EU-parlament uten innflytelse?

Er EU-parlamentet en åpen arena for politisk interessekamp? EU-traktatene setter markante rammer for politikken.

Valget til EU-parlamentet denne uken tegnes ofte som en kamp mellom sosialdemokratenes toppkandidat Frans Timmermans og høyresidens Manfred Weber. Det er mer treffende å se det som en fullskala meningsmåling om EUs utvikling og misnøye med EU, enn et valg som endrer politikken i særlig grad

Storkoalisjonen som vedtar

Sosialdemokratiske S&D og høyre-sentrumsgruppen EPP har tradisjonelt utgjort en storkoalisjon som banker gjennom de fleste vedtakene i EU-parlamentet. I inneværende periode har de et flertall på 34 representanter, og de to partigruppene har stått sammen om tre firedeler av lovene EU-parlamentet har vedtatt. Der de har skilt lag er blant annet klimapolitikk, der S&D vil ha mer ambisiøse og bindende mål, og arbeidsliv, der EPP har avvist forsøk på å styrke den kollektive forhandlingsretten. For første gang ligger partigruppene nå an til å miste flertallet, målingene tyder på at de i sum vil miste nærmere hundre plasser.

Det betyr at man ikke lytter til kritikken fra store velgergrupper

Sannsynligvis vil de to partigruppene søke et samarbeid med liberaldemokratene ALDE og Macrons En Marche – som er i allianse – ledet av den glødende EU-føderalisten Guy Verhofstadt. Dette vil utgjøre en ny flertallskoalisjon. Det vil være flere partier og interessenter involvert i flertallet, og mer hestehandling, men retningen vil trolig ligge fast. Det betyr at man ikke lytter til kritikken fra store velgergrupper, slik at motsetningene og misnøyen vil bestå – og kanskje spisse seg videre til.

Fremgang for EU-kritiske partier

EU-kritiske partier ligger an til betydelig fremgang i valget. I fem land blir EU-kritiske partier trolig størst: Storbritannia, Ungarn, Polen, Italia og EU egen hjemmebane Belgia. EU-kritiske partier til høyre og til venstre blir også svært store i Slovakia, Sverige, Finland, Frankrike og Hellas. I sum kan de bli rundt 250 representanter, langt flere enn EPP som er den største partigruppen. En stor gruppe britiske EU-motstandere er også en x-faktor i EU-parlamentet. Likevel er dette ikke tilstrekkelig til verken å gjøre eller blokkere vedtak uten allianser med andre. Vedtak i parlamentet fattes normalt med simpelt flertall.

Traktatene setter kursen uansett

Det er uansett grunn til å sette spørsmålstegn ved et bilde av EU-parlamentet som en åpen arena for politisk interessekamp. EUs traktater setter markante rammer for unionens politikk. Det indre marked og de fire friheter har forrang. EU-parlamentet har for eksempel tidligere vedtatt en såkalt sosial protokoll, men den er sterkt begrenset av den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft som er overordnet. Traktatene setter også rammer i den økonomiske politikken, på justis og forsvar og en rekke andre områder. Dette er noe EU-parlamentet uavhengig av flertallskonstellasjoner ikke kan endre på.

Rådet betyr mer enn parlamentet

Hvor lite EU-parlamentsvalget kan bety når det kommer til stykket, ser vi i tautrekkingen om kommisjonspresident og andre ledende posisjoner. Frans Timmermans og Manfred Weber fremstiller seg selv som kandidatene til å bli EU-kommisjonens president, den mektigste posisjonen i EU-systemet, men uavhengig av flertallet i EU-parlamentet kan det godt hende at kommisjonspresidenten ikke blir noen av disse to toppkandidatene. EU-landene er uenige om både hvem og hvordan kommisjonspresidenten skal utpekes.

Erfaring tilsier at EUs ministerråd er en mer effektiv arena enn EU-parlamentet for å påvirke beslutningene i EU

Erfaring tilsier at EUs ministerråd er en mer effektiv arena enn EU-parlamentet for å påvirke beslutningene i EU, selv om også rådets politikk er begrenset av EU-traktatene. Som tenketanken Open Europe påpeker i et ferskt analysenotat om valget: Nasjonale valg som bestemmer regjeringene i medlemslandene – og dermed sammensetningen i rådet – har større innflytelse på retningen i EU enn EU-parlamentsvalget.

EU-kommisjonen dytter på for økt overnasjonalitet

Hovedregelen i EU er at vedtak i rådet gjøres med kvalifisert flertall. Så er det enkelte områder som krever enstemmighet, det vil si at hvert land har vetorett. På løpende bånd har EU-kommisjonen foreslått å fjerne krav om enstemmighet på deler av utenriks- og sikkerhetspolitikken, skattelegging, energi samt arbeidsliv- og sosialpolitikk. EUs energikommissær Miguel Arias Cañete har kalt kravet om enstemmighet for «fullstendig utdatert». Dette skal gjøres uten traktatendring. Ifølge Lisboatraktaten kan nemlig endringer i beslutningsmåten vedtas med enstemmighet blant statslederne samt godkjenning fra de nasjonale parlamentene og EU-parlamentet (de såkalte passerellebestemmelsene).

Disse fire forslagene går rett inn i kjernen av striden om EU som en stadig mer overnasjonal union, slik dagens traktater foreskriver. En undersøkelse gjort for EU-parlamentet viste nylig at 50 prosent av EUs borgere mener EU utvikler seg i feil retning, bare 28 prosent støtter dagens kurs.

Det er ikke sannsynlig, men vi kan tenke oss et scenario der EU-parlamentsvalget får betydning for EU-kommisjonens forslag om å utvide områdene for flertallsvedtak. Kanskje vil et skadeskutt S&D (altså sosialdemokratene) ønske å markere seg ved å blokkere EU-kommisjonens forslag om å fjerne vetoretten på skattelegging? Sammen med de EU-kritiske grupperingen vil det være flertall for å stemme ned kommisjonens forslag, som må godkjennes også av EU-parlamentet. Det er likevel mer trolig at en del av EU-kommisjonens forslag vil havarere i rådet, der alle medlemslandene må stemme ja for å si fra seg restene av vetorett.

reLATERT

Se alle arrangementer

Britene stemte for gjennomføring av brexit

13. des. 2019

Valget i Storbritannia ga et kraftfullt votum for å få brexit gjennomført i Storbritannia. Alt ligger nå til rette for at Storbritannia går ut av EU innen 31. januar.

Klimakrisa er større enn EU

02. des. 2019

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.

Perspektiver på EU 25 år etter folkets nei

29. nov. 2019

Jubileumsseminaret på DogA i Oslo samlet mange tilhørere som ville høre om erfaringene fra den store nei-kampen i 1994 – og hva lærdommene bør være for oss i dag.

Danske på jobb for Brexitpartiet i Strasbourg

25. okt. 2019

Internasjonalt utvalg i Nei til EU har vært på studietur til EU-parlamentet i Strasbourg. Der møtte vi en dansk EU-motstander som representerer Storbritannia i parlamentet.

Lar EU innrede handlingsrommet

24. okt. 2019

For utenriksminister Ine Eriksen Søreide handler norsk europapolitikk om å anmode kokkene i Brussel om å bruke litt mindre krydder i maten, men høflig sluke hele retten når den først står på bordet.

Brexit på biblioteket

24. okt. 2019

Brexit – Hva vil Storbritannias veivalg si for EU, Norge og EØS-avtalen? Det var spørsmålet på et godt besøkt møte i Kristiansand.

VETT 3-2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

Valgfrihet også om EØS?

13. sep. 2019

Skal vi gå videre med en EØS-avtale, som binder oss til regelverket for EUs indre marked og på det viset underordner oss nyliberalismen som politiske system, spør Idar Helle.

EU blir aldri rødt eller grønt

13. sep. 2019

«Nå går EU mot venstre» er overskriften på Kjetil Wiedswangs kommentar i DN 11. september. Har den ellers oppvakte Wiedswang latt seg forvirre av det turbulente kommune- og fylkestingsvalget her hjemme?

Norsk gass holder trykket oppe i energiunionen

29. aug. 2019

Et nytt prosjekt skal føre norsk gass til Polen og de baltiske statene, tvers igjennom Danmark og Østersjøen. Samtidig strammer EU grepet overfor gassleverandører som Norge – og særlig Russland.

Maastricht-traktaten har skylda for EU-motstanden i Italia

13. aug. 2019

– Det skjedde noe i Italia etter at EU vedtok Maastricht-avtalen i 1991, sa professor emeritus Steinar Stjernø fra OsloMet når han besøkte Nei til EUs styre 9. august.

Mye mer ACER

13. juli 2019

Sommerens skumleste oppfølger er EUs Energipakke 4.