Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.
Det har kommet hele 340 uttalelser i høringen om EØS-utredningen fra det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget, NOU 2024:7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer.
De fleste høringsuttalelsene er sterkt kritiske til EØS, mange med krav om at Norge bør ut av EØS-avtalen. Mange privatpersoner har sendt sine sva, men også organisasjoner og offentlige instanser. Flere av Nei til EUs fylkeslag og Ungdom mot EU har levert uttalelser.
Vi skal her se på hva uttalelsene sier om landbruk.
Norges Bondelag: Har skapt et stort press på det norske landbruksvaremarkedet
I sin uttalelse understreker Norges Bondelag først verdien ved at Norge er utenfor EU:
«Fridomen til å utforme ein eigen landbrukspolitikk med tilhøyrande jordbruksforhandlingar, marknadsregulering og importver er heilt avgjerande for å kunne oppretthalde ein matproduksjon og levande bygder over heile landet. Landbrukspolitikken vart i utgangspunktet halden utanfor EØS-avtalen då den vart inngått og landbruksvarer vart ikkje ein del av den frie vareflyten mellom EU og Noreg. Dette var svært viktig for landbruket.»
Bondelaget påpeker deretter at EØS-avtalen griper inn på flere måter:
«Men sjølv om landbrukspolitikken og importvernet for landbruksvarer ikkje er direkte innlemma i EØS-avtala er landbruket påverka av EØS-avtala gjennom mellom anna artikkel 19 og protokoll 3 i avtala om handel med landbruksvarer, og innlemminga av EUs regelverk for mattryggleik og veterinære forhold som vart teke inn i 1998. I tillegg blir også landbruket påverka av anna regelverk i EØS-avtala som til dømes tekniske krav, statsstøtte, eigedoms- og distriktsverkemiddel og arbeidsinnvandring.»
Artikkel 19 gjelder handel med basis landbruksvarer som kjøtt, grønnsaker/frukt, potet, korn og ost. Norge har inngått tre avtaler med EU gjennom artikkel 19, som har medført økte kvoter og redusert toll. Bondelaget skriver at dette «har skapt auka press på den norske produksjonen».
Protokoll 3 gjelder handel med bearbeidede landbruksvarer. Det er i prinsippet frihandel, men man kan bruke toll og prisnedskriving til industrien for å stimulere til bruk av egne råvarer. Det har vært en stor økning i importen av varer under den såkalte råvarekompensasjonsordningen.
Om samlet effekt for handel med landbruksvarer skriver Bondelaget:
«Samla sett har importen med landbruksvarer auka kraftig etter at EØS-avtala vart inngått. I 1995 var importen av landbruksvarer frå EU til Noreg på rundt 8 milliardar kroner. I 2023 var importen på over 70 mrd. kroner. Berre frå år 2000 har importen frå av auka frå vel 10 mrd kr. til rundt 70 mrd kr. Same periode har eksporten frå Noreg berre auka frå rundt 3 mrd til 10 mrd kr. Sjølv om ein del av denne importen er varer som vi ikkje produserer i Noreg, har importen også kome i konkurranse med produkt vi kan produsere i Noreg, og skapt eit stort press på den norske landbruksvaremarknaden.»
Konklusjonen er klar nok:
«Sjølv om landbruket i utgangspunktet skulle haldast utanfor EØS-avtala, ser vi at næringa likevel er sterkt påverka av EØS-avtala og konsekvensane av denne. Importen av landbruksvarer har auka kraftig gjennom artikkel 19 og protokoll 3, og lagt press på norsk landbruksproduksjon. Innlemming av mat- og veterinærområdet og anna EØS-relevant regelverk har også fått stor betydning for landbruket, som vist til lenger framme, og gitt Noreg mindre handlingsrom på dette området.»
Nei til EU: Grov ubalanse er i strid med EØS-avtalens forutsetninger
«Norge skulle i utgangspunktet ha samme tollbeskyttelse på import av matvarer fra EU som på import fra andre deler av verden, men dette prinsippet uthules av EØS-avtalens artikkel 19, som sier at det annet hvert år skal være en gjennomgang «med sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer» mellom Norge og EU.»
Nei til EU viser til at artikkel 19 sier den økte handelen med mat skal være til gjensidig fordel. I realiteten er importen av mat fra EU mangedoblet, mens den norske eksporten av mat til EU har økt langt mindre:
«I 2023 importerte Norge landbruksvarer fra EU for 68,6 milliarder, mens den norske eksporten til EU var 10,4 milliarder kroner. Importverdien var altså 6,6 ganger større enn eksporten. Dette er en utvikling som er negativ for norsk landbruksnæring, og som EØS-utredningen burde ha omtalt. Nei til EU mener den grove ubalansen er i strid med EØS-avtalens forutsetninger og gir grunnlag for en reforhandling som begrenser EUs tollfrie landbrukskvoter.»
Hordaland Nei til EU omtaler landbruk i sammenheng med beredskap og krisehåndtering:
«I praksis er landbrukspolitikken ein del av EØS-avtalen og den handelsliberaliseringa avtalen framtvingar, som aukar handelsunderskotet på jordbruksprodukt og bidrar til å redusera jordbruksproduksjonen i Noreg. Riksrevisjonen peikar på at 60 prosent av all maten me et enten er importert eller produsert med importerte råvarer. Vidare viser riksrevisjonen til at me med dagens risikobilete må kunne forventa svekka internasjonal forsyningskjede. EØS-avtalen bidrar altså til å svekka matberedskapen i Norge.»
NHO Mat og Drikke: EU viser forståelse for norsk landbruksproduksjon
NHO Mat og Drikke påpeker i sin høringsuttalelse at matområdet utgjør omkring 35 til 40 prosent av regelverkene som tas inn i EØS-avtalen. De har en ganske annen vurdering av EØS-avtalens konsekvenser, og mener at «EU viser gjennom EØS-samarbeidet forståelse for beskyttelsesbehovet for norsk landbruksproduksjon».
Videre skriver NHO Mat og drikke:
«Felles veterinærregler, matsikkerhetsregler, og klima- og miljøstandarder forsterker betydningen av EØS-avtalen. Mat- og drikkenæringen er som næringslivet ellers omfattet av EØS-avtalens horisontale regelverk, og er opptatt av at norske myndigheter arbeider systematisk for å ivareta næringslivets interesser i politikk- og regelverksutviklingen som skjer i EU og som siden tas inn i EØS-avtalen.»
