Folkestyreutvalget (fra venstre): Boye Ullmann, Morten Harper (sekretær), Heidi Larsen, Fanny Voldnes, Einar Frogner (leder), Heming Olaussen og Rose Maiken Flatmo. I utvalget sitter også Ingunn Gjerstad, Ole Kvadsheim, Arne Pedersen og Dag Seierstad.

– Folkestyret er sterkt truet

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

Nei til EU-leder Einar Frogner har ledet Folkestyreutvalget som la fram sin nye rapport på et lanseringsmøte for media, og som også ble strømmet på YouTube og Facebook.

– Hovedpunktet for Nei til EU er folkestyre. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Rapporten viser fram konsekvensene av det vi har fått gjennom EØS-avtalen. Den peker på hvordan vi kunne brukt reservasjonsretten. Og hva som er alternativene til EØS-avtalen, sa Einar Frogner under lanseringen.  

– Det demokratiske underskuddet i EØS blir for oss tydeligere og tydeligere etterhvert som vi har jobbet med rapporten, sa Frogner, som overleverte rapporten til regjeringen en halvtime før lanseringen startet.

– Jeg regner med at rapporten vil bli et viktig bidrag i debatten, spesielt etter at regjeringen kommer med sin utredning om en måneds tid.

Folkestyreutvalget har bestått av: Einar Frogner (leder), Rose Maiken Flatmo, Ingunn Gjerstad, Ole Kvadsheim, Heidi Larsen, Heming Olaussen, Arne Pedersen, Dag Seierstad, Boye Ullmann, Fanny Voldnes og Morten Harper (sekretær).

Truer folkestyret

– Vi har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen. Makt er overlatt til byråkrater i uavhengige forvaltningsorganer, sa Fanny Voldnes under lanseringa.

– Mye av dette er på grunn av EØS direkte, men også indirekte. Det har sneket seg inn EØS-tenkning, en markedstenkning i byråkratiet, sa hun.

Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU og sekretær for Folkestyreutvalget. Han presenterte arbeidet med handel, næring, landbruk og klima.

– Handelen med fastlandsvarer med EU viser et årlig underskudd for Norge mellom 120 og 160 milliarder kroner de siste ti årene. Norge importerer dessuten mer tjenester fra EU enn vi eksporterer, sa Morten Harper.

– EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Tilslutningen til EUs energiunion innebærer at billig kraft som konkurransefortrinn for industrien er i ferd med å forsvinne. Klimavennlig strøm eksporteres ut av Norge fordi strømmen pålegges å være en vare som alle andre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Folkestyreutvalget i sofaen.
Noen av medlemmene i Folkestyreutvalget. Bak fra venstre: Heming Olaussen, Rose Maiken Flatmo og Einar Frogner (leder). Foran fra venstre: Boye Ullmann, Morten Harper (sekretær), Fanny Voldnes og Heidi Larsen.

Landbruk og klima

– Når man ser på landbruksvarer så har det vært en massiv økning av import etter at EØS-avtalen ble innført. Uthulingen av tollvernet og økt import av landbruksvarer fra EU fører til mindre verdiskapning knyttet til norsk landbruk.

– EØS-avtalen gjør miljø- og klimautfordringene tyngre å løse siden alle tiltak er knyttet til marked og ikke til samfunnsbehov. EØS-avtalen vanskeliggjør en planlagt og kontrollert overgang til et framtidig bærekraftig samfunn. Dette er et politisk spørsmål som bør avgjøres nasjonalt, ikke ved å bli koplet opp til og avhengig av den politikken EU til enhver tid fører. Miljøpolitikken trenger folkelig forankring og å være tilpasset lokale forhold.

Alternativer til EØS

Heidi Larsen presenterte utvalgets arbeid omkring alternativer til dagens EØS-avtale.

– Vi må ikke være EØS-medlem for å få solgt varene våre til EU. Sveits har avvist EØS og inngått avtaler direkte med EU på mange ulike områder. Sveits er på fjerdeplass over EUs viktigste handelspartnere, mens Norge er på åttendeplass, sa Heidi Larsen i sin innledning.

– Den nye handelsavtalen mellom Storbritannia og EU er sikrer handel uten toll, til og med på sjømat. Norge har derimot toll på sjømat i EØS-avtalen.

– Norge har denne uken inngått en historisk handelsavtale med India. Vi kan altså inngå avtaler gjennom Efta eller på egen kjøl, uten EØS-avtalen. Vårt alternativ er en handelsavtale der begge parter er likestilt og jevnbyrdig, sa hun.

Meningsmåling: EU har for mye makt

Einar Frogner la fram resultatet fra en ny meningsmåling gjennomført av Sentio for Nei til EU. Hele 57 prosent svarte ja på spørsmålet «Mener du at EU har for mye makt i Norge?». Bare 27 prosent svarte nei og 16 prosent «Vet ikke».

– Det er mer enn dobbelt så mange som mener at EU har for mye makt i Norge, som de som mener at EU ikke har det. Det er veldig tydelige tall. Det er kun blant MDGs velgere det er et flertall som mener at EU ikke har for mye makt, sa Einar Frogner.

– Det er ellers et flertall i alle aldersgrupper og alle landsdeler som mener EU har for mye makt. Antallet som svarer ja på spørsmålet har økt betydelig siden oktober 2022 da spørsmålet sist ble stilt.

Stort bilde i toppen: Folkestyreutvalget (fra venstre): Boye Ullmann, Morten Harper (sekretær), Heidi Larsen, Fanny Voldnes, Einar Frogner (leder), Heming Olaussen og Rose Maiken Flatmo. I utvalget sitter også Ingunn Gjerstad, Ole Kvadsheim, Arne Pedersen og Dag Seierstad. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Et varsko for Norge – EU tilsidesetter Green Deals miljøkrav på grunn av høye energipriser 

19. nov. 2024

Norge må derfor etablere egen politikk på klima- og miljøområdet utenfor EU, utenfor EØS, tilpasset norske forhold, og der vi samarbeider internasjonalt gjennom bilaterale avtaler. 

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.

Einar Frogners landsmøtetale 2024

08. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte 2024 er nå i gang på Scandic Hamar Hotell. Einar Frogners ledertale er oppsparket til generaldebatt og meningsutveksling. Les hele talen her.

Opptrapping for landbruket utenfor EU

05. nov. 2024

– Grensekontroll og suverenitet over landbrukspolitikken kan det ikke forhandles om. Det må EU forstå, fastslo Beat Röösli i Det sveitsiske bondelaget på Nei til EUs landbrukskonferanse.

Er SV fremdeles mot EØS?

30. okt. 2024

Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025.

Island er langt unna et EU-medlemskap

28. okt. 2024

De fleste av Islands politiske partier avviser ideen om å bli med i EU. En regjeringskoalisjon som søker EU-medlemskap er ikke sannsynlig.

Vil sikre suverenitet og egen valuta

28. okt. 2024

Det er levert grunnlovsforslag som sier at enhver suverenitetsavståelse krever kvalifisert flertall i Stortinget og at Norge skal ha en egen valuta.