EUs frie flyt trumfer det meste

Fri flyt trumfer kanskje ikke alt, men for land som vil regulere arbeidslivet bedre mot sosial dumping, ser vi at EU-prinsippene trumfer langt det meste.

Professor Haukeland Fredriksen mener at ut fra to nye EU-dommer trenger EU slett ikke å følge de fire friheter (Klassekampen 11. desember). Hans poeng er at EUs lovgivende organer har et stort politisk handlingsrom, men for nasjonalstatene er det strenge begrensninger.

Dommene handlet om det reviderte utstasjoneringsdirektivet. Nærmere bestemt ble to endringer gjort: Minimumslønn ble til godtgjørelse (renumeration), som omfatter mer enn kun lønn. Ved langvarig utstasjonering, over 12 måneder, skal arbeiderne ha beskyttelse fra vertslandets lover.

Utstasjonering er arbeidere som er ansatt i et EU-land, men er på et midlertidig arbeid i et annet, for eksempel Norge. Da utstasjoneringsdirektivet kom oppfattet alle at dette var minimumsregler. Dermed tenkte man at Norge kunne innføre bedre regler. Som Fredriksen påpeker i sin kronikk ble direktivet omgjort av EU-domstolen, fra et minimumsdirektiv til et maksimumsdirektiv. Det er ikke mulig å stille bedre krav enn det som er listet opp i direktivet. Derfor er pensjon verken allmenngjort eller en del av reglene for offentlige anskaffelser. Norge måtte endre forskrift for offentlige anskaffelser fra å omfatte faktisk tarifflønn til den mer begrensende minimumslønna i tariffavtalene.

Hele den europeiske fagbevegelsen var i opprør og krevde endring. Men da det reviderte utstasjoneringsdirektivet kom, var det fremdeles et maksimumsdirektiv og kun med de to endringene som allerede er nevnt. Heller ikke med det nye direktivet gjelder arbeidsmiljølovens oppsigelsesregler eller obligatorisk tjenestepensjon.

Det er disse beskjedne endringene Polen og Ungarn gikk til hver sin sak mot og tapte i EU-domstolen 7. desember. Dommene er ikke i strid med noen av de fire frihetene. EU-domstolen sier at den bygger på artikkel 53(1) og artikkel 62 i Traktaten om den europeiske unions funksjonsmåte, som skal gjøre det lettere å utøve friheten til å levere tjenester. Domstolen sier samtidig at traktatens artikkel 153 om beskyttelse av arbeidere ikke kunne brukes som begrunnelse for direktivet.

Fri flyt trumfer kanskje ikke alt, men for land som vil regulere arbeidslivet bedre mot sosial dumping, ser vi at EU-prinsippene trumfer langt det meste.

Innlegget er trykt i Klassekampen 18. desember 2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

Høring om norsk luftfart og Wizz Air

11. jan. 2021

Nei til EU deltar på høring om krisetiltak for luftfarten.

Wizz Air-boikott og fagbevegelsen

07. jan. 2021

Nærmere 400 tillitsvalgte skrevet under et opprop for at Wizz Air skal kastes ut av Norge. Boye Ullmann forklarer hvorfor.

Nei til kabotasje i norsk luftfart!

07. des. 2020

Det må være et unisont krav fra opposisjonen på Stortinget, fra fagbevegelsen og et samlet folk at Wizz Air kun får operere mellom destinasjoner i Norge og utlandet.

EUs minstelønn passer ikke i Norge 

11. nov. 2020

EU-kommisjonen har sendt ut et forslag om å innføre en lovbestemt minstelønn der landene selv bestemmer lønnssatsen. Innføres dette i Norge vil det svekke fagbevegelsen og dermed den norske arbeidslivsmodellen. 

Europeisk minstelønn – fra vondt til verre

02. nov. 2020

EU-kommisjonens forslag til minstelønnsdirektiv bryter med den norske modellen for lønnsforhandlinger. Det er dessuten vanskelig å se hva i dette direktivet som skal gi EU-borgere ei minstelønn å leve av.

Standpunkt 3-2020

02. okt. 2020

I dette nummeret kan du lese at et stort flertall ikke tror EUs fjerde jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane,

Hva skjer med Europeisk minstelønn?

22. sep. 2020

Dersom det kommer et direktiv om at alle enten skal være dekket av en tariffavtale eller ha minstelønn så er det i strid med vårt kollektive avtalesystemet.  Det betyr også at EU tilriver seg en myndighet nordisk fagbevegelse mener EU ikke har.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.