EU utfordrer til omkamp om Svalbardtraktaten

Svalbardtraktaten, som gir Norge «full og uinnskrenket overhøyhet», er hundre år. Traktaten har vist seg levedyktig. Norsk suverenitet har stort sett blitt respektert av alle, bortsett fra EU.

EU fortsetter å utfordre Norge ved å ville utstede 20 lisenser for fangst av krabbe på Svalbardsokkelen, tross tap i norsk høyesterett.

Det startet med at EU utstedte lisenser for fangst av snøkrabbe til baltiske fartøy. Det må sees som en bevisst provokasjon for å utfordre Norges syn på Svalbardtraktaten. EU er fullt klar over at bare dispensasjon og lisenser utstedt av norsk myndigheter gir rett til fangst og de visste at båtene ville bli innbragt av norsk kystvakt. Den latviske tråleren Senator ble da også innbragt og ilagt en millionbot. Rederen, med EU i ryggen, nektet å godta boten. 

Saken gikk helt til høyesterett, med alle dommerne samlet i plenum, noe som bare skjer i saker av stor prinsipiell betydning.

 Rederen og EU hevdet:

• Snøkrabben er ikke en sedentær art, dvs. at den ikke holder seg på havbunnen. Dermed kommer den ikke inn under reglene for suverenitet over kontinentalsokkelen men under reglene for fiske.

• Snøkrabbeforskriften som gir norske myndigheter eksklusiv rett til å gi dispensasjon og utstede lisenser, er i strid med likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten.

Høyesterett avviste teorien om at snøkrabben hoppet så mye at den ikke oppholdt seg på bunnen

Høyesterett avviste teorien om at snøkrabben hoppet så mye at den ikke oppholdt seg på bunnen. Men høyesterett tok ikke stilling til om Svalbardtraktaten gjaldt på sokkelen utenfor Svalbard eller ikke. Dommen sa: Bot var riktig uavhengig av om Svalbardtraktaten kommer til anvendelse på snøkrabbefangst i det aktuelle området. Dette fordi både utenlandske og norske fartøyer ville blitt straffet for fangst uten dispensasjon. Slik fulgte høyesterett opp den norske strategien med å legge seg lavt når Svalbardtraktaten utfordres. 

Hva gjør EU etter dommen? Jo, EU-kommisjonen vil på nytt utstede 20 lisenser til trålere fra EU-land. Det er en bevisst provokasjon for å markere at de mener Svalbardtraktaten gir dem like stor rett som Norge.

Svalbard får større og større strategisk betydning og teknologien gjør det mulig å utvinne både olje og mineraler på dypet. Nylig ble det påvist enorme forekomster av verdifulle mineraler som kobber og gull utenfor Svalbard. 

Da kan det hende at de norske argumentene kommer enda mer på kollisjonskurs med EUs strategi for nordområdene. 

EU-kommisjonen vil på nytt utstede 20 lisenser til trålere fra EU-land

Slik er Norges argumentasjon:

• Snøkrabben er en havbunnsart (sedentær). Det gir kyststaten suverene rettigheter.

• Kyststatens rett til kontinentalsokkelen følger av Havrettskonvensjonen av 1982, ikke av Svalbardtraktaten.

• Svalbard-sokkelen er en del av Norges kontinentalsokkel.

• Ikke-diskrimineringskravet gjelder bare for Svalbard med territorialfarvann (12 nautiske mil), ikke på sokkelen. 

Stort bilde i toppen: (Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Høringsuttalelse til Kvotemeldinga

10. okt. 2022

– Vi vil understreke viktigheten og verdien av at Norge utenfor EU kan føre en selvstendig fiskeripolitikk.

Fisken og norsk medlemskap i EU

16. sep. 2022

Norge og EU har på mange måter motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen i begge folkeavstemningene.

Markedsadgang for fisk uten EØS

07. april 2022

Storbritannias handelsavtaler med EU og Norge står seg godt som alternativ til EØS-avtalens regime for eksport av sjømat, viser en fersk rapport.

Fiskerikonferansen i Tromsø.

17. des. 2021

Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU arrangerte sin andre konferanse 30. -31. oktober 2021. Som ved den første konferansen, høsten 2019, var det faglig gode innledere og debattdeltakerne.

Interessekamp i et smeltende Arktis

15. des. 2021

Masterstudent Jens Isak Hultgren Nielsen ved NTNU tildeles Dag Seierstad-stipendet for 2021. Nielsen skriver om EU og nordområdene.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

07. okt. 2021

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Nærmere en fiskekrig med EU i Svalbardsonen

09. sep. 2021

Konflikten handler ikke lenger bare om fisk. Den handler om norsk suverenitet på Svalbard og i Svalbardsonen spesielt.

EU tar seg til rette. Blir det fiskekrig?

16. aug. 2021

EU tar seg til rette i Svalbardsonen. Det kan være en forsmak på den arktisstrategien som unionen er i ferd med å utarbeide.

Tøv om EØS-avtalen og fiskerieksporten

16. aug. 2021

Det er ikkje grenser for kva bløffar og påstandar EØS-tilhengarar kan komma med. I siste nummer av Fiskeribladet hevdar stortingsmann Skjelstad (V) at EØS er avgjerande for fiskerieksporten. Veit han ikkje at fiskerieksporten er regulert av handelsavtalen frå 1973, herunder «fiskeribrevet»?

Tøv om EØS-avtalen og fiskerieksporten

16. aug. 2021

Det er ikkje grenser for kva bløffar og påstandar EØS-tilhengarar kan komma med. I siste nummer av Fiskeribladet hevdar stortingsmann Skjelstad (V) at EØS er avgjerande for fiskerieksporten. Veit han ikkje at fiskerieksporten er regulert av handelsavtalen frå 1973, herunder «fiskeribrevet»?

Ny handelsavtale med Storbritannia

08. juni 2021

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.