Fra «myndighet» til Arbeidslivsbyrå

Den europeiske arbeidsmyndigheten ELA skal hete Arbeids(livs)byrå, mener Ministerrådet. Det rører lite ved innholdet og oppgavene til det planlagte EU-organet, og forkortelsen blir den samme.

På sitt møte 6. desember forsøkte EU-ministrene å imøtekomme kritikken mot byråets overnasjonale beføyelser ved å gå inn for at medlemsstatene kan delta i «de fleste» av ELAs aktiviteter på frivillig basis. Også mekling mellom medlemsstater blir basert på frivillighet, mens ELAs myndighet til å avgjøre tvister mellom land er tonet ned. Nettopp dette siste har vært et ankepunkt fra flere nordiske regjeringer.

Den praktiske betydningen av å snakke om frivillighet blir liten. For samtidig understrekes det at ELA skal sikre at medlemsstater koordinerer og håndhever «relevant» EU-lovgivning også på tvers av grensene. Dette omfatter tilrettelegging av samkjørte og felles inspeksjoner. Land som måtte nekte vil bli stilt i et dårlig lys og kan hende bli anklaget for å bryte EU-traktaten – for eksempel artikkel 145 som befaler en omforent strategi til fremme av en tilpasningsdyktig arbeidsstyrke og et arbeidsmarked med omstillingsevne.

Innstillinga fra Rådet blir lagt til grunn for den siste forhandlingsrunden med EU-parlamentet.

Den østerrikske formannskapsperioden går nå mot slutten, før Romania overtar fra nyttår. Det vil altså være under rumensk ledelse at EU trolig vedtar opprettelsen av arbeidsbyrået i 2019. Østerrike har vært blant de landa som har forsøkt å begrense sosial dumping, mens arbeidere fra Romania ofte er gjenstand for grov utbytting som følge av EUs fri flyt-bestemmelser for tjenester, kabotasjeregler og midlertidig utstasjonering av arbeidskraft.

EU-domstolen lot seg ikke affisere at Østerrike har hatt formannsvervet det siste halvåret. Den bestemte for kort tid tilbake at en østerriksk forskrift mot sosial dumping er til hinder for fri tjenesteflyt og derfor må oppheves.

Les mer:

reLATERT

Se alle arrangementer

Standpunkt 1-2019

12. des. 2018

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om at debatten om EØS-avtalen har tatt en ny vending etter vedtaket i Fellesforbundets største avdeling, og kravet om ny EØS-utredning fra SV.

Spørsmål og svar om jernbanepakke IV

01. des. 2018

Finn raskt svar på det du lurer på når det gjelder jernbanepakke IV.

EØS-avtalen fremmer sosial dumping og øker klasseskillene

28. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Klasseskillene øker i Norge og resten av Europa. EØS-avtalen bidrar til denne negative utviklingen.

Skal ESA og EØS bestemme over norsk høyesterett?

21. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Tariffnemnda har gitt etter for ESA og fjerna retten til å få dekket reise, kost og losji (RKL) for utenlandske arbeidere som reiser fra sine hjemland.

Om å selge (seg) til EU

19. nov. 2018

Det er «fake news» at lover og tariffavtaler må svekkes for å få solgt varer til EU.

- EØS har gitt uventede virkninger

09. nov. 2018

- Det er helt opplagt at SFO kan bli skattelagt. Det finnes nærliggende private tilbud, SFO er ikke obligatorisk og det er høy egenbetaling. ESA har sagt at dette skal gå fri, men det tror jeg er fordi de sitter der nede i Brussel og ikke aner hvordan SFO drives, sier LOs tidligere sjeføkonom Stein Reegård.

Brussel kan få mer makt over arbeidslivet

08. nov. 2018

Regjeringa avviser at den nye arbeidsmyndigheten ELA vil få overnasjonal myndighet. Men hva skal man med et svært EU-byrå som ikke har myndighet?

Det skjer en nesten umerkelig invasjon - Jernbanepakke IV

07. nov. 2018

Det skjer en nesten umerkelig invasjon i Norge, en stille inntrengning i norsk lovverk som vil vare i all evighet - og det er en veldig lang tid. Hva mener jeg så med dette? Jo det er det at samferdselsdepartementet, i forbindelse med Jernbanepakke 4, foreslår en myndighetsoverdragelse (altså avståelse av suverenitet) til EU-organet ERA (European Union Agency for Railways). Dette vil være i strid med EØS-avtalen og Grunnloven fordi vi vil, for første gang i så fall, bli direkte underlagt EU.

Ap-Grande rasler med vetovåpenet

01. nov. 2018

- Det har vært et for stort fokus på fri flyt og for lite på virkninger for arbeidsfolk, fastslo Arild Grande på Nei til EUs konferanse i Kristiansund. Arbeiderpartipolitikeren varslet flere EØS-veto hvis det blir «nødvendig».

Deltidsfelle i Europa

27. okt. 2018

Bruken av deltid aukar i Europa, og det er svært langt fram til likeløn, fortalde forskar Agnieszka Piasna på Nei til EU si kvinnekonferane.

– Det er på tide med likeløn. Vi må aksjonere!

27. okt. 2018

– Endringa går for sakte. Om vi skal halde fram i same tempo som i dag vil det ta enda 30-40 år før vi har likeløn, sa Gülay Kutal frå SV på Nei til EU si kvinnekonferanse.

Skal EU bestemme over norsk jernbane?

26. okt. 2018

EUs jernbanepakke IV vil bety en ny bølge av konkurranseutsetting og privatisering av jernbanedrift i EU. Samtidig blir det fri etablering av jernbaneselskap på tvers av alle grenser, mens all drift og vedlikehold skal legges ut på anbud. Stortinget har ennå ikke vedtatt å ta jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, men regjeringa har allerede lagt ut de ni første strekningene på anbud.