Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld prosederer i ACER-saken for Høyesterett 13. januar 2021.

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Høyesterett startet i dag behandlingen av ACER-saken, og det var Nei til EUs advokater som åpnet med sin prosedyre. Staten har nedlagt påstand om at saken avvises, og det Høyesterett skal ta stilling til er om søksmålet kan prøves for domstolene, men for å vurdere dette vil retten få en bredere fremstilling av saken.

Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld pekte innledningsvis på at forholdet til et EU er et av de store politiske tvistetema i det norske samfunnet, som understreker betydningen av saken. Kjernen i saken er om innføringen av EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen, med tilknytningen til energibyrået ACER, er en suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven. Nei til EU mener Stortingets vedtak er brudd på Grunnloven fordi man ikke fulgte § 115 som krever tre fjerdedelers flertall.

MarkeringHR1
Nei til EU markerte åpningen av rettssaken ved å sende EUs energipakke i retur. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

EØS-avtalen har skapt en ny situasjon

Brygfjeld trakk også frem at EØS-avtalens dynamikk har skapt en ny situasjon som understreker behovet for adgang til rettslig prøving:

– Behovet for lovgivning springer tradisjonelt ut av erkjente nasjonale samfunnsmessige behov der form og innhold av slik lovgivning er gjenstand for nasjonal utredning i flere faser, gjennom NOU, høring og proposisjon før vedtakelse. Lovgivning fra EU innføres i EØS-avtalen uten tilsvarende prosess, redegjorde Brygfjeld for retten.

EUs «byråfisering» utfordrer suvereniteten

Bakgrunnen for saken er altså innføringen i EØS og norsk rett av EUs tredje energimarkedspakke der energibyrået ACER har en sentral rolle. ACER kan blant annet treffe vedtak i saker om grensekryssende infrastruktur der de nasjonale myndighetene ikke blir enige. ACERs avgjørelser går formelt via EØS-tilsynet ESA og effektueres i Norge av Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

I prosedyren fastslo Brygfjeld at ACER vil kunne få betydelig innflytelse på den norske energisektoren. Utover å gjennomgå de sentrale bestemmelsene om dette i Energipakke 3, pekte Brygfjeld også på utviklingen av byråer innenfor EUs forvaltningssystem.

– Dette er byråer som opptrer som forvaltningsorganer med overnasjonal myndighet til å treffe selvstendige avgjørelser på saklig avgrensede områder og som binder medlemsstatene. Denne «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet ettersom forvaltningen av EØS-regelverk har forutsatt nasjonal forvaltning basert på enighet mellom avtalens parter, og med overvåking og domstol som mekanismer for å løse anførte brudd på avtalen, prosederte Brygfjeld.

Denne byråutviklingen er også omtalt i jusprofessor Hans Petter Gravers betenkning om ACER-saken.

HRMøtesalen
Av smittevernhensyn gjennomføres rettssaken som et fjernmøte, men bl.a. Nei til EU-leder Roy Pedersen og generalsekretær Thomas Haug følger saken fra Møtesalen i Høyesterett. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

Demokrati og likhet for loven

Nei til EU-leder Roy Pedersen følger saken i Høyesterett:

– Det er en styrke for demokratiet dersom Nei til EU som en bred folkelig organisasjon får prøvd saken i domstolene, slik det er praksis i mange andre land. Å avvise søksmålet slik Staten vil er å innsnevre de demokratiske rettighetene, sier Pedersen.   

I prosedyren trakk advokat Brygfjeld frem hensynet til likhet for loven:

– Lovgivning skal ha den status at den danner like forpliktende rammer for det offentliges myndighetsutøvelse, som for det sivilrettslige forholdet mellom samfunnets medlemmer. Respekten for at loven gjelder og tilliten til at den er lik for alle representerer selve grunnsteinen for rettsstaten og er avgjørende for rettssikkerhet, men ikke minst for opplevelsen av rettssikkerhet. For vårt formål, dvs. for denne sak, anføres det at domstolene bør og skal vurdere om myndighetsutøvelse skjer innenfor det som våre rettslige rammer, herunder Grunnloven, fastsetter.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld prosederer i ACER-saken for Høyesterett 13. januar 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

ACER-søksmålet starter i Høyesterett på onsdag 

12. jan. 2021

Høyesterett starter onsdag 13. januar kl. 09 behandlingen av om Nei til EUs ACER-søksmål kan prøves for domstolene.