene og mange virkemidler vi kan ta i bruk. Sjøl om oljeprisen er rekordlav og verdien av Oljefondet skrumper på verdensbørsene, har Norge mange tusen milliarder på bok. Vi har også en uavhengig sentralbank og egen valuta, som gjør det fullt mulig for Norges Bank å «trykke penger» i nesten ubegrenset omfang for å holde hjulene i gang.

Alt ligger sånn sett vel til rette for effektive norske økonomiske støttetiltak. Stortinget vedtar den ene krisepakka etter den andre for å frigjøre midler til økte trygdeutbetalinger og statlige garanti- og låneordninger til små og mellomstore bedrifter.

Men så var det ikke så enkelt likevel, av én eneste grunn: Norge er låst fast til EUs regelverk gjennom EØS-avtalen. Kort fortalt betyr det at den norske staten bare kan pumpe friske penger inn i et skrantende helsevesen og utsatte bedrifter i den grad overvåkingsorganet ESA gir oss «lov» til å redde vår egen økonomi – etter klarsignal fra EU.

Dette kom tydelig fram da Stortinget tok stilling til regjeringens forslag til økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet tidlig i april. Da minnet regjeringen om at «etter EØS-avtalen artikkel 61 (1) er offentlig støtte til foretak som driver økonomisk aktivitet i utgangspunktet forbudt».

Unntaksrammer fra EU

For å møte krisa har EU-kommisjonen utløst unntaksbestemmelser i Traktaten om den europeiske unionens virkemåte (TEUV). Unntaksbestemmelsen i art. 107 3 b) gir hjemmel for å motvirke alvorlige forstyrrelser i medlemsstatenes økonomi under ei krise.

Dette betyr at EU har satt sine egne regler om statsstøtte og konkurransevridning midlertidig ut av kraft. Medlemslanda får også lov til å øke sine offentlige budsjetter og underskudd uten å måtte ta hensyn til de såkalte konvergenskravene.

Med hjemmel i unntaksbestemmelsen har EU-kommisjonen utarbeidet et såkalt midlertidig rammeverk for hva slags former for støtte som er akseptable i den akutte situasjonen.

EØS-organet ESA legger dette rammeverket til grunn når det skal vurdere om norske, islandske og så videre støttetiltak er «akseptable» eller ikke. Ingen norske støttetiltak er lovlige før norske myndigheter først har underrettet ESA for å be om lov, gjennom en såkalt notifisering.

Til grunn ligger EØS-avtalens forannevnte artikkel 61.1:

«Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.»

Den har en unntaksbestemmelse (61.2) som sier at «støtte som har til formål å bøte på skader som skyldes naturkatastrofer eller andre eksepsjonelle hendelser» likevel er forenlig med avtalens funksjon.

ESA viser til denne unntaksbestemmelsen når overvåkingsorganet har godtatt norske støttetiltak, om enn med en rekke forbehold og vilkår over 13 tekstsider.

Rammeverket fra EU definerer garantiens omfang, størrelse og varighet. Hver bedrift kan pr. i dag maksimalt få 800 000 euro i brutto støtte. Varigheten er maksimalt seks år. Etter statsstøttereglene kan det maksimale lånebeløpet i garantiordningen tilsvare to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 eller 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019.

Det er imidlertid ikke lov å gi støtte til bedrifter som var i økonomiske vanskeligheter før 31. desember 2019. Likviditetsproblemene og de økonomiske tapene må ha sin opprinnelse i COVID-19.

EU-kommisjonen la fram enda mer omfattende og «innovative» støttetiltak i midten av mai. De kommer på toppen av likviditetsprogrammer og finansieres ved at Den europeiske sentralbanken kan kjøpe obligasjoner fra stater og bedrifter for EUR 750 milliarder, et beløp som nesten tilsvarer hele det norske Oljefondet. Disse lånene skal selvsagt tilbakebetales av medlemslanda, det vil si innbyggerne.

Koronastøtte til selskaper i skatteparadis

Den norske staten plikter å stille garantier til blant annet finansforetak som ikke er hjemmehørende i Norge. Slike finansforetak fra andre EØS-land har en markedsandel på 37 prosent i det norske bedriftsmarkedet, og kan ikke diskrimineres.

Frankrike, Polen og Danmark prøver å hindre at krisestøtte havner hos selskaper basert i Malta eller Luxembourg som snyter dem for skatteinntekter. Men det støter mot EU-reglene om kapitalens frie bevegelighet, advarer en ikke navngitt talsperson for EU-kommisjonen overfor EUobserver: «Det betyr at selskaper ikke kan unntas fra støtteordninger på bakgrunn av hvor de har sitt hovedkvarter eller hvorvidt de skatter til et annet EU-land».

Med en effektiv selskapsbeskatning på beskjedne 0,7 prosent har Luxembourg aleine hjulpet amerikanske firmaer til å unndra 12 milliarder dollar (122 milliarder kroner) fra europeiske skattemyndigheter, ifølge en fersk rapport fra britisk-baserte Tax Justice Network. Bokført profitt fra amerikanske selskaper i Luxembourg utgjør 94 prosent av landets BNP, ifølge samme rapport.

Norske støttetiltak er gjennom EØS bundet av de samme EU-reglene om fri kapitalbevegelse. I Stortinget 29. april medga næringsminister Iselin Nybø (V) på at selskaper organiserte i europeiske skatteparadis ikke vil bli unntatt fra kompensasjonsordningen uten at EU sier at det er i orden.

Avhenger av godvilje fra ESA

For at ESA skal kunne godkjenne støtten etter EØS-avtalen artikkel 61 (3) (b), «er det avgjørende at den norske garantiordningen tilfredsstiller alle kravene stilt i rammeverket». Norge har innrettet seg etter kravene, og ESA har gitt godkjenning. Denne gangen.

Det totale lånebeløpet som vil bli dekket gjennom disse garantiene, kan være opptil 50 milliarder kroner. Dersom Norge finner ut at det ikke trengs 50, men 100 milliarder, vil dette i utgangspunktet være forbudt.

Riktignok kan Stortinget vedta støtteordninger som faller utenfor retningslinjene, hvis Norge notifiserer ESA etter art. 61 (3) b. «Det vil imidlertid kreve en bedre argumentasjon for hvorfor den skal godkjennes, og muligens kreve litt mer tid», som regjeringa lakonisk påpeker.

Sjøl om det er lagt opp til hastebehandling gjennom ESA, er det uansett en kjensgjerning at Norge – som har alle mulige virkemidler for hånden – ikke kan gjøre det som må til for å redde norsk økonomi uten å spørre ESA om lov.

Rom for beskyttelsestiltak 

Om de hadde tort, kunne norske myndigheter med henvisning til EØS-avtalen, ha sendt ESA på gangen i en krisesituasjon som nå. 

I avtalens kapittel om beskyttelsestiltak står at: 

«Dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak på de vilkår og etter den fremgangsmåte som er fastsatt i artikkel 113.» 

Og hva sier artikkel 113? Den sier at slike tiltak må meldes uten opphør til avtalepartnerne, det vil si EFTA-partnerne og EU. Normalt er varslingstida en måned. Men «når spesielle omstendigheter nødvendiggjør et øyeblikkelig inngrep som utelukker en forutgående undersøkelse, kan vedkommende avtalepart uten opphold iverksette de beskyttelsestiltak som er strengt nødvendige for å rette opp situasjonen». Etter tre måneder skal tiltakene opp til rådslagning i EØS-komiteen (art. 113.5). 

Spesielle omstendigheter 

Det er ingen tvil om at koronasituasjonen er spesielle omstendigheter. Det innrømmer da også ESA. Og at ulike former for statsstøtte er innlysende beskyttelsestiltak under disse spesielle omstendighetene. Det som gjør omstendighetene ekstra spesielle er at regjering og storting trygler ESA om å innvilge unntak etter artikkel 61 istedenfor å ta i bruk retten til beskyttelsestiltak etter artikkel 112.

EØS-avtalen gir altså hjemmel for at norske myndigheter egenrådig iverksetter beskyttelsestiltak når en eksepsjonell situasjon tilsier det. Men enkelte frykter at det vil kunne sette EØS-avtalen i spill. Derfor godtar de at statskassa vår står på sperret konto og at ESA sitter med PIN-koden.

Artikkelen er hentet fra det kommende Vett-heftet Helt krise. EU og EØS i koronaens tid (Nei til EUs skriftserie nr. 2 2020). Teksten er en noe utvidet versjon. 

Stort bilde i toppen: Foto av Hello I’m Nik / Unsplash