Norske egg er holdbare mer enn de fire ukene EU vil fastsette. (Foto: Morten Harper.)

EUs feilslåtte datostempling

Nye EU-regler vil tvinge Norge til å hive gode og salmonellafrie egg. Det gir mer matsvinn og truer den desentraliserte eggproduksjonen over store deler av landet.

Et evig spørsmål er hva som kom først av høna eller egget. Det som i alle fall er sikkert, er at høna kom før EU. Men nå vil EU enda mer begrense holdbarhetsdatoen for norske egg. EU-kommisjonen vil innføre et maksimum på 28 dager, og dette vil også gjelde for Norge gjennom EØS. Norske egg har i dag en holdbarhetsdato på 35 dager. Med kommisjonens nye regler blir holdbarhetsdatoen altså redusert med en hel uke.

Forslaget fra EU-kommisjonen endrer blant annet forordning 853/2004 om hygienekrav til fiskeprodukter, egg og enkelte høyt bearbeidede produkter. Kommisjonen har det ute på høring frem til 31. mai. Deretter skal det behandles av en ekspertgruppe i EU-kommisjonen. Regelverket er en såkalt delegert forordning som EU-kommisjonen selv vedtar. Den er ikke bindende for Norge før den tas inn i EØS-avtalen. Det vil si at Norge kan bruke vetoretten i EØS-komiteen, der Norge, Island og Liechtenstein møter EU (også kalt reservasjonsretten). Norge kan også forhandle med EU om bestemte unntak før regelverket tas inn i EØS.

Salmonella-spøkelset

Bakgrunnen for den korte holdbarhetsdatoen er at mange EU-land sliter med salmonellasmitte. Særlig i mellom- og sør-europeiske land er det et problem med salmonella hos verpehøns som overføres med egg. Under lagring kan bakteriene formere seg i eggene, og forårsake sykdom hos den som spiser dem. Kommisjonen vil videre at fristen på 21 dager for å levere egg ut i salg skal forlenges til 28 dager, og den blir dermed harmonisert med den nye holdbarhetsdatoen.

Forekomsten av salmonella i norske egg er ikke-eksisterende. «For Norge er regelverksendringen løsningen på et problem som ikke eksisterer», sier styreleder i Nortura, Trine Vaag, til Nationen 14. mai. Hun legger til: «Vi har i en årrekke gjort tiltak for at norske forbrukere skal kunne spise salmonellafrie egg og det har vi lyktes med. Vi er nødt til å få et unntak fra dette regelverket. Det er uholdbart at norsk landbruk må betale dyrt fordi søreuropeiske bønder har et mattrygghetsproblem.»

Økte kostnader og sentralisering

Saken har særlig skapt motreaksjoner i Norge. Per 26. mai har det totalt kommet 12 høringsinnspill til EU-kommisjonen og 5 av disse er fra norske aktører. De protesterer mot en holdbarhetsdato på 28 dager og ber om større fleksibilitet for land der salmonella knapt er et problem.

Nortura påpeker i sin uttalelse at Norge har krav som sikrer kjøling av eggene (12 grader) ut til forbruker, og at vi hjemme oppbevarer eggene i kjøleskap. Det bidrar til at eggene trygt kan spises lenge etter 28 dager, faktisk flere måneder. Nortura viser til at Norge, i likhet med Sverige, Finland og Danmark, har spesielle garantier om salmonella i egg. Norge har ikke og har heller ikke hatt problemer med salmonella i eggproduksjonen, og det er et overvåkingsprogram på plass som skal sikre denne situasjonen.

Et annet poeng Nortura trekker frem er at eggprodusentene i Norge har maksimalt 7500 verpehøner og er spredt over hele landet. Derfor blir eggene normalt hentet én gang i uken. Skal eggene hentes flere ganger for å spare tid, betyr det økte kostnader og utslipp fra lastebilene. Nortura har regnet ut at fraktkostnadene vil øke med 65 millioner kroner i året, hvis man skal hente egg to ganger i uken.

I EU kan man finne gårder med nærmere én million verpehøner, og som ligger like ved et pakkeri. Et viktig poeng i denne sammenhengen er at Norge har bedre dyrehelse enn de fleste EU-land, med mindre sykdommer og svært liten bruk av antibiotika i landbruket. Relativt små gårdsbruk, i forhold til EU-standard, som er spredt over hele landet bidrar til dette. Redusert holdbarhetsdato vil bety et kraftig press for å sentralisere eggproduksjonen. 

Matsvinn og «Farm to Fork»

Ved siden av Nortura, er det Den Stolte Hane, DLF Dagligvareleverandørenes forening, Norsk Fjørfelag og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) som har sendt innspill til EU-kommisjonen der man ber om å kunne beholde en lengre holdbarhetsdato i Norge enn 28 dager.

delebilde egg holdbarhet
Illustrasjonsbilde: Eivind Formoe og Jan R. Steinholt / Nei til EU.

Ønsket om en lengre holdbarhetsdato handler om mer enn næringens økonomi og struktur. Den unødvendig korte datomerkingen fører til at helt gode egg blir kastet, altså matsvinn. For norsk landbruk betyr EU-kommisjonens forslag endringer stikk i strid med målsetninger i EUs egen strategi for bærekraftig landbruk, «Farm to Fork». 

Landbruks- og matminister Sandra Borch sier til NRK 19. mai at det vil være «uhørt» å innføre regler som det EU-kommisjonen foreslår. Norge og andre nordiske land har spilt inn ønsker om unntak, men ikke fått gehør fra kommisjonen. Regjeringen har foreløpig ikke sagt om den vil bruke vetoretten i EØS.

Stort bilde i toppen: Norske egg er holdbare mer enn de fire ukene EU vil fastsette. (Foto: Morten Harper.)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-regler for dyr og mat: EØS-avtalen plager oss

09. juni 2022

Mer bruk av antibiotika og kasting av gode egg kan bli resultatet av nye mat- og dyreregler på veg fra EU.

Maten på bordet

16. mai 2022

Om jordbrukspolitikken er traktoren som skal gi matproduksjon, er tollvernet plogen for å sikre sjølforsyning og et jordbruk i hele landet.

- Sterkt bekymret for ubalansen i landbrukshandelen med EU

19. nov. 2021

Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse tok opp hvordan norsk matproduksjon kan styrkes med et bedre tollvern. Hva EUs nye landbrukspolitikk betyr for Norge og virkninger av EUs klimapakke «Fit for 55» ble også belyst.

Svenske erfaringer viser at det er viktig for norsk landbruk å være utenfor EU 

10. juni 2021

Uttalelse vedtatt på rådsmøte i Nei til EU 5. juni 2021  

Ny handelsavtale med Storbritannia

08. juni 2021

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.

Regjeringen må ikke gi landbruksinnrømmelser til Storbritannia

28. mai 2021

Norges forhandlinger med Storbritannia om en ny handelsavtale etter brexit er i sluttfasen. Oppslag i media tyder på at tollfrie kvoter for landbruksvarer er et tema. Nei til EU krever at regjeringen ikke gir Storbritannia noen innrømmelser på landbruksområdet.

Svensk jordbruk - 25 år i EU

27. mai 2021

Redusert sjølforsyning og internasjonalisering er resultatet etter den kraftige omlegginga av landbrukspolitikken i Sverige.

Vi støtter bøndene!

25. mai 2021

- Vi kan vanskelig unngå å få den mistanken at tilpassing til EU ligger bak regjeringens politikk, men vil håpe at vi tar feil. Landbruket er ofte blitt behandlet som en salderingspost av EU-vennlige styrende politikere.

Markedets grøde

25. mai 2021

Ville det vært enklere å få til et solid jordbruksoppgjør uten EØS-avtalen?

Vett 2 2021: EUs nye landbrukspolitikk og handelen med landbruksvarer

12. mai 2021

EUs landbruk står overfor store planlagte reformer. Hva kan dette bety for miljø og matvarepriser?

Rapport: EUs nye landbrukspolitikk og holdninger til ulike interessegrupper

04. mai 2021

Samtidig som midlene som brukes på EUs landbrukspolitikk blir redusert, er ambisjonene om hvilke mål man skal nå med landbrukspolitikken mer ambisiøse enn noensinne.

Bollestad må bruke brexit til å styrke norsk landbruk

15. mars 2021

Nei til EU forventer at landbruks- og matminister Olaug Bollestad klargjør at en økning av de totale tollfrie kvotene for landbruksvarer inn til Norge må være uaktuelt.