Folkestyreutvalget (fra venstre): Boye Ullmann, Morten Harper (sekretær), Heidi Larsen, Fanny Voldnes, Einar Frogner (leder), Heming Olaussen og Rose Maiken Flatmo. I utvalget sitter også Ingunn Gjerstad, Ole Kvadsheim, Arne Pedersen og Dag Seierstad.

– Folkestyret er sterkt truet

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

Nei til EU-leder Einar Frogner har ledet Folkestyreutvalget som la fram sin nye rapport på et lanseringsmøte for media, og som også ble strømmet på YouTube og Facebook.

– Hovedpunktet for Nei til EU er folkestyre. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Rapporten viser fram konsekvensene av det vi har fått gjennom EØS-avtalen. Den peker på hvordan vi kunne brukt reservasjonsretten. Og hva som er alternativene til EØS-avtalen, sa Einar Frogner under lanseringen.  

– Det demokratiske underskuddet i EØS blir for oss tydeligere og tydeligere etterhvert som vi har jobbet med rapporten, sa Frogner, som overleverte rapporten til regjeringen en halvtime før lanseringen startet.

– Jeg regner med at rapporten vil bli et viktig bidrag i debatten, spesielt etter at regjeringen kommer med sin utredning om en måneds tid.

Folkestyreutvalget har bestått av: Einar Frogner (leder), Rose Maiken Flatmo, Ingunn Gjerstad, Ole Kvadsheim, Heidi Larsen, Heming Olaussen, Arne Pedersen, Dag Seierstad, Boye Ullmann, Fanny Voldnes og Morten Harper (sekretær).

Truer folkestyret

– Vi har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen. Makt er overlatt til byråkrater i uavhengige forvaltningsorganer, sa Fanny Voldnes under lanseringa.

– Mye av dette er på grunn av EØS direkte, men også indirekte. Det har sneket seg inn EØS-tenkning, en markedstenkning i byråkratiet, sa hun.

Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU og sekretær for Folkestyreutvalget. Han presenterte arbeidet med handel, næring, landbruk og klima.

– Handelen med fastlandsvarer med EU viser et årlig underskudd for Norge mellom 120 og 160 milliarder kroner de siste ti årene. Norge importerer dessuten mer tjenester fra EU enn vi eksporterer, sa Morten Harper.

– EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Tilslutningen til EUs energiunion innebærer at billig kraft som konkurransefortrinn for industrien er i ferd med å forsvinne. Klimavennlig strøm eksporteres ut av Norge fordi strømmen pålegges å være en vare som alle andre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Folkestyreutvalget i sofaen.
Noen av medlemmene i Folkestyreutvalget. Bak fra venstre: Heming Olaussen, Rose Maiken Flatmo og Einar Frogner (leder). Foran fra venstre: Boye Ullmann, Morten Harper (sekretær), Fanny Voldnes og Heidi Larsen.

Landbruk og klima

– Når man ser på landbruksvarer så har det vært en massiv økning av import etter at EØS-avtalen ble innført. Uthulingen av tollvernet og økt import av landbruksvarer fra EU fører til mindre verdiskapning knyttet til norsk landbruk.

– EØS-avtalen gjør miljø- og klimautfordringene tyngre å løse siden alle tiltak er knyttet til marked og ikke til samfunnsbehov. EØS-avtalen vanskeliggjør en planlagt og kontrollert overgang til et framtidig bærekraftig samfunn. Dette er et politisk spørsmål som bør avgjøres nasjonalt, ikke ved å bli koplet opp til og avhengig av den politikken EU til enhver tid fører. Miljøpolitikken trenger folkelig forankring og å være tilpasset lokale forhold.

Alternativer til EØS

Heidi Larsen presenterte utvalgets arbeid omkring alternativer til dagens EØS-avtale.

– Vi må ikke være EØS-medlem for å få solgt varene våre til EU. Sveits har avvist EØS og inngått avtaler direkte med EU på mange ulike områder. Sveits er på fjerdeplass over EUs viktigste handelspartnere, mens Norge er på åttendeplass, sa Heidi Larsen i sin innledning.

– Den nye handelsavtalen mellom Storbritannia og EU er sikrer handel uten toll, til og med på sjømat. Norge har derimot toll på sjømat i EØS-avtalen.

– Norge har denne uken inngått en historisk handelsavtale med India. Vi kan altså inngå avtaler gjennom Efta eller på egen kjøl, uten EØS-avtalen. Vårt alternativ er en handelsavtale der begge parter er likestilt og jevnbyrdig, sa hun.

Meningsmåling: EU har for mye makt

Einar Frogner la fram resultatet fra en ny meningsmåling gjennomført av Sentio for Nei til EU. Hele 57 prosent svarte ja på spørsmålet «Mener du at EU har for mye makt i Norge?». Bare 27 prosent svarte nei og 16 prosent «Vet ikke».

– Det er mer enn dobbelt så mange som mener at EU har for mye makt i Norge, som de som mener at EU ikke har det. Det er veldig tydelige tall. Det er kun blant MDGs velgere det er et flertall som mener at EU ikke har for mye makt, sa Einar Frogner.

– Det er ellers et flertall i alle aldersgrupper og alle landsdeler som mener EU har for mye makt. Antallet som svarer ja på spørsmålet har økt betydelig siden oktober 2022 da spørsmålet sist ble stilt.

Stort bilde i toppen: Folkestyreutvalget (fra venstre): Boye Ullmann, Morten Harper (sekretær), Heidi Larsen, Fanny Voldnes, Einar Frogner (leder), Heming Olaussen og Rose Maiken Flatmo. I utvalget sitter også Ingunn Gjerstad, Ole Kvadsheim, Arne Pedersen og Dag Seierstad. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

– EU-medlemskap kan ikke erstatte Nato

02. okt. 2025

– EU er blitt en viktigere sikkerhetspolitisk aktør, men det er ikke da sånn som mange liker å fremstille det et alternativ å erstatte NATO med EU, sier Øystein Tunsjø.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

EU mister ansikt i FNs klimasamarbeid

26. sep. 2025

På denne ukas klimamøte i FN har ikke EU kunnet vise til troverdige ambisjoner i klimapolitikken.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.