EU utfordrer til omkamp om Svalbardtraktaten

Svalbardtraktaten, som gir Norge «full og uinnskrenket overhøyhet», er hundre år. Traktaten har vist seg levedyktig. Norsk suverenitet har stort sett blitt respektert av alle, bortsett fra EU.

EU fortsetter å utfordre Norge ved å ville utstede 20 lisenser for fangst av krabbe på Svalbardsokkelen, tross tap i norsk høyesterett.

Det startet med at EU utstedte lisenser for fangst av snøkrabbe til baltiske fartøy. Det må sees som en bevisst provokasjon for å utfordre Norges syn på Svalbardtraktaten. EU er fullt klar over at bare dispensasjon og lisenser utstedt av norsk myndigheter gir rett til fangst og de visste at båtene ville bli innbragt av norsk kystvakt. Den latviske tråleren Senator ble da også innbragt og ilagt en millionbot. Rederen, med EU i ryggen, nektet å godta boten. 

Saken gikk helt til høyesterett, med alle dommerne samlet i plenum, noe som bare skjer i saker av stor prinsipiell betydning.

 Rederen og EU hevdet:

• Snøkrabben er ikke en sedentær art, dvs. at den ikke holder seg på havbunnen. Dermed kommer den ikke inn under reglene for suverenitet over kontinentalsokkelen men under reglene for fiske.

• Snøkrabbeforskriften som gir norske myndigheter eksklusiv rett til å gi dispensasjon og utstede lisenser, er i strid med likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten.

Høyesterett avviste teorien om at snøkrabben hoppet så mye at den ikke oppholdt seg på bunnen

Høyesterett avviste teorien om at snøkrabben hoppet så mye at den ikke oppholdt seg på bunnen. Men høyesterett tok ikke stilling til om Svalbardtraktaten gjaldt på sokkelen utenfor Svalbard eller ikke. Dommen sa: Bot var riktig uavhengig av om Svalbardtraktaten kommer til anvendelse på snøkrabbefangst i det aktuelle området. Dette fordi både utenlandske og norske fartøyer ville blitt straffet for fangst uten dispensasjon. Slik fulgte høyesterett opp den norske strategien med å legge seg lavt når Svalbardtraktaten utfordres. 

Hva gjør EU etter dommen? Jo, EU-kommisjonen vil på nytt utstede 20 lisenser til trålere fra EU-land. Det er en bevisst provokasjon for å markere at de mener Svalbardtraktaten gir dem like stor rett som Norge.

Svalbard får større og større strategisk betydning og teknologien gjør det mulig å utvinne både olje og mineraler på dypet. Nylig ble det påvist enorme forekomster av verdifulle mineraler som kobber og gull utenfor Svalbard. 

Da kan det hende at de norske argumentene kommer enda mer på kollisjonskurs med EUs strategi for nordområdene. 

EU-kommisjonen vil på nytt utstede 20 lisenser til trålere fra EU-land

Slik er Norges argumentasjon:

• Snøkrabben er en havbunnsart (sedentær). Det gir kyststaten suverene rettigheter.

• Kyststatens rett til kontinentalsokkelen følger av Havrettskonvensjonen av 1982, ikke av Svalbardtraktaten.

• Svalbard-sokkelen er en del av Norges kontinentalsokkel.

• Ikke-diskrimineringskravet gjelder bare for Svalbard med territorialfarvann (12 nautiske mil), ikke på sokkelen. 

Stort bilde i toppen: (Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU vil ha fisken tilbake til kysten 

29. nov. 2024

Fordi vi ikke er medlem i EU har vi politisk frihet til å bringe fiskeriforvaltninga i tråd med lovverket og tidligere stortingsvedtak om at fisken skal sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Mangelfull avtale om fiskesubsidier

23. sep. 2024

WTOs avtale om fiskesubsidier adresserer ikke hvilke subsidier som skal forbys, og subsidier for å ta vare på biologisk mangfold og økosystemer, og urfolks rettigheter, er ikke nevnt.

Sofie Axelsen Osland hilset Norges Kystfiskarlag

20. sep. 2024

Nei til EU mener at fiskeripolitikken må ha et bærekraft- og samfunnsperspektiv. Da er det kystfiskeflåten vi må satse på, som utøver et skånsomt og miljøvennlig fiskeri.

Fisken må til land, skape arbeidsplasser og levende lokalsamfunn 

29. april 2024

Nei til EU støtter kystopprøret. Våre fiskeressurser er folkets felles eiendom og skal bygge landet. Ikke EU. 

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Som fisken i garnet

05. feb. 2024

Markedsomsetningen av fiskekvoter kan lage backlash for handlingsrommet i EØS-avtalen.

Høring: – Krever slutt på kjøp og salg av fiskekvoter

30. jan. 2024

– Nei til EU vil understreke viktigheten av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning, sa Sofie Axelsen Osland i høringen om kvotemeldingen.

EUs omstridte fiske i fjernt farvann

03. mai 2023

Webinar med Erik Hagen, daglig leder av Støttekomiteen for Vest-Sahara, og Morten Harper 3.5.2023

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Høringsuttalelse til Kvotemeldinga

10. okt. 2022

– Vi vil understreke viktigheten og verdien av at Norge utenfor EU kan føre en selvstendig fiskeripolitikk.

Fisken og norsk medlemskap i EU

16. sep. 2022

Norge og EU har på mange måter motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen i begge folkeavstemningene.

Markedsadgang for fisk uten EØS

07. april 2022

Storbritannias handelsavtaler med EU og Norge står seg godt som alternativ til EØS-avtalens regime for eksport av sjømat, viser en fersk rapport.