Lovfestet europeisk minstelønn vil ikke løse, men forsterke fattigdomsproblemet i Europa.

EU-traktaten er ingen alliert i kampen mot minstelønn

Et stort flertall i Den europeiske faglige samorganisasjonen er positive til en europeisk minstelønn. Nordisk fagbevegelse bruker EU-traktatens bokstav som motargument. Det kan bli en boomerang.

I løpet av 20 år er 3,3 millioner færre arbeidere enn før omfattet av kollektive overenskomster i Europa. Nedgangen gjør seg gjeldende i 22 av 27 medlemsland i EU. «Dette er et resultat av en villet politikk i medlemsstatene med støtte fra EU-kommisjonen, ofte grunnet i den feilaktige forestillingen om at det er dårlig for økonomien at tariffdekningen ligger på et høyt nivå», sier Den europeiske faglige samorganisasjonen (ETUC).

All statistikk viser at lønn, velferd og yrkesdeltakelse ligger høyere i land med høy organisasjonsgrad og der lønna blir fastsatt gjennom kollektive forhandlinger.

I land som Romania og Hellas har tariffdekningsgraden falt fra 100 prosent til henholdsvis 23 og 25 prosent. Det viser tall fra undersøkelser gjort av universitetet i Amsterdam. ETUC advarer om at bare 2 av 22 medlemsstater har en lovbestemt minstelønn på mer enn 60 % av den nasjonale medianlønna, som regnes som fattigdomsgrensa.

Et samlet Norden går imot

Minstelønn kan defineres enten i tariffavtaler eller ved lovpålegg. Fagbevegelsen i Norden står samlet mot lovpålagt minstelønn. ETUC har tidligere landa på et kompromiss der de kan gå inn for lovbestemt minstelønn, men bare i land der fagbevegelsen sjøl ønsker det.

ETUC gir Kommisjonen grønt lys

I sitt høringssvar til Kommisjonens såkalte konsultasjon om en europeisk minstelønn, går ETUCs generalsekretær Luca Visentini likevel langt i å hylle forslaget som «en historisk mulighet» til å rette opp dramatisk dårlige lønnsforhold i Europa. Ifølge ETUC er problemet at Kommisjonen er for lite konkret. ETUC framhever den kollektive forhandlingsmodellen, men avviser heller ikke statlig regulert minstelønn og gjensidige forpliktelser som nødvendigvis krever lovregulering. 83 prosent av medlemsorganisasjonene i ETUC gir Kommisjonen grønt lys til å fortsette arbeidet med å utforme forslag om lovfestet minstelønn.

Ti faglige hovedsammenslutninger i Danmark, Sverige, Island og Norge har i et brev til EU-kommisjonen gjort det klart at de tar avstand fra ETUC sitt høringssvar. 
 
LO-leder Hans Christian Gabrielsen er bekymret over høringsuttalelsen fra ETUC som han mener bryter med et tidligere kongressvedtak. Han avviser kontant en lovbestemt minstelønn fordi dette fort blir et lønnstak i stedet for et lønnsgulv. Det andre hovedargumentet fra Gabrielsen og nordisk fagbevegelse er at det bryter med EU-traktaten dersom lønna skal fastsettes ved lov. 

Tvilsom støtte i EU-traktaten

Vi mistenker ikke Gabrielsen for å mene at varen arbeidskraft skal omsettes helt fritt etter EUs liberalistiske konkurranseregler. Men også når vi forstår ham i beste mening, gir det svak ryggstøtte å lene seg på EUs traktatgrunnlag. 
 
Traktaten (om Den europeiske unionens funksjonsmåte) fastslår ganske riktig at det skal være foreningsfrihet, rett til kollektive forhandlinger og konfliktrett, men dens artikler (art. 153, 154 og 155) gir også Ministerrådet fullmakt til å fatte vedtak på arbeidslivsområdet som «utfyller» nasjonale regler, hvis arbeidslivets parter samtykker. Også på unionsnivå. «Hvis arbeidsgivere og fagbevegelse ønsker det, kan dialogen dem imellom på unionsnivå resultere i kontrakter, herunder avtaler».  
 
Dersom Rådet først er blitt enige om å innføre direktiver og retningslinjer, kan den enkelte medlemsstaten overlate gjennomføringa av disse til representantene for arbeid og kapital dersom begge parter ber om det (art. 153.3).

– Er det noe fagbevegelsen ikke bør sette sin lit til, så er det EU-traktaten

I samme artikkel (153.5) forsikres det om at nevnte og andre tiltak ikke berører lønn og streikerett. Kanskje er det dette Gabrielsen og LO støtter seg på. Men hvis partene i «den sosiale dialogen» både kan inngå avtaler på unionsplan og dessuten få ansvar for å sette direktiver ut i livet, skulle det være rart om prinsipper for hvordan lønna skal fastsettes var unntatt. Hva er da vitsen? 

Er det noe fagbevegelsen ikke bør sette sin lit til for å forsvare lønn, forhandlingsrett og velferd, så er det EU-traktaten.

Stort bilde i toppen: Lovfestet europeisk minstelønn vil ikke løse, men forsterke fattigdomsproblemet i Europa. (CC0 Niek Verlaan Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs «sosiale union» vokser fram

01. april 2020

Stortinget skal snart behandle tilslutning til EUs arbeidsmyndighet ELA og Opplysningsdirektivet – EUs direktiv om tydelige og forutsigbare arbeidsforhold.

Flere hjemløse i EUs indre marked

25. feb. 2020

Europeiske hjelpeorganisasjoner advarer om en økende krise for hjemløse, og mener EUs frie flyt forsterker problemene.

Nyttig og godt møte med Fagforbundet

19. feb. 2020

Fagforbundet og Nei til EU deler bekymringen over at kommunal virksomhet presses til å tilby tjenester på ordinære markedsvilkår.

Trondheimskonferansen utfordrer EØS-avtalen

04. feb. 2020

Med godt over 600 tillitsvalgte samlet til felles ordskifte er Trondheimskonferansen ei kraft å regne med i fagbevegelsen.

Trondheimskonferansens hederspris til Dag Seierstad

03. feb. 2020

Dag Seierstad er blitt tildelt Trondheimskonferansens hederspris. Dette er andre gang hedersprisen utdeles.

EØS og sosial dumping på Trondheimskonferansen 2020

31. jan. 2020

Nei til EU deltar på Trondheimskonferansen 2020 med eget førseminar og sterkt i programmet. – Sosial dumping og et uryddig arbeidsliv stadig gjør at flere blir kritiske til EØS-avtalen, sa generalsekretær Thomas Haug i åpningen av seminaret.

Landsmøtevedtak utfordrer EØS

17. jan. 2020

Fellesforbundets ledelse vil støte på EØS-avtalen rundt hver sving når den skal omsette landsmøtets vedtak i praktisk politikk.

Foran en faglig EØS-debatt

16. jan. 2020

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.

Standpunkt 1-2020

20. des. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om vervekampanjer i Ungdom mot EU og Nei til EU, om brexit, feiring av 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, om anken i ACER-søksmålet, og mykje meir.

Et EØS-mesterskap i feiltolkninger

12. des. 2019

Ledelsens framstilling av Fellesforbundet som et «ja til EØS»-forbund er drøy kost i et demokratisk perspektiv.

Krogstad ville ikke ta stilling

08. nov. 2019

Etter et landsmøte der EØS-avtalen dominerte fra begynnelse til slutt, så gir det ikke mening å vise til tidligere vedtak.

LO-kongressens alternativ til EØS

29. okt. 2019

«Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler.» Dette ble vedtatt enstemmig på de to siste LO-kongressene, den i 2013 og den i 2017.