Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld prosederer i ACER-saken for Høyesterett 13. januar 2021.

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Høyesterett startet i dag behandlingen av ACER-saken, og det var Nei til EUs advokater som åpnet med sin prosedyre. Staten har nedlagt påstand om at saken avvises, og det Høyesterett skal ta stilling til er om søksmålet kan prøves for domstolene, men for å vurdere dette vil retten få en bredere fremstilling av saken.

Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld pekte innledningsvis på at forholdet til et EU er et av de store politiske tvistetema i det norske samfunnet, som understreker betydningen av saken. Kjernen i saken er om innføringen av EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen, med tilknytningen til energibyrået ACER, er en suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven. Nei til EU mener Stortingets vedtak er brudd på Grunnloven fordi man ikke fulgte § 115 som krever tre fjerdedelers flertall.

MarkeringHR1
Nei til EU markerte åpningen av rettssaken ved å sende EUs energipakke i retur. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

EØS-avtalen har skapt en ny situasjon

Brygfjeld trakk også frem at EØS-avtalens dynamikk har skapt en ny situasjon som understreker behovet for adgang til rettslig prøving:

– Behovet for lovgivning springer tradisjonelt ut av erkjente nasjonale samfunnsmessige behov der form og innhold av slik lovgivning er gjenstand for nasjonal utredning i flere faser, gjennom NOU, høring og proposisjon før vedtakelse. Lovgivning fra EU innføres i EØS-avtalen uten tilsvarende prosess, redegjorde Brygfjeld for retten.

EUs «byråfisering» utfordrer suvereniteten

Bakgrunnen for saken er altså innføringen i EØS og norsk rett av EUs tredje energimarkedspakke der energibyrået ACER har en sentral rolle. ACER kan blant annet treffe vedtak i saker om grensekryssende infrastruktur der de nasjonale myndighetene ikke blir enige. ACERs avgjørelser går formelt via EØS-tilsynet ESA og effektueres i Norge av Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

I prosedyren fastslo Brygfjeld at ACER vil kunne få betydelig innflytelse på den norske energisektoren. Utover å gjennomgå de sentrale bestemmelsene om dette i Energipakke 3, pekte Brygfjeld også på utviklingen av byråer innenfor EUs forvaltningssystem.

– Dette er byråer som opptrer som forvaltningsorganer med overnasjonal myndighet til å treffe selvstendige avgjørelser på saklig avgrensede områder og som binder medlemsstatene. Denne «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet ettersom forvaltningen av EØS-regelverk har forutsatt nasjonal forvaltning basert på enighet mellom avtalens parter, og med overvåking og domstol som mekanismer for å løse anførte brudd på avtalen, prosederte Brygfjeld.

Denne byråutviklingen er også omtalt i jusprofessor Hans Petter Gravers betenkning om ACER-saken.

HRMøtesalen
Av smittevernhensyn gjennomføres rettssaken som et fjernmøte, men bl.a. Nei til EU-leder Roy Pedersen og generalsekretær Thomas Haug følger saken fra Møtesalen i Høyesterett. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

Demokrati og likhet for loven

Nei til EU-leder Roy Pedersen følger saken i Høyesterett:

– Det er en styrke for demokratiet dersom Nei til EU som en bred folkelig organisasjon får prøvd saken i domstolene, slik det er praksis i mange andre land. Å avvise søksmålet slik Staten vil er å innsnevre de demokratiske rettighetene, sier Pedersen.   

I prosedyren trakk advokat Brygfjeld frem hensynet til likhet for loven:

– Lovgivning skal ha den status at den danner like forpliktende rammer for det offentliges myndighetsutøvelse, som for det sivilrettslige forholdet mellom samfunnets medlemmer. Respekten for at loven gjelder og tilliten til at den er lik for alle representerer selve grunnsteinen for rettsstaten og er avgjørende for rettssikkerhet, men ikke minst for opplevelsen av rettssikkerhet. For vårt formål, dvs. for denne sak, anføres det at domstolene bør og skal vurdere om myndighetsutøvelse skjer innenfor det som våre rettslige rammer, herunder Grunnloven, fastsetter.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld prosederer i ACER-saken for Høyesterett 13. januar 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

Strømprisen øker med flere kabellengder

13. juli 2021

Det beste beviset på at det er utenlandskablene som presser prisene i været er at strømprisene varierer voldsomt mellom landsdelene.

EU-krav kan påføre norsk industri milliardtap

12. juli 2021

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene.  

ESA mener RME må få mer makt i Norge

07. juli 2021

EØS-tilsynet mener RME skal overvåke mer enn det som framgår av norsk lov og stiller spørsmål ved om Reguleringsmyndigheten oppfyller kravet om fullstendig uavhengighet fra norske myndigheter.

Faktisk.no og utenlandskablene

06. juli 2021

Faktasjekkerne overser at ACERs forlengede arm i Norge, Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), skal overvåke at Norge følger EUs nettplan. Og den fordrer flere nye utenlandsforbindelser.

3 grunner til trygge arbeidsplasser uten EØS

05. juli 2021

De aller fleste land handler med EU uten en EØS-avtale.

Energipolitisk kodespråk

05. juli 2021

Nettkoder bestemmer hvordan strømmen skal flyte, kraftbørser styres og strømpris bestemmes. EU-språket må avkodes.

Vilje til veto

05. juli 2021

Kommer det ikke et EØS-veto i neste stortingsperiode, skal jeg bresere slipset til Jonas Gahr Støre.

Grunnløs brexit-fobi

01. juli 2021

Nei til EU svarer Norsk Industri (NHO), som advarer mot at Norge trekker positive lærdommer av brexit og inngår et jevnbyrdig handelsforhold med EU.

Nei til EU krever en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen 

01. juli 2021

Mer kunnskap om alternativene til EØS-avtalen kan gi en bedre opplyst debatt om Norges forhold til EU. De som avviser kravet, må forklare hvorfor de sier nei til mer kunnskap. 

EØS-loven må skrives om

30. juni 2021

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slår fast at rettigheter etter EØS-avtalen ikke skal ha automatisk forrang. Da må kravet være at den norske EØS-loven tilpasses deretter.

Rådebank for transportbransjen 

30. juni 2021

EU-direktiver om transport blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. De overstyrer samferdselspolitikken vår på veien, i sporet, til sjøs og i lufta. 

Når EU styrer strømprisen

30. juni 2021

Norge har en stor kraftforedlende industri som er nøkkelbedrifter i lokalsamfunn over det ganske land, der det eksporteres for over 100 milliarder i året.