Et stort flertall i Den europeiske faglige samorganisasjonen er positive til en europeisk minstelønn. Nordisk fagbevegelse bruker EU-traktatens bokstav som motargument. Det kan bli en boomerang.
I løpet av 20 år er 3,3 millioner færre arbeidere enn før omfattet av kollektive overenskomster i Europa. Nedgangen gjør seg gjeldende i 22 av 27 medlemsland i EU. «Dette er et resultat av en villet politikk i medlemsstatene med støtte fra EU-kommisjonen, ofte grunnet i den feilaktige forestillingen om at det er dårlig for økonomien at tariffdekningen ligger på et høyt nivå», sier Den europeiske faglige samorganisasjonen (ETUC).
All statistikk viser at lønn, velferd og yrkesdeltakelse ligger høyere i land med høy organisasjonsgrad og der lønna blir fastsatt gjennom kollektive forhandlinger.
I land som Romania og Hellas har tariffdekningsgraden falt fra 100 prosent til henholdsvis 23 og 25 prosent. Det viser tall fra undersøkelser gjort av universitetet i Amsterdam. ETUC advarer om at bare 2 av 22 medlemsstater har en lovbestemt minstelønn på mer enn 60 % av den nasjonale medianlønna, som regnes som fattigdomsgrensa.
Et samlet Norden går imot
Minstelønn kan defineres enten i tariffavtaler eller ved lovpålegg. Fagbevegelsen i Norden står samlet mot lovpålagt minstelønn. ETUC har tidligere landa på et kompromiss der de kan gå inn for lovbestemt minstelønn, men bare i land der fagbevegelsen sjøl ønsker det.
ETUC gir Kommisjonen grønt lys
I sitt høringssvar til Kommisjonens såkalte konsultasjon om en europeisk minstelønn, går ETUCs generalsekretær Luca Visentini likevel langt i å hylle forslaget som «en historisk mulighet» til å rette opp dramatisk dårlige lønnsforhold i Europa. Ifølge ETUC er problemet at Kommisjonen er for lite konkret. ETUC framhever den kollektive forhandlingsmodellen, men avviser heller ikke statlig regulert minstelønn og gjensidige forpliktelser som nødvendigvis krever lovregulering. 83 prosent av medlemsorganisasjonene i ETUC gir Kommisjonen grønt lys til å fortsette arbeidet med å utforme forslag om lovfestet minstelønn.
Ti faglige hovedsammenslutninger i Danmark, Sverige, Island og Norge har i et brev til EU-kommisjonen gjort det klart at de tar avstand fra ETUC sitt høringssvar.
LO-leder Hans Christian Gabrielsen er bekymret over høringsuttalelsen fra ETUC som han mener bryter med et tidligere kongressvedtak. Han avviser kontant en lovbestemt minstelønn fordi dette fort blir et lønnstak i stedet for et lønnsgulv. Det andre hovedargumentet fra Gabrielsen og nordisk fagbevegelse er at det bryter med EU-traktaten dersom lønna skal fastsettes ved lov.
Tvilsom støtte i EU-traktaten
Vi mistenker ikke Gabrielsen for å mene at varen arbeidskraft skal omsettes helt fritt etter EUs liberalistiske konkurranseregler. Men også når vi forstår ham i beste mening, gir det svak ryggstøtte å lene seg på EUs traktatgrunnlag.
Traktaten (om Den europeiske unionens funksjonsmåte) fastslår ganske riktig at det skal være foreningsfrihet, rett til kollektive forhandlinger og konfliktrett, men dens artikler (art. 153, 154 og 155) gir også Ministerrådet fullmakt til å fatte vedtak på arbeidslivsområdet som «utfyller» nasjonale regler, hvis arbeidslivets parter samtykker. Også på unionsnivå. «Hvis arbeidsgivere og fagbevegelse ønsker det, kan dialogen dem imellom på unionsnivå resultere i kontrakter, herunder avtaler».
Dersom Rådet først er blitt enige om å innføre direktiver og retningslinjer, kan den enkelte medlemsstaten overlate gjennomføringa av disse til representantene for arbeid og kapital dersom begge parter ber om det (art. 153.3).
– Er det noe fagbevegelsen ikke bør sette sin lit til, så er det EU-traktaten
I samme artikkel (153.5) forsikres det om at nevnte og andre tiltak ikke berører lønn og streikerett. Kanskje er det dette Gabrielsen og LO støtter seg på. Men hvis partene i «den sosiale dialogen» både kan inngå avtaler på unionsplan og dessuten få ansvar for å sette direktiver ut i livet, skulle det være rart om prinsipper for hvordan lønna skal fastsettes var unntatt. Hva er da vitsen?
Er det noe fagbevegelsen ikke bør sette sin lit til for å forsvare lønn, forhandlingsrett og velferd, så er det EU-traktaten.
Stort bilde i toppen: Lovfestet europeisk minstelønn vil ikke løse, men forsterke fattigdomsproblemet i Europa. (CC0 Niek Verlaan Pixabay)
