EU vil ha torsken vår uansett

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, nå blir gjort til viktigste argument for å beholde avtalen.

Påstanden er økt toll og grensekontroll. Kristin Alnes i Sjømat Norge (Klassekampen 15. januar) og Torben Foss (19. januar) mener det er en illusjon å tro at toll-lettelsene fra EØS-avtalen kan videreføres.

Debatten handler om hvit fisk. Det er enighet om at toll på laks (som utgjør 70 prosent av vår eksport til EU) er lik med eller uten EØS-avtale. Dessuten har et land krav på å beholde historisk oppnådd tollfri handel og tollnedsettelser.

Ved alle utvidelser av EU fikk Norge derfor kompensasjonsavtaler med EU: 1995, 2004 og 2007. De sikrer tollfrihet eller nedsatt toll på det kvantum som Norge eksporterte før landene ble en del av EU. Av Norges tredje viktigste fiskeslag, sild, blir det meste eksportert tollfritt gjennom disse avtalene. Avtalene er bilag til handelsavtalen av 1973 og gjelder videre om EØS-avtalen sies opp.

Hva skjer så når land går ut av en tollunion, som Storbritannia gjør, eller ut av en frihandelsavtale som Norge vil gjøre om EØS-avtalen sies opp? Alt regelverk i WTO er bygd opp på at inngåtte avtaler om tollfrihet eller tollreduksjoner ikke kan reverseres.

For å bli medlem av WTO må landene forplikte seg til å arbeide for lavere toll. Skulle EU virkelig øke satsene tilbake til 12 prosent på hel torsk og 18 prosent på torskefilet, har Norge en god sak.

Men det vil aldri EU gjøre. Vi tviler ikke på at EU ville ha norske fiskekvoter for tollfrihet. Ifølge Foss betalte Norge 11.000 tonn torsk for tollnedsettelsen. Reverseres tollnedsettelsen, så må vel også kvoten reverseres?

I 1994 ga EØS-avtalen Norge en konkurransefordel på hvit fisk. Det gjør den ikke lenger. Siden EØS-avtalen har EU inngått avtaler med senket toll med de fleste av landene de importerer fisk fra, eksempelvis nulltoll fra Chile og Canada.

EUs fiskeindustri er avhengig av norsk fisk. For fersk fisk, spesielt torsk og laks, er Norge og Island på grunn av sin beliggenhet EUs naturlige leverandør og EU har ingen interesse av høyere kostnader gjennom å legge på toll. Det er også slik at WTO-tollen ikke er på 12 prosent eller 18 prosent for fersk torsk til industri, der er maksimal WTO-toll på tre prosent.

Norge har i dag en veterinærkontroll som følger EUs regelverk til punkt og prikke. I tillegg har Norge på grunn av klima og solid mattilsyn en dyrehelse, en plantehelse og en fiskehelse som overgår EUs egen. Det er ingen steder EU kan få ferskere og sunnere fisk enn de kan få fra Norge (og Island).

Hvorfor skulle EU, som må importere 80 prosent av sin laks og 90 prosent av sin torsk, legge hindringer i veien? Når de i tillegg har en stor fiskeindustri, bygd på norsk fisk, som slett ikke vil ha fisken forsinket? Om så hver trailer må ha med seg et dokument, så vil det aldri bli noe annet enn stikkprøver på grensa med dokumentkontroll.

EUs sjølforsyning av fisk minker. Gjennom brexit minker den enda mer. Norsk sjømateksport har en gyllen framtid, med eller uten EØS-avtale.

Innlegget har stått på trykk i Klassekampen 22. januar.

(Foto: Thor Nielsen, Sjømat Norge)

reLATERT

Se alle arrangementer

Mellem tar seg friheter

13. juni 2019

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.

Folket splittet om EØS eller handelsavtale

12. juni 2019

En ny meningsmåling viser at folket er delt i spørsmålet om handelsavtale eller EØS.

Flertallet mener EU har for mye makt i Norge

12. juni 2019

Det er et klart flertall som mener EU har for mye makt i Norge, viser en ny meningsmåling. Folket er delt i spørsmålet om handelsavtale eller EØS.

EØS-avtalen i ord og handling

11. juni 2019

Partileder Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig Folkeparti og tidligere leder Kjell Magne Bondevik slår et slag for EØS-avtalen som vern mot EU-medlemskap (VG 28. mai).

Velferd og tjenester på Steinkjer

31. mai 2019

«Hvem skal styre tjenestene – og til hvilken pris?» Det var tema da Steinkjer Nei til EU inviterte til åpent møte denne uken.

Velferd og tjenester på Steinkjer

31. mai 2019

«Hvem skal styre tjenestene – og til hvilken pris?» Det var tema da Steinkjer Nei til EU inviterte til åpent møte denne uken.

Det markedsliberale overtaket i EU og EØS

29. mai 2019

Da europeiske sosialdemokrater gjorde EU-traktater til de herskende tankene.

Løgn om ACER,EU og arvesølvet vårt, Terje Søviknes.

23. mai 2019

Olje og energiminister, Terje Søviknes virkar som han føler seg pressa til å gå ut i norske aviser og roa ned den store motstanden i folket mot å overføra kontroll og reguleringsmynde frå NVE,Noregs vassdrags og energibyrå til ACER, som er EU sitt energibyrå.

EU-guiden kjem i sjette utgåve

23. mai 2019

Vett-abonnentar får no sjette utgåve av EU-guiden som vedlegg til Standpunkt. Dei førre utgåvene har vorte distribuert i tusenvis av eksemplar til skular over heile landet.

Norske bier trues av EU-regler

20. mai 2019

Norske honningbiers helse er truet, om nye EU-regler for dyrehelse får overstyre norsk regelverk via EØS-avtalen.

Biene trues av EØS-regler

14. mai 2019

Nei til EU og Norges Birøkterlag ber om møte med landbruks- og matminister Olaug Bollestad om smitterisikoen ved at norske grenser åpnes for EU-bier.

Vett nr 2 2019: EU-guiden

14. mai 2019

Ny utgave av Nei til EUs innføringshefte om EU og Norges forhold til EU. Det du må vite på 48 sider.