Et Arbeidslivsbyrå for enda mer «fri flyt»

Arbeidslivsbyrået ELA, som EU vil ha på beina snarest mulig i 2019, har til overordnet formål å gjøre den europeiske arbeidskrafta enda mer «mobil» enn den allerede er i dag.

Robert R. Hansen, seksjonsleder for Europa på internasjonal avdeling i LO, mener at ELA er et positivt grep for å få bukt med sosial dumping i Europa (FriFagbevegelse 29. januar 2019). Likevel mener han at forslaget til et nytt EU-byrå ikke får store praktiske konsekvenser for Norge. Hans hovedinnvending er at planene ikke går langt nok.

La oss først ta det vi kan være enige om. Kampen mot sosial dumping må intensiveres, i Norge og i Europa som helhet. Det avgjørende spørsmålet for norsk fagbevegelse er om EU/EØS er en venn eller en fiende i denne sammenhengen.

Hansen er formodentlig enig i at hovedårsaken til sosial dumping er den ukontrollerte flyten av arbeidskraft som har eksplodert siden østutvidelsen i 2004. EUs sosiale pilar handler i bunn og grunn om at varierende nasjonale tillempinger av Utstasjoneringsdirektivet, Tjenestedirektivet, Opplysningsdirektivet osv. hindrer arbeidsflyten over grensene. EU vil altså ha mer, ikke mindre, «sosial mobilitet».

Arbeidslivsbyråets tre hovedoppgaver skal være å:

  1. Sikre bedre informasjon for utstasjonerte arbeidere
  2. Bedre samarbeidet mellom nasjonale arbeidstilsyn
  3. Bidra til å løse tvister mellom land og påse at EU-regelverket har siste ord

Det første punktet er fornuftig og burde være selvsagt. Her skal det tilføyes at dette allerede ligger i Arbeidstilsynets strategi for å bekjempe sosial dumping: «Styrke veiledningen om plikter og rettigheter i norsk arbeidsliv til utenlandske arbeidstakere, norskregistrerte utenlandske foretak (NUF), og utenlandske arbeidsgivere som skal utføre arbeid i Norge, gjennom SUA og andre relevante arenaer.»

Det andre punktet om samarbeid og gjensidig rapportering mellom nasjonale arbeidstilsyn er det heller ingenting å innvende mot. Men dette foregår allerede, helt uten et eget EU-byrå. Arbeidstilsynet har allerede underskrevet bilaterale samarbeidsavtaler med tilsyn i Bulgaria, Polen og Litauen. Avtalene innbefatter også felles tilsyn.

Det problematiske er punkt nummer tre. Rådet har moderert Kommisjonens opprinnelige forslag ved at ELA har blitt omdøpt fra «myndighet» til «byrå». På grunn av indre uenighet i EU understreker Rådet at felles inspeksjoner og mekling mellom land skal være basert på frivillighet. Hansen slår seg til ro med at disse klargjøringene viser at Norge ikke vil avgi myndighet til EU og at byrået ikke vil få myndighet til å håndheve regelverket. «Denne kompetansen ligger hos EU-kommisjonen og EU-domstolen. For Norges del ligger den hos ESA og EFTA-domstolen», skriver han.

Med ESAs diktat av Tariffnemnda i RKL-saken friskt i minne, er det uforståelig at Hansen finner det betryggende. Her fikk vi nok et eksempel på at når EU-retten legges til grunn, setter det begrensninger for bedre nasjonale reguleringer. 

Vi var i høst vitne til at ESA i realiteten opphevet en norsk høyesterettsdom (fra 2013).

Østerrike har hatt en forskrift om en forskuddsgaranti som sikkerhet mot at firmaer bryter reglene for sosial dumping. EU-domstolen slo i høst fast at garantibestemmelsen strider mot den frie flyten av tjenester og krever forskriften opphevet.

Hvis ELA skal vurdere om (allmenngjorte) tariffbestemmelser kan virke «diskriminerende» og i strid med f.eks. Utstasjoneringsdirektivet eller Opplysningsdirektivet – vil byråets vurdering bli tillagt stor vekt av EU-kommisjonen og ESA. Slik kan det nye arbeidsbyrået i verste fall bli et redskap for enda mer sosial dumping og tariffknusing, ikke mindre.

Det skal oppnevnes en egen koordinator fra Norge underlagt ELA som skal ha tilgang til alle opplysninger på ELAs område fra norske myndigheter. Nekter Norge å gjennomføre inspeksjoner som ELA foreslår eller å ta med ELA så må de sende en begrunnelse til ELA. Det samme må de gjøre om de ikke følger ELAs meklingsforslag. Det vil ligge et betydelig press på norske myndigheter. Føyer de seg ikke, så er det ELAs plikt å rapportere til EU-kommisjonen.

All erfaring viser at EU finner at stadig mer overnasjonalitet gradvis blir «nødvendig» fordi nasjonale organer er for seindrektige eller egenrådige. Det som starter som praktiske europeiske samarbeidsorganer, får etter noen år nytt mandat og ender opp som forvaltningsorganer for EU med overgripende vedtaksmyndighet. Når frivilligheten i ELA viser seg ikke å fungere, er det nesten gitt at byrået vil få større fullmakter. Hvis Norge følger samme spor som regjeringa legger opp til når det gjelder jernbanebyrået ERA, risikerer norsk forvaltning dessuten å bli underlagt EU-byrået direkte – selv om det er i strid med EØS-avtalens system og Grunnloven.

Arbeidslivsbyrået kan muligens spille en positiv rolle i EU-land med svake sosiale rettigheter og en svak fagbevegelse. Men svaret på Hansens spørsmål «Hva kan EUs arbeidsmarkedsbyrå gjøre for oss?» er i beste fall: «Ingenting». I verste fall at byrået kan gi ESA enda mer vann på mølla når det gjelder å undergrave norske tariffavtaler og allmenngjøringsinstituttet.

Kommentaren har også stått på trykk i Fri Fagbevegelse. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Med Grunnloven i spill

12. aug. 2019

Hvilken rolle bør Grunnloven spille i norsk politikk? En mest mulig tilbaketrukken én, vil mange av oss mene, ettersom strid om forfatningen vitner om et hus i strid med seg selv, om et politisk system der aktørene ikke lenger makter å være enige om hvilke kjøreregler som skal gjelde.

EU presser på for utbygging i norsk natur

12. aug. 2019

Debatten om vindkraftutbygging har gått høyt i sommer. Mange er bekymret for omfattende nedbygging av sårbar norsk natur.

Strømmen styres av EU

09. aug. 2019

Elektrisitetsdirektivet som nå er revidert og som er en del av EU sin nye energipakke 4, levner ingen tvil, strømmen styres av EU.

Ny kamp mot ACER

09. aug. 2019

Nei til EU varsler ny ACER-debatt skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen?

Spis is for norsk landbruk

06. aug. 2019

I år er det 25 år siden nordmenn stemte nei til EU for andre gang. I EU-kampen i 1994 var et av de viktigste spørsmålene om landbrukspolitikken skulle bestemmes i Brussel eller på Stortinget.

Ingen grunn til bekymring Lier-Hansen?

06. aug. 2019

Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen er i Klassekampen 27.7.2019 helt uten bekymring for EUs energipakker. Han er imot nye utenlandskabler, og mener at her står norske myndigheter helt fritt til å nekte konsesjon.

Enda mer makt til ACER?

05. aug. 2019

Det ACER vedtar, sendes til ESA som fatter samme vedtak og sender det til RME som fatter samme vedtak

Europabevegelsens skylapper

05. aug. 2019

Generalsekretær i Europabevegelsen mener EUs fire friheter er en naturlig utvidelse av nasjonalstaten og det nordiske samarbeidet.