Olje og energiminister Marte Mjøs Persen sier at vi ikke kan begrense eksporten over utenlandskablene fordi det er i strid ned våre internasjonale forpliktelser.
Hvilke internasjonale forpliktelser sier hun ikke noe om, men de fleste tar det for gitt at hun snakker om EØS-avtalen og tilslutningen til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER.
Tilslutning til ACER ble vedtatt med simpelt flertall fordi flertallet mente vedtaket innebar bare en lite inngripende suverenitetsavståelse. Ellers må det tre fjerdedels flertall til. Det er det Nei til EUs søksmål handler om. I dagens Storting er det ikke ¾ flertall for å slutte Norge til EUs energiunion og ACER.
Om vedtaket var så lite inngripende så kan vel en suveren stat som Norge gjøre det som må til for å få ned strømprisen?
Knapt noe land er mer avhengig av lav strømpris enn Norge. Norske husholdninger bruker dobbelt så mye strøm som en svensk husholdning og fire ganger så mye som en gjennomsnittlig husholdning i EU. Fordi vår oppvarming er bygd på strøm og vi bor i et kaldt land. Ikke minst har vi en nøkkelindustri bygd på lav strømpris.
Bostøtte og senket elavgift er vel og bra. Men alle ser at det ikke er tilstrekkelig. Det er strømprisen det må gjøres noe med.
At norsk strøm med en gjennomsnittlig kostnad på 10 øre/kWh selges for over ei krone er noe som en suveren stat avhengig av lav strømpris ikke kan godta.
Nå er det jo slik at selve EØS-avtalen også forbyr restriksjoner på eksport. Men her fins det en unntaksbestemmelse dersom viktige samfunnsmessige interesser er truet. Denne §112 ville være verdt å prøve. Men med vedtaket om å tilslutte seg ACER 22.3.2018 og oppfølginga av dette vedtaket ved å slutte seg til den såkalte CACM-forordninga 11.7.2021 så er dette handlingsrommet snevret inn. CACM og de andre tre forordninga som ble hastebehandlet rett før sommeren bestemmer i detalj hvordan strøm skal markedsrettes. En strømpris som gjør at folk fryser i sine hus og industrien får problemer er ikke en krise i disse forordningene. Her er definisjonen at krise er det bare dersom driftssikkerheten er truet. At strømmen ikke kommer fram. Her er høy strømpris ikke problemet, men selve løsningen.
For settes prisen nok opp så flyter strømmen etter markedets lover til der prisen er høyest og fortjenesten størst og forsyningskrisa er tilsynelatende løst. At strømmen ikke blir til varme fordi en ikke har råd til å slå på ovnene er ingen krise i EUs markedslovgivning.
Men mener fortsatt AP, Høyre, FRP, Venstre og MDG at vedtaket som fjerner verktøyet vi så sårt trenger nå var lite inngripende? Eller har de funnet et handlingsrom innenfor EUs energiunion for å få gjort noe med strømprisen? I EU ser vi at EUs verktøykasse ikke tillater medlemslandene å gjøre noe med strømprisen, bare med avgiften og sluttdato på fakturaen.
