Etter EUs definisjon har vi ingen strømkrise

Olje og energiminister Marte Mjøs Persen sier at vi ikke kan begrense eksporten over utenlandskablene fordi det er i strid ned våre internasjonale forpliktelser.

Hvilke internasjonale forpliktelser sier hun ikke noe om, men de fleste tar det for gitt at hun snakker om EØS-avtalen og tilslutningen til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER.

Tilslutning til ACER ble vedtatt med simpelt flertall fordi flertallet mente vedtaket innebar bare en lite inngripende suverenitetsavståelse. Ellers må det tre fjerdedels flertall til. Det er det Nei til EUs søksmål handler om. I dagens Storting er det ikke ¾ flertall for å slutte Norge til EUs energiunion og ACER.

Om vedtaket var så lite inngripende så kan vel en suveren stat som Norge gjøre det som må til for å få ned strømprisen? 

Knapt noe land er mer avhengig av lav strømpris enn Norge. Norske husholdninger bruker dobbelt så mye strøm som en svensk husholdning og fire ganger så mye som en gjennomsnittlig husholdning i EU. Fordi vår oppvarming er bygd på strøm og vi bor i et kaldt land. Ikke minst har vi en nøkkelindustri bygd på lav strømpris. 

Bostøtte og senket elavgift er vel og bra. Men alle ser at det ikke er tilstrekkelig. Det er strømprisen det må gjøres noe med.

At norsk strøm med en gjennomsnittlig kostnad på 10 øre/kWh selges for over ei krone er noe som en suveren stat avhengig av lav strømpris ikke kan godta. 

Nå er det jo slik at selve EØS-avtalen også forbyr restriksjoner på eksport. Men her fins det en unntaksbestemmelse dersom viktige samfunnsmessige interesser er truet. Denne §112 ville være verdt å prøve. Men med vedtaket om å tilslutte seg ACER 22.3.2018 og oppfølginga av dette vedtaket ved å slutte seg til den såkalte CACM-forordninga 11.7.2021 så er dette handlingsrommet snevret inn. CACM og de andre tre forordninga som ble hastebehandlet rett før sommeren bestemmer i detalj hvordan strøm skal markedsrettes.   En strømpris som gjør at folk fryser i sine hus og industrien får problemer er ikke en krise i disse forordningene. Her er definisjonen at krise er det bare dersom driftssikkerheten er truet. At strømmen ikke kommer fram.  Her er høy strømpris ikke problemet, men selve løsningen.

For settes prisen nok opp så flyter strømmen etter markedets lover til der prisen er høyest og fortjenesten størst og forsyningskrisa er tilsynelatende løst.  At strømmen ikke blir til varme fordi en ikke har råd til å slå på ovnene er ingen krise i EUs markedslovgivning.

Men mener fortsatt AP, Høyre, FRP, Venstre og MDG at vedtaket som fjerner verktøyet vi så sårt trenger nå var lite inngripende? Eller har de funnet et handlingsrom innenfor EUs energiunion for å få gjort noe med strømprisen? I EU ser vi at EUs verktøykasse ikke tillater medlemslandene å gjøre noe med strømprisen, bare med avgiften og sluttdato på fakturaen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.