EUs frie flyt trumfer det meste

Fri flyt trumfer kanskje ikke alt, men for land som vil regulere arbeidslivet bedre mot sosial dumping, ser vi at EU-prinsippene trumfer langt det meste.

Professor Haukeland Fredriksen mener at ut fra to nye EU-dommer trenger EU slett ikke å følge de fire friheter (Klassekampen 11. desember). Hans poeng er at EUs lovgivende organer har et stort politisk handlingsrom, men for nasjonalstatene er det strenge begrensninger.

Dommene handlet om det reviderte utstasjoneringsdirektivet. Nærmere bestemt ble to endringer gjort: Minimumslønn ble til godtgjørelse (renumeration), som omfatter mer enn kun lønn. Ved langvarig utstasjonering, over 12 måneder, skal arbeiderne ha beskyttelse fra vertslandets lover.

Utstasjonering er arbeidere som er ansatt i et EU-land, men er på et midlertidig arbeid i et annet, for eksempel Norge. Da utstasjoneringsdirektivet kom oppfattet alle at dette var minimumsregler. Dermed tenkte man at Norge kunne innføre bedre regler. Som Fredriksen påpeker i sin kronikk ble direktivet omgjort av EU-domstolen, fra et minimumsdirektiv til et maksimumsdirektiv. Det er ikke mulig å stille bedre krav enn det som er listet opp i direktivet. Derfor er pensjon verken allmenngjort eller en del av reglene for offentlige anskaffelser. Norge måtte endre forskrift for offentlige anskaffelser fra å omfatte faktisk tarifflønn til den mer begrensende minimumslønna i tariffavtalene.

Hele den europeiske fagbevegelsen var i opprør og krevde endring. Men da det reviderte utstasjoneringsdirektivet kom, var det fremdeles et maksimumsdirektiv og kun med de to endringene som allerede er nevnt. Heller ikke med det nye direktivet gjelder arbeidsmiljølovens oppsigelsesregler eller obligatorisk tjenestepensjon.

Det er disse beskjedne endringene Polen og Ungarn gikk til hver sin sak mot og tapte i EU-domstolen 7. desember. Dommene er ikke i strid med noen av de fire frihetene. EU-domstolen sier at den bygger på artikkel 53(1) og artikkel 62 i Traktaten om den europeiske unions funksjonsmåte, som skal gjøre det lettere å utøve friheten til å levere tjenester. Domstolen sier samtidig at traktatens artikkel 153 om beskyttelse av arbeidere ikke kunne brukes som begrunnelse for direktivet.

Fri flyt trumfer kanskje ikke alt, men for land som vil regulere arbeidslivet bedre mot sosial dumping, ser vi at EU-prinsippene trumfer langt det meste.

Innlegget er trykt i Klassekampen 18. desember 2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

Klar tale mot EUs fjerde energimarkedspakke på Trondheimskonferansen 2025

03. feb. 2025

Nei til EU var til stede på årets Trondheimskonferanse og arrangerte et godt besøkt EU/EØS-formøte. Årets resolusjon inneholder tydelige standpunkter mot overnasjonal kontroll fra EU i både energipolitikken og arbeidslivspolitikken.

Alternativ i alpene?

27. jan. 2025

De nye avtalene mellom Sveits og EU omfavnes av næringslivet og gir et større handlingsrom enn EØS, men byr på dilemmaer for suvereniteten.

Enda en seier for innleiereglene  

22. jan. 2025

Forbudet mot innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen er å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen!

Minstelønnsdirektivet kan bli annullert

17. jan. 2025

EUs minstelønnsdirektiv skal annulleres sier EU-domstolens generaladvokat i sin innstilling til avgjørelse i den omstridte saken.

EUs karbontoll låser norsk industri til EUs marked 

07. jan. 2025

Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli med i EUs nye karbontoll, også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Dette vil svekke konkurransekraften til norsk eksportindustri på verdensmarkedet og føre til avindustrialisering.  

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.