Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld prosederer i ACER-saken for Høyesterett 13. januar 2021.

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Høyesterett startet i dag behandlingen av ACER-saken, og det var Nei til EUs advokater som åpnet med sin prosedyre. Staten har nedlagt påstand om at saken avvises, og det Høyesterett skal ta stilling til er om søksmålet kan prøves for domstolene, men for å vurdere dette vil retten få en bredere fremstilling av saken.

Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld pekte innledningsvis på at forholdet til et EU er et av de store politiske tvistetema i det norske samfunnet, som understreker betydningen av saken. Kjernen i saken er om innføringen av EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen, med tilknytningen til energibyrået ACER, er en suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven. Nei til EU mener Stortingets vedtak er brudd på Grunnloven fordi man ikke fulgte § 115 som krever tre fjerdedelers flertall.

MarkeringHR1
Nei til EU markerte åpningen av rettssaken ved å sende EUs energipakke i retur. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

EØS-avtalen har skapt en ny situasjon

Brygfjeld trakk også frem at EØS-avtalens dynamikk har skapt en ny situasjon som understreker behovet for adgang til rettslig prøving:

– Behovet for lovgivning springer tradisjonelt ut av erkjente nasjonale samfunnsmessige behov der form og innhold av slik lovgivning er gjenstand for nasjonal utredning i flere faser, gjennom NOU, høring og proposisjon før vedtakelse. Lovgivning fra EU innføres i EØS-avtalen uten tilsvarende prosess, redegjorde Brygfjeld for retten.

EUs «byråfisering» utfordrer suvereniteten

Bakgrunnen for saken er altså innføringen i EØS og norsk rett av EUs tredje energimarkedspakke der energibyrået ACER har en sentral rolle. ACER kan blant annet treffe vedtak i saker om grensekryssende infrastruktur der de nasjonale myndighetene ikke blir enige. ACERs avgjørelser går formelt via EØS-tilsynet ESA og effektueres i Norge av Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

I prosedyren fastslo Brygfjeld at ACER vil kunne få betydelig innflytelse på den norske energisektoren. Utover å gjennomgå de sentrale bestemmelsene om dette i Energipakke 3, pekte Brygfjeld også på utviklingen av byråer innenfor EUs forvaltningssystem.

– Dette er byråer som opptrer som forvaltningsorganer med overnasjonal myndighet til å treffe selvstendige avgjørelser på saklig avgrensede områder og som binder medlemsstatene. Denne «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet ettersom forvaltningen av EØS-regelverk har forutsatt nasjonal forvaltning basert på enighet mellom avtalens parter, og med overvåking og domstol som mekanismer for å løse anførte brudd på avtalen, prosederte Brygfjeld.

Denne byråutviklingen er også omtalt i jusprofessor Hans Petter Gravers betenkning om ACER-saken.

HRMøtesalen
Av smittevernhensyn gjennomføres rettssaken som et fjernmøte, men bl.a. Nei til EU-leder Roy Pedersen og generalsekretær Thomas Haug følger saken fra Møtesalen i Høyesterett. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

Demokrati og likhet for loven

Nei til EU-leder Roy Pedersen følger saken i Høyesterett:

– Det er en styrke for demokratiet dersom Nei til EU som en bred folkelig organisasjon får prøvd saken i domstolene, slik det er praksis i mange andre land. Å avvise søksmålet slik Staten vil er å innsnevre de demokratiske rettighetene, sier Pedersen.   

I prosedyren trakk advokat Brygfjeld frem hensynet til likhet for loven:

– Lovgivning skal ha den status at den danner like forpliktende rammer for det offentliges myndighetsutøvelse, som for det sivilrettslige forholdet mellom samfunnets medlemmer. Respekten for at loven gjelder og tilliten til at den er lik for alle representerer selve grunnsteinen for rettsstaten og er avgjørende for rettssikkerhet, men ikke minst for opplevelsen av rettssikkerhet. For vårt formål, dvs. for denne sak, anføres det at domstolene bør og skal vurdere om myndighetsutøvelse skjer innenfor det som våre rettslige rammer, herunder Grunnloven, fastsetter.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld prosederer i ACER-saken for Høyesterett 13. januar 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

Om å flytte gjerder

12. april 2021

Refleksjoner etter Høyesteretts dom om nasjonal myndighetsavståelse.

Høyesterett stiller seg bak en høyst usikker forståelse av EUs jernbanepakke

09. april 2021

Høyesterett legger den utøvende makts vurdering til grunn om EUs fjerde jernbanepakke.

Miljø og migrasjon i Europa

06. april 2021

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Tåken har klarnet i kanalen

29. mars 2021

Tre lærdommer fra britenes tre måneder utenfor EUs indre marked.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

Taxinæring på felgen

23. mars 2021

Den nye EU-tilpassede Yrkestransportloven har punktert drosjenæringa slik vi kjenner den.

Høgsteretts vedtak om ACER — eit vendepunkt i EØS-striden

22. mars 2021

Høgsterett har vedtatt at Nei til EU har høve til å føra sak mot regjeringa for brot på Grunnloven. Stortinget følgde ikkje Grunnlovens § 115 då dei vedtok EUs energipakke 3 og la Norge under EUs energibyrå ACER.

Råtne sviller under jernbanesporet

19. mars 2021

Striden rundt EUs fjerde jernbanepakke bør bli en valgkampsak, uansett hva Høyesterett konkluderer med i sin vurdering av behandlingsmåten i Stortinget.

EØS-guiden

17. mars 2021

EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

Fortsatt kabotasje med EUs mobilitetspakker

16. mars 2021

Situasjonen for vogntog er ille med sosial dumping og svekket trafikksikkerhet. I turbussbransjen er den håpløs. Hvordan virker EUs nye mobilitetspakker i denne virkeligheten?

Luftig boikott kan få hard landing

12. mars 2021

Som et EØS-registrert selskap kan Wizz Air fritt etablere seg i Norge. Det er ikke krav om en fast mannskapsbase i Norge, heller ikke for å føre priskrig på norske innenlandske flyruter. Men det kan finnes en nødutgang for å sikre arbeidsvilkårene i lufta.

Hydros salg av valseverk og EØS-avtalen.

10. mars 2021

EØS-avtalen hindrer ikke bruk av eiermakt. Departementet kan når som helst stanse salget.