EU-parlament uten innflytelse?

Er EU-parlamentet en åpen arena for politisk interessekamp? EU-traktatene setter markante rammer for politikken.

Valget til EU-parlamentet denne uken tegnes ofte som en kamp mellom sosialdemokratenes toppkandidat Frans Timmermans og høyresidens Manfred Weber. Det er mer treffende å se det som en fullskala meningsmåling om EUs utvikling og misnøye med EU, enn et valg som endrer politikken i særlig grad

Storkoalisjonen som vedtar

Sosialdemokratiske S&D og høyre-sentrumsgruppen EPP har tradisjonelt utgjort en storkoalisjon som banker gjennom de fleste vedtakene i EU-parlamentet. I inneværende periode har de et flertall på 34 representanter, og de to partigruppene har stått sammen om tre firedeler av lovene EU-parlamentet har vedtatt. Der de har skilt lag er blant annet klimapolitikk, der S&D vil ha mer ambisiøse og bindende mål, og arbeidsliv, der EPP har avvist forsøk på å styrke den kollektive forhandlingsretten. For første gang ligger partigruppene nå an til å miste flertallet, målingene tyder på at de i sum vil miste nærmere hundre plasser.

Det betyr at man ikke lytter til kritikken fra store velgergrupper

Sannsynligvis vil de to partigruppene søke et samarbeid med liberaldemokratene ALDE og Macrons En Marche – som er i allianse – ledet av den glødende EU-føderalisten Guy Verhofstadt. Dette vil utgjøre en ny flertallskoalisjon. Det vil være flere partier og interessenter involvert i flertallet, og mer hestehandling, men retningen vil trolig ligge fast. Det betyr at man ikke lytter til kritikken fra store velgergrupper, slik at motsetningene og misnøyen vil bestå – og kanskje spisse seg videre til.

Fremgang for EU-kritiske partier

EU-kritiske partier ligger an til betydelig fremgang i valget. I fem land blir EU-kritiske partier trolig størst: Storbritannia, Ungarn, Polen, Italia og EU egen hjemmebane Belgia. EU-kritiske partier til høyre og til venstre blir også svært store i Slovakia, Sverige, Finland, Frankrike og Hellas. I sum kan de bli rundt 250 representanter, langt flere enn EPP som er den største partigruppen. En stor gruppe britiske EU-motstandere er også en x-faktor i EU-parlamentet. Likevel er dette ikke tilstrekkelig til verken å gjøre eller blokkere vedtak uten allianser med andre. Vedtak i parlamentet fattes normalt med simpelt flertall.

Traktatene setter kursen uansett

Det er uansett grunn til å sette spørsmålstegn ved et bilde av EU-parlamentet som en åpen arena for politisk interessekamp. EUs traktater setter markante rammer for unionens politikk. Det indre marked og de fire friheter har forrang. EU-parlamentet har for eksempel tidligere vedtatt en såkalt sosial protokoll, men den er sterkt begrenset av den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft som er overordnet. Traktatene setter også rammer i den økonomiske politikken, på justis og forsvar og en rekke andre områder. Dette er noe EU-parlamentet uavhengig av flertallskonstellasjoner ikke kan endre på.

Rådet betyr mer enn parlamentet

Hvor lite EU-parlamentsvalget kan bety når det kommer til stykket, ser vi i tautrekkingen om kommisjonspresident og andre ledende posisjoner. Frans Timmermans og Manfred Weber fremstiller seg selv som kandidatene til å bli EU-kommisjonens president, den mektigste posisjonen i EU-systemet, men uavhengig av flertallet i EU-parlamentet kan det godt hende at kommisjonspresidenten ikke blir noen av disse to toppkandidatene. EU-landene er uenige om både hvem og hvordan kommisjonspresidenten skal utpekes.

Erfaring tilsier at EUs ministerråd er en mer effektiv arena enn EU-parlamentet for å påvirke beslutningene i EU

Erfaring tilsier at EUs ministerråd er en mer effektiv arena enn EU-parlamentet for å påvirke beslutningene i EU, selv om også rådets politikk er begrenset av EU-traktatene. Som tenketanken Open Europe påpeker i et ferskt analysenotat om valget: Nasjonale valg som bestemmer regjeringene i medlemslandene – og dermed sammensetningen i rådet – har større innflytelse på retningen i EU enn EU-parlamentsvalget.

EU-kommisjonen dytter på for økt overnasjonalitet

Hovedregelen i EU er at vedtak i rådet gjøres med kvalifisert flertall. Så er det enkelte områder som krever enstemmighet, det vil si at hvert land har vetorett. På løpende bånd har EU-kommisjonen foreslått å fjerne krav om enstemmighet på deler av utenriks- og sikkerhetspolitikken, skattelegging, energi samt arbeidsliv- og sosialpolitikk. EUs energikommissær Miguel Arias Cañete har kalt kravet om enstemmighet for «fullstendig utdatert». Dette skal gjøres uten traktatendring. Ifølge Lisboatraktaten kan nemlig endringer i beslutningsmåten vedtas med enstemmighet blant statslederne samt godkjenning fra de nasjonale parlamentene og EU-parlamentet (de såkalte passerellebestemmelsene).

Disse fire forslagene går rett inn i kjernen av striden om EU som en stadig mer overnasjonal union, slik dagens traktater foreskriver. En undersøkelse gjort for EU-parlamentet viste nylig at 50 prosent av EUs borgere mener EU utvikler seg i feil retning, bare 28 prosent støtter dagens kurs.

Det er ikke sannsynlig, men vi kan tenke oss et scenario der EU-parlamentsvalget får betydning for EU-kommisjonens forslag om å utvide områdene for flertallsvedtak. Kanskje vil et skadeskutt S&D (altså sosialdemokratene) ønske å markere seg ved å blokkere EU-kommisjonens forslag om å fjerne vetoretten på skattelegging? Sammen med de EU-kritiske grupperingen vil det være flertall for å stemme ned kommisjonens forslag, som må godkjennes også av EU-parlamentet. Det er likevel mer trolig at en del av EU-kommisjonens forslag vil havarere i rådet, der alle medlemslandene må stemme ja for å si fra seg restene av vetorett.

reLATERT

Se alle arrangementer

Maastricht-traktaten har skylda for EU-motstanden i Italia

13. aug. 2019

– Det skjedde noe i Italia etter at EU vedtok Maastricht-avtalen i 1991, sa professor emeritus Steinar Stjernø fra OsloMet når han besøkte Nei til EUs styre 9. august.

Mye mer ACER

13. juli 2019

Sommerens skumleste oppfølger er EUs Energipakke 4.

Nye oppgaver for ACER

28. juni 2019

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene.

Strømmen styres av EU

25. juni 2019

Det reviderte elektrisitetsdirektivet, som er del av EUs nye energipakke 4, fjerner all tvil: strømmen styres av EU.

En sosial pilar i EU?

19. juni 2019

Halvannet år er gått siden EU lanserte den europeiske pilaren for sosiale rettigheter på toppmøtet i Gøteborg. Har forventningene blitt innfridd? Eller kommer det sosiale spørsmålet til å forbli en verkebyll for unionen, seks tiår etter at det første gang ble satt på dagsorden?

Mellem tar seg friheter

13. juni 2019

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.

EU-valg i Norge og EU

31. mai 2019

EU-valget sist helg ga et EU-parlament med sterkere polarisering og fragmentering, men først og fremst en større usikkerhet om veien videre for EU.

Strasbourg stempelstasjon

29. mai 2019

Det nye EU-parlamentet vil ikke bremse integrasjonen. Det bærer bud om mer konflikt i unionen.

Det markedsliberale overtaket i EU og EØS

29. mai 2019

Da europeiske sosialdemokrater gjorde EU-traktater til de herskende tankene.

Svenskene vil heller ha nordisk forbund enn EU

29. mai 2019

Et flertall av svenskene foretrekker et nordisk forbund fremfor EU-medlemskapet, viser en ny undersøkelse.

Etter valget: Et sterkt splittet EU-parlament

27. mai 2019

– The Brexit Party er det største enkeltpartiet i det nyvalgte EU-parlamentet.

Ungdom mot EU hjelper danske Folkebevægelsen mod EU

23. mai 2019

Fem unge norske EU-motstandere har tatt veien til Danmark for å føre kampanje for Folkebevægelsen mod EU.