Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld prosederer i ACER-saken for Høyesterett 13. januar 2021.

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Høyesterett startet i dag behandlingen av ACER-saken, og det var Nei til EUs advokater som åpnet med sin prosedyre. Staten har nedlagt påstand om at saken avvises, og det Høyesterett skal ta stilling til er om søksmålet kan prøves for domstolene, men for å vurdere dette vil retten få en bredere fremstilling av saken.

Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld pekte innledningsvis på at forholdet til et EU er et av de store politiske tvistetema i det norske samfunnet, som understreker betydningen av saken. Kjernen i saken er om innføringen av EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen, med tilknytningen til energibyrået ACER, er en suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven. Nei til EU mener Stortingets vedtak er brudd på Grunnloven fordi man ikke fulgte § 115 som krever tre fjerdedelers flertall.

MarkeringHR1
Nei til EU markerte åpningen av rettssaken ved å sende EUs energipakke i retur. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

EØS-avtalen har skapt en ny situasjon

Brygfjeld trakk også frem at EØS-avtalens dynamikk har skapt en ny situasjon som understreker behovet for adgang til rettslig prøving:

– Behovet for lovgivning springer tradisjonelt ut av erkjente nasjonale samfunnsmessige behov der form og innhold av slik lovgivning er gjenstand for nasjonal utredning i flere faser, gjennom NOU, høring og proposisjon før vedtakelse. Lovgivning fra EU innføres i EØS-avtalen uten tilsvarende prosess, redegjorde Brygfjeld for retten.

EUs «byråfisering» utfordrer suvereniteten

Bakgrunnen for saken er altså innføringen i EØS og norsk rett av EUs tredje energimarkedspakke der energibyrået ACER har en sentral rolle. ACER kan blant annet treffe vedtak i saker om grensekryssende infrastruktur der de nasjonale myndighetene ikke blir enige. ACERs avgjørelser går formelt via EØS-tilsynet ESA og effektueres i Norge av Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

I prosedyren fastslo Brygfjeld at ACER vil kunne få betydelig innflytelse på den norske energisektoren. Utover å gjennomgå de sentrale bestemmelsene om dette i Energipakke 3, pekte Brygfjeld også på utviklingen av byråer innenfor EUs forvaltningssystem.

– Dette er byråer som opptrer som forvaltningsorganer med overnasjonal myndighet til å treffe selvstendige avgjørelser på saklig avgrensede områder og som binder medlemsstatene. Denne «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet ettersom forvaltningen av EØS-regelverk har forutsatt nasjonal forvaltning basert på enighet mellom avtalens parter, og med overvåking og domstol som mekanismer for å løse anførte brudd på avtalen, prosederte Brygfjeld.

Denne byråutviklingen er også omtalt i jusprofessor Hans Petter Gravers betenkning om ACER-saken.

HRMøtesalen
Av smittevernhensyn gjennomføres rettssaken som et fjernmøte, men bl.a. Nei til EU-leder Roy Pedersen og generalsekretær Thomas Haug følger saken fra Møtesalen i Høyesterett. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

Demokrati og likhet for loven

Nei til EU-leder Roy Pedersen følger saken i Høyesterett:

– Det er en styrke for demokratiet dersom Nei til EU som en bred folkelig organisasjon får prøvd saken i domstolene, slik det er praksis i mange andre land. Å avvise søksmålet slik Staten vil er å innsnevre de demokratiske rettighetene, sier Pedersen.   

I prosedyren trakk advokat Brygfjeld frem hensynet til likhet for loven:

– Lovgivning skal ha den status at den danner like forpliktende rammer for det offentliges myndighetsutøvelse, som for det sivilrettslige forholdet mellom samfunnets medlemmer. Respekten for at loven gjelder og tilliten til at den er lik for alle representerer selve grunnsteinen for rettsstaten og er avgjørende for rettssikkerhet, men ikke minst for opplevelsen av rettssikkerhet. For vårt formål, dvs. for denne sak, anføres det at domstolene bør og skal vurdere om myndighetsutøvelse skjer innenfor det som våre rettslige rammer, herunder Grunnloven, fastsetter.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld prosederer i ACER-saken for Høyesterett 13. januar 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

Sjølstyre kommer ikke alltid gratis

19. okt. 2021

Hva om det nå likevel kan komme til å koste Norge noe i kroner og øre å forlate EØS?

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

14. okt. 2021

Ap/Sp-regjeringa vil styre på grunnlag av EØS-avtalen og sier nei til norsk EU medlemskap de neste fire åra. Klar tale og ingen overraskelse. Men hva med de andre aktuelle sakene som kolliderer med EU, EØS-avtalen og EØS-politiet ESA?

Samfunnsdebatten om EØS 

14. okt. 2021

Må vi ha en EØS-avtale for å få solgt varene våre til EU? 

Mytene om fiskeeksport uten EØS-avtalen

12. okt. 2021

To seiglivede myter om norsk fiskeeksport gjentas av NHO og Sjømat-Norge i media så jamt og trutt at de fleste tror de er sanne.

Vett 3 2021: Alternativer til EØS-avtalen

11. okt. 2021

Hvordan kan en jevnbyrdig handelsavtale med EU se ut?

Går vi mot en strømkrise i vinter?

11. okt. 2021

Det kan se sånn ut, ut fra fyllingsgraden i vannmagasinene våre. Strømprisen har vært høy i hele sommer. I juni, juli og august ble det produsert 31 terrawattimer, 20% av denne produksjonen ble eksportert, ifølge SSB. For knapt en uke siden ble kabelen North Sea Link til Storbritannia åpnet. Den går ikke for fullt ennå, men med den og den nye kabelen til Tyskland, kan det eksporteres 20% av den totale kraftproduksjonen fra Sør-Norge.

Kampen fortsetter

10. okt. 2021

SV er ute av regjeringsforhandlingene. Det var ikke uventet. Fortsatt domineres Ap og Sp av for mye "sentrumspolitikk", og for lite grasrot, fagbevegelse og "Lundteigen"-tenkning. Ei mindretallsregjering Ap/Sp måtte derfor bli løsningen. Det ryktes at Ap nok en gang får gjennomslag for at EØS-avtalen skal ligge fast i kommende stortingsperiode. Det er heller ikke uventet. EØS er jo et av Jonas Gahr Støre sine livsverk.

Annerledeslandet?

08. okt. 2021

Det politiske styrkeforholdet i EU-spørsmål er endret, selv om Ap er større enn Sp og SV til sammen. Rødt utenfor regjering bekrefter økt motstand mot EU-medlemskap og EØS. 

På bar bakke uten EØS?

07. okt. 2021

Norge har allerede en handelsavtale som uten EØS-avtalen gir tollfrihet for industrivarene, og laksetollen vil være uforandret.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

07. okt. 2021

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Rutetabell for ei ny regjering

06. okt. 2021

Tog-Norge venter i spenning på at ei ny regjering sender EUs jernbanepakke i retur. Nei til EU har rutetabellen klar, i tilfelle Arbeiderpartiet eller Senterpartiet er usikre på hvilket spor de skal velge.

Standpunkt 3-2021

06. okt. 2021

I dette nummeret kan du lese om hva de nye stortingsrepresentantene mener om EU og EØS, samt Nei til EUs krav til en ny regjering. Det nye Stortinget har tydelig flertall mot EU-medlemskap og en betydelig økning i antallet EØS-motstandere.