Opptrapping for landbruket utenfor EU

Nei til EUs landbrukskonferanse 1. november samlet nærmere førti tilhørere på Landbrukets hus i Oslo. Nå kan du se konferansen i opptak.

Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse og medlem av EØS-utredningen (Eldring-utvalget), oppsummerte erfaringer for norsk landbruk etter 30 år i EØS, men utenfor EU. Han gjennomgikk også hovedpunkter i EØS-utredningen, NOU 2024:7 «Norge og EØS: Utvikling og erfaringer».

Krevende for foredling

På 2000-tallet har importen av landbruksvarer fra EU økt kraftig, og importverdien er mange ganger større enn eksportverdien. Fra 2022 til 2023 var det derimot en nedgang i importvolumet, som trolig henger sammen med svak kronekurs som gjør norske varer relativt sett billigere.

Smedshaug oppsummerte med at det er god kontroll på råvareproduksjonen og at unntaket for jordbruk fra EØS-avtalen virker. Samtidig er den økte importen krevende for deler av foredlingsindustrien, særlig meieri og bakevarer. Den negative virkningen er dempet av egen norsk valuta.

Sveits – utenfor EU og EØS

Beat Röösli, internasjonalt ansvarlig i det sveitsiske bondelaget Schweitzer Bauernverband, ga en innføring i det bilaterale forholdet mellom EU og Sveits, med vekt på utviklingstrekk og politikk for landbruket.

Sveits har flere frihandelsavtaler med EU, blant annet om bearbeidede matvarer og ost. Sveits eksporterer mer ost til EU enn det landet importerer (målt i verdi), men de siste årene har eksporten gått ned samtidig som importen har økt.

Röösli fortalte at bilaterale avtaler, i stedet for EØS eller EU-medlemskap, er sporet som Sveits fortsatt vil følge. EU og Sveits har startet forhandlinger om en ny avtalepakke som blant annet omfatter mattrygghet. Tollreduksjoner eller kvoter for landbruksvarer er ikke tema i forhandlingene, heller ikke føringer for landbrukspolitikken.

– Grensekontroll og suverenitet over landbrukspolitikken kan det ikke forhandles om. Det må EU forstå, understreket Röösli.

Økt selvforsyning?

Aktuelle utviklingstrekk i EUs landbrukspolitikk var tema for innledningen til spesialutsending for landbruk, Magnar Sundfør, ved Norges EU-delegasjon i Brussel.

EU-strategien «Farm to Fork» har som mål å bidra til mindre klimautslipp og setter mål om kutt blant annet i bruken av sprøytemidler og kunstgjødsel. Gjennomføringen er uviss, blant annet på grunn av de store bondeprotestene i mange EU-land. – Det blir trolig ingen videreføring av en slik samlet strategi, fortalte Sundfør, og la til at det nok vil skje et arbeid med enkeltelementer, blant annet på transport.

Sundfør påpekte at Ukraina har 33 millioner hektar jordbruksareal, som tilsvarer 20 prosent av EUs jordbruksareal. Samtidig har Ukraina 50 prosent lavere kostnader i produksjonen enn EU. Et eventuelt EU-medlemskap for Ukraina vil derfor kreve grunnleggende endringer i unionens landbrukspolitikk.

Konferansen rundet av med en samtale om økt selvforsyning og opptrapping for landbruket mellom Tor Jacob Solberg, leder i Bonde- og småbrukarlaget, og Bodhild Fjelltveit, nestleder i Bondelaget. Begge var enige om at det er ekstra verktøy i landbrukspolitikken for Norge utenfor EU, men det ble diskusjon om hva som skal til for å utnytte disse mulighetene bedre enn i dag.

Presentasjoner og videoopptak

• Norge 30 år i EØS, men utenfor EU. Erfaringer for norsk landbruk av Christian Anton Smedshaug
• EU og Sveits - det bilaterale sporet (på engelsk) av Beat Röösli
• Ny landbrukspolitikk i EU av Magnar Sundfør

Opptak av konferansen 1. november. Vi beklager teknisk feil der de første minuttene av Christian Anton Smedshaugs innledning ikke er med på opptaket og manglende lyd i starten av Beat Rööslis innledning.

Stort bilde i toppen: Bodhild Fjelltveit (nestleder i Bondelaget), Kjell Erik Brandstadmoen (leder av Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg) og Tor Jacob Solberg (leder i Bonde- og småbrukarlaget) på landbrukskonferansen 1. november. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)