Norske egg er holdbare mer enn de fire ukene EU vil fastsette. (Foto: Morten Harper.)

EUs feilslåtte datostempling

Nye EU-regler vil tvinge Norge til å hive gode og salmonellafrie egg. Det gir mer matsvinn og truer den desentraliserte eggproduksjonen over store deler av landet.

Et evig spørsmål er hva som kom først av høna eller egget. Det som i alle fall er sikkert, er at høna kom før EU. Men nå vil EU enda mer begrense holdbarhetsdatoen for norske egg. EU-kommisjonen vil innføre et maksimum på 28 dager, og dette vil også gjelde for Norge gjennom EØS. Norske egg har i dag en holdbarhetsdato på 35 dager. Med kommisjonens nye regler blir holdbarhetsdatoen altså redusert med en hel uke.

Forslaget fra EU-kommisjonen endrer blant annet forordning 853/2004 om hygienekrav til fiskeprodukter, egg og enkelte høyt bearbeidede produkter. Kommisjonen har det ute på høring frem til 31. mai. Deretter skal det behandles av en ekspertgruppe i EU-kommisjonen. Regelverket er en såkalt delegert forordning som EU-kommisjonen selv vedtar. Den er ikke bindende for Norge før den tas inn i EØS-avtalen. Det vil si at Norge kan bruke vetoretten i EØS-komiteen, der Norge, Island og Liechtenstein møter EU (også kalt reservasjonsretten). Norge kan også forhandle med EU om bestemte unntak før regelverket tas inn i EØS.

Salmonella-spøkelset

Bakgrunnen for den korte holdbarhetsdatoen er at mange EU-land sliter med salmonellasmitte. Særlig i mellom- og sør-europeiske land er det et problem med salmonella hos verpehøns som overføres med egg. Under lagring kan bakteriene formere seg i eggene, og forårsake sykdom hos den som spiser dem. Kommisjonen vil videre at fristen på 21 dager for å levere egg ut i salg skal forlenges til 28 dager, og den blir dermed harmonisert med den nye holdbarhetsdatoen.

Forekomsten av salmonella i norske egg er ikke-eksisterende. «For Norge er regelverksendringen løsningen på et problem som ikke eksisterer», sier styreleder i Nortura, Trine Vaag, til Nationen 14. mai. Hun legger til: «Vi har i en årrekke gjort tiltak for at norske forbrukere skal kunne spise salmonellafrie egg og det har vi lyktes med. Vi er nødt til å få et unntak fra dette regelverket. Det er uholdbart at norsk landbruk må betale dyrt fordi søreuropeiske bønder har et mattrygghetsproblem.»

Økte kostnader og sentralisering

Saken har særlig skapt motreaksjoner i Norge. Per 26. mai har det totalt kommet 12 høringsinnspill til EU-kommisjonen og 5 av disse er fra norske aktører. De protesterer mot en holdbarhetsdato på 28 dager og ber om større fleksibilitet for land der salmonella knapt er et problem.

Nortura påpeker i sin uttalelse at Norge har krav som sikrer kjøling av eggene (12 grader) ut til forbruker, og at vi hjemme oppbevarer eggene i kjøleskap. Det bidrar til at eggene trygt kan spises lenge etter 28 dager, faktisk flere måneder. Nortura viser til at Norge, i likhet med Sverige, Finland og Danmark, har spesielle garantier om salmonella i egg. Norge har ikke og har heller ikke hatt problemer med salmonella i eggproduksjonen, og det er et overvåkingsprogram på plass som skal sikre denne situasjonen.

Et annet poeng Nortura trekker frem er at eggprodusentene i Norge har maksimalt 7500 verpehøner og er spredt over hele landet. Derfor blir eggene normalt hentet én gang i uken. Skal eggene hentes flere ganger for å spare tid, betyr det økte kostnader og utslipp fra lastebilene. Nortura har regnet ut at fraktkostnadene vil øke med 65 millioner kroner i året, hvis man skal hente egg to ganger i uken.

I EU kan man finne gårder med nærmere én million verpehøner, og som ligger like ved et pakkeri. Et viktig poeng i denne sammenhengen er at Norge har bedre dyrehelse enn de fleste EU-land, med mindre sykdommer og svært liten bruk av antibiotika i landbruket. Relativt små gårdsbruk, i forhold til EU-standard, som er spredt over hele landet bidrar til dette. Redusert holdbarhetsdato vil bety et kraftig press for å sentralisere eggproduksjonen. 

Matsvinn og «Farm to Fork»

Ved siden av Nortura, er det Den Stolte Hane, DLF Dagligvareleverandørenes forening, Norsk Fjørfelag og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) som har sendt innspill til EU-kommisjonen der man ber om å kunne beholde en lengre holdbarhetsdato i Norge enn 28 dager.

delebilde egg holdbarhet
Illustrasjonsbilde: Eivind Formoe og Jan R. Steinholt / Nei til EU.

Ønsket om en lengre holdbarhetsdato handler om mer enn næringens økonomi og struktur. Den unødvendig korte datomerkingen fører til at helt gode egg blir kastet, altså matsvinn. For norsk landbruk betyr EU-kommisjonens forslag endringer stikk i strid med målsetninger i EUs egen strategi for bærekraftig landbruk, «Farm to Fork». 

Landbruks- og matminister Sandra Borch sier til NRK 19. mai at det vil være «uhørt» å innføre regler som det EU-kommisjonen foreslår. Norge og andre nordiske land har spilt inn ønsker om unntak, men ikke fått gehør fra kommisjonen. Regjeringen har foreløpig ikke sagt om den vil bruke vetoretten i EØS.

Stort bilde i toppen: Norske egg er holdbare mer enn de fire ukene EU vil fastsette. (Foto: Morten Harper.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Opptrapping for landbruket utenfor EU

05. nov. 2024

– Grensekontroll og suverenitet over landbrukspolitikken kan det ikke forhandles om. Det må EU forstå, fastslo Beat Röösli i Det sveitsiske bondelaget på Nei til EUs landbrukskonferanse.

Vi har ingen garantier for framtida

07. okt. 2024

EØS-avtalen setter arbeidsplasser i spill og begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk, skriver Einar Frogner.

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

Kjemisk cocktail uten ende

03. juni 2024

EUs kjemiregelverk REACH strekker ikke til. Det går på helsa løs når EU-kommisjonen dropper den lovede reformen.

Norge har flere verktøy i landbrukspolitikken utenfor EU

19. mars 2024

Bondeopprør i EU viser hvor viktig det er at Norge og landbruket holdes utenfor EU

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

Beholde handlefrihet til å forby GMO

26. feb. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Del 7 Beredskap i en urolig tid

12. feb. 2024

Denne delen omhandler fire områder innen beredskap: mat, transport, helse og energi.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.