Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.
NEI TIL EUs HØRINGSINNSPILL VEDRØRENDE LOV OM MINERALVIRKSOMHET OG FORVALTNING AV MINERALRESSURSER (MINERALLOVEN)
Til Næringskomiteen, 25. april 2025
Nei til EU viser til proposisjon 71 L (2024–2025) vedrørende ny minerallov og næringskomiteens invitasjon til høring i saken. Nei til EU har følgende innspill:
- Regjeringen må rydde opp i dobbeltkommunikasjon om EU-forordningen om kritiske råvarer (CRMA). Nei til EU mener forordningen må avvises i EØS.
- Mineralloven må i større grad sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.
- Bestemmelser for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser bør inntas i loven og ikke kun fastsettes i senere forskrift.
EU-FORORDNINGEN OM KRITISKE RÅVARER
Prop. 71 L (2024–2025) viser flere steder til EUs forordning om kritiske råvarer (CRMA, (EU) 2024/1252). Både i punkt 2.2.2 EU-rett og 17.1.2 Internasjonal rett står det at forordningen er «til vurdering» i Norge og EØS EFTA-landene om den skal innlemmes i EØS-avtalen. Samme dag som proposisjonen ble fremlagt, 28. mars, kom det imidlertid en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet med overskriften «Regjeringen vil innlemme EUs regelverk for kritiske råvarer i EØS-avtalen». Enten er det som står i proposisjonen feil, og regjeringen har gitt Stortinget uriktige opplysninger, eller så er pressemeldingen feilaktig.
Regjeringen må avklare hva som er status for CRMA i EØS, og hvilke konsekvenser forordningens bestemmelser har for mineralloven.
Nei til EU vil påpeke at CRMA er utformet etter EUs behov for mineralressurser, og ikke ut fra norske sikkerhetsinteresser, næringsutvikling og balanseringen av økonomiske interesser i forhold til naturhensyn og andre lokale forhold.
CRMA pålegger medlemslandene å utarbeide nasjonale programmer for leting etter forekomster som kan utvinnes. Videre skal det lages en liste over strategiske prosjekter både i EU og i tredjeland. Når et prosjekt blir klassifisert som strategisk av EU, vil det legge et press på nasjonale myndigheter om å godta gjennomføring.
Forordningen fastsetter dessuten tidsfrister for behandlingen av strategiske prosjekter. Tillatelsesprosesser som gjelder utvinning skal ikke ta mer enn 27 måneder. Prosjekter som bare gjelder prosessering eller materialgjenvinning har en behandlingstid på maksimalt 15 måneder.
Nei til EU mener tidsfristene i CRMA vil innebære en uforsvarlig saksbehandling, der samfunnsmessige konsekvenser og berørte interesser ikke blir godt nok belyst. CRMA svekker hensynet til natur og miljø, urfolks rettigheter, andre næringer og lokaldemokratiet. Nei til EU mener derfor at handlingsrommet i EØS-avtalen må tas i bruk ved at forordningen avvises (vetoretten).
Den foreslåtte mineralloven skal gjøre søknadsprosessene mer effektive, og innfører en samordningsplikt for de ulike saksbehandlingssporene på mineralfeltet. Nei til EU vil påpeke at dette medfører en risiko for mangelfull saksbehandling, der blant annet naturinteresser og andre næringer kan bli skadelidende.
NASJONAL KONTROLL OVER MINERALRESSURSENE
Nei til EU mener mineralloven må inneholde bestemmelser som i større grad sikrer nasjonal kontroll over mineralressursene. Én slik bestemmelse kunne være etableringen av et statlig mineralselskap som ivaretar kontroll over strategisk viktige ressurser og gir verdiskapning for fellesskapet. Det er dessuten viktig at loven har bestemmelser som sikrer at utnyttelsen av ressursene inngår i en nasjonal næringspolitikk som utvikler lokalt næringsliv, arbeidsplasser og kompetanse.
NASJONALE SIKKERHETSINTERESSER BØR IVARETAS I LOVEN
Det konstateres med rette i proposisjonen at «mineraler har en økende strategisk og geopolitisk betydning…» (side 12). Departementet foreslår å lovfeste kompetanse til å gi en forskrift om nasjonal sikkerhet knyttet til mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser.
Nei til EU mener nasjonale sikkerhetsinteresser er et så viktig hensyn at det bør inntas bestemmelser om dette i loven. Det er blant annet viktig med bestemmelser som forhindrer at uønskede aktører kan etablere seg med mineralvirksomhet i Norge. Forskriftshjemmelen kan være et tillegg for å utdype regelverket.
Stort bilde i toppen: Foto: Dominik Vanyi fra Unsplash (Fri bruk under Unsplash-lisens)
