Folkestyreutvalget (fra venstre): Boye Ullmann, Morten Harper (sekretær), Heidi Larsen, Fanny Voldnes, Einar Frogner (leder), Heming Olaussen og Rose Maiken Flatmo. I utvalget sitter også Ingunn Gjerstad, Ole Kvadsheim, Arne Pedersen og Dag Seierstad.

– Folkestyret er sterkt truet

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

Nei til EU-leder Einar Frogner har ledet Folkestyreutvalget som la fram sin nye rapport på et lanseringsmøte for media, og som også ble strømmet på YouTube og Facebook.

– Hovedpunktet for Nei til EU er folkestyre. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Rapporten viser fram konsekvensene av det vi har fått gjennom EØS-avtalen. Den peker på hvordan vi kunne brukt reservasjonsretten. Og hva som er alternativene til EØS-avtalen, sa Einar Frogner under lanseringen.  

– Det demokratiske underskuddet i EØS blir for oss tydeligere og tydeligere etterhvert som vi har jobbet med rapporten, sa Frogner, som overleverte rapporten til regjeringen en halvtime før lanseringen startet.

– Jeg regner med at rapporten vil bli et viktig bidrag i debatten, spesielt etter at regjeringen kommer med sin utredning om en måneds tid.

Folkestyreutvalget har bestått av: Einar Frogner (leder), Rose Maiken Flatmo, Ingunn Gjerstad, Ole Kvadsheim, Heidi Larsen, Heming Olaussen, Arne Pedersen, Dag Seierstad, Boye Ullmann, Fanny Voldnes og Morten Harper (sekretær).

Truer folkestyret

– Vi har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen. Makt er overlatt til byråkrater i uavhengige forvaltningsorganer, sa Fanny Voldnes under lanseringa.

– Mye av dette er på grunn av EØS direkte, men også indirekte. Det har sneket seg inn EØS-tenkning, en markedstenkning i byråkratiet, sa hun.

Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU og sekretær for Folkestyreutvalget. Han presenterte arbeidet med handel, næring, landbruk og klima.

– Handelen med fastlandsvarer med EU viser et årlig underskudd for Norge mellom 120 og 160 milliarder kroner de siste ti årene. Norge importerer dessuten mer tjenester fra EU enn vi eksporterer, sa Morten Harper.

– EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Tilslutningen til EUs energiunion innebærer at billig kraft som konkurransefortrinn for industrien er i ferd med å forsvinne. Klimavennlig strøm eksporteres ut av Norge fordi strømmen pålegges å være en vare som alle andre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Folkestyreutvalget i sofaen.
Noen av medlemmene i Folkestyreutvalget. Bak fra venstre: Heming Olaussen, Rose Maiken Flatmo og Einar Frogner (leder). Foran fra venstre: Boye Ullmann, Morten Harper (sekretær), Fanny Voldnes og Heidi Larsen.

Landbruk og klima

– Når man ser på landbruksvarer så har det vært en massiv økning av import etter at EØS-avtalen ble innført. Uthulingen av tollvernet og økt import av landbruksvarer fra EU fører til mindre verdiskapning knyttet til norsk landbruk.

– EØS-avtalen gjør miljø- og klimautfordringene tyngre å løse siden alle tiltak er knyttet til marked og ikke til samfunnsbehov. EØS-avtalen vanskeliggjør en planlagt og kontrollert overgang til et framtidig bærekraftig samfunn. Dette er et politisk spørsmål som bør avgjøres nasjonalt, ikke ved å bli koplet opp til og avhengig av den politikken EU til enhver tid fører. Miljøpolitikken trenger folkelig forankring og å være tilpasset lokale forhold.

Alternativer til EØS

Heidi Larsen presenterte utvalgets arbeid omkring alternativer til dagens EØS-avtale.

– Vi må ikke være EØS-medlem for å få solgt varene våre til EU. Sveits har avvist EØS og inngått avtaler direkte med EU på mange ulike områder. Sveits er på fjerdeplass over EUs viktigste handelspartnere, mens Norge er på åttendeplass, sa Heidi Larsen i sin innledning.

– Den nye handelsavtalen mellom Storbritannia og EU er sikrer handel uten toll, til og med på sjømat. Norge har derimot toll på sjømat i EØS-avtalen.

– Norge har denne uken inngått en historisk handelsavtale med India. Vi kan altså inngå avtaler gjennom Efta eller på egen kjøl, uten EØS-avtalen. Vårt alternativ er en handelsavtale der begge parter er likestilt og jevnbyrdig, sa hun.

Meningsmåling: EU har for mye makt

Einar Frogner la fram resultatet fra en ny meningsmåling gjennomført av Sentio for Nei til EU. Hele 57 prosent svarte ja på spørsmålet «Mener du at EU har for mye makt i Norge?». Bare 27 prosent svarte nei og 16 prosent «Vet ikke».

– Det er mer enn dobbelt så mange som mener at EU har for mye makt i Norge, som de som mener at EU ikke har det. Det er veldig tydelige tall. Det er kun blant MDGs velgere det er et flertall som mener at EU ikke har for mye makt, sa Einar Frogner.

– Det er ellers et flertall i alle aldersgrupper og alle landsdeler som mener EU har for mye makt. Antallet som svarer ja på spørsmålet har økt betydelig siden oktober 2022 da spørsmålet sist ble stilt.

Stort bilde i toppen: Folkestyreutvalget (fra venstre): Boye Ullmann, Morten Harper (sekretær), Heidi Larsen, Fanny Voldnes, Einar Frogner (leder), Heming Olaussen og Rose Maiken Flatmo. I utvalget sitter også Ingunn Gjerstad, Ole Kvadsheim, Arne Pedersen og Dag Seierstad. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!

Norge som et selvstendig land i verden, ikke i EU

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi vil ha norske politikere som forstår at de er valgt for å representere folket og for å jobbe for norske interesser, og ikke for å være EUs agenter i Norge.

Fornybardirektivet: Mer marked og mindre demokrati

14. mars 2025

​​​​​​​Fornybardirektivet finnes i flere versjoner. Felles for dem er mer markedsordninger og hastebehandling av kraftutbygging. Vi har gjennomgått noen sentrale deler av fornybardirektivene fra 2018 og 2023, og sett på likhetene og forskjellene.

Klokka tikker i skogen

10. mars 2025

Fornybardirektivet er akkurat det norsk natur ikke trenger nå.

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.