EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

Samfunnsøkonom Ole Dahle Kvadsheim har på oppdrag av Nei til EU skrevet rapporten «EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge». Rapporten gir en innføring i hovedtrekkene i EUs klimapolitikk, og ser på hvordan Norge blir påvirket av denne. Den tar for seg klimarelevante konsekvenser av et eventuelt norsk EU-medlemskap, og prøver å svare på hva som ville skjedd med norske og europeiske utslipp om vi sa opp EØS-avtalen. Den gir i tillegg en vurdering av hva det innebærer at Norge har gått via EU for å forplikte seg til Parisavtalen. Det er også laget en kortversjon av rapporten. 

Overordnet vil klimarapporten prøve å gi et svar på følgende tre spørsmål:

1. Fører EU en ambisiøs klimapolitikk?

2. Er et norsk EU-medlemskap bra for klima?

3. Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen?

EUs klimapolitikk (sammendrag av rapportens del 1)

Klimasaken har gjennom de siste årene kommet mer på dagsorden i EU, og saksfeltet utgjør i dag en viktig kilde til forsøk på å legitimere den stadig mer overnasjonale innretningen av unionen i det offentlige ordskiftet. EUs klimamål er relativt ambisiøse i en verdenssammenheng. Unionens klimakutt har imidlertid flatet ut etter 2013, og EU er ikke lengre i rute for å nå 2030-målet om 40 % kutt relativt til 1990. Store deler av utslippskuttene fra 1990-tallet til i dag har vært en konsekvens av avindustrialisering, redusert lønnsomhet knyttet til utvinning av kull og svak økonomisk vekst.

EUs klimakvotesystem har paralysert store deler av EUs klimapolitikk de siste 15 årene. Forhåpentligvis vil 2019-revideringen gi økt kvotepris, gitt at EU følger opp målsetningen om å ta ut 43 % av kvotene innen 2030.

EUs «Green Deal» legger opp til at jordbruket skal bevege seg i retning av det norske, når det gjelder miljøstandarder, tilsetningsstoffer og tilrettelegging for biologisk mangfold.

EUs etablering av et indre marked for energi er også trukket inn i «Green Deal», med et mål om en økt fornybarandel. 60 % av denne «fornybarandelen» bygger på bioenergi, og innebærer import av store mengder biomasse fra skog. EU har lite faglig støtte når de kategorisk avfeier utslippene som dette medfører. Det gjør at man skaper et bilde av at utslippene faller mer enn de faktisk gjør. Samtidig viser det noe av svakheten med å tenke europeisk, heller enn globalt rundt klimakrisen.

Det er god grunn til å tro at flere enkeltstater ville strukket seg lengre i klimaspørsmålet om man flyttet mer av ansvaret for klimasaken ned på statlig nivå. At for eksempel Norge praktiserer CO2-avgifter som ligger langt over kvoteprisen tyder på at vi verdsetter klimakutt høyere enn hva EU gjør. Samtidig skal man ikke se bort ifra at blant annet Øst-Europa har ført en grønnere politikk som følge av at mer ansvar for klimapolitikken har blitt flyttet opp på EU-nivå. Miljøbevegelsen er imidlertid mindre til stede gjennom lobbyisme i EU-systemet enn de er i statenes politiske beslutningsprosesser.

Er norsk EU-medlemskap bra for klima? (del 2)

Gjennom å stå utenfor EU har Norge seks klimarelevante unntak som ville vært uforenelige med medlemskap:

• Egen jordbrukspolitikk
• Egen fiskeriforvaltning
• Fri stemme i internasjonale klimaforhandlinger
• Egen pengepolitikk
• Reservasjonsrett
• Fravær av stemmerett i EUs beslutningsorganer

Det er ikke åpenbart hvordan opphevelse av noen av disse unntakene ville kuttet klimagassutslipp. Tvert imot: Å gå over til å importere mer jordbruksvarer ville sannsynligvis økt klimagassutslippene. Å la EU regulere norsk fiskebestand kunne truet bærekraften i næringen. Å bli en del av EUs forhandlingsblokk ville neppe gitt bedre globale klimaavtaler. Å innføre euro kunne gjort klimaomstillingen vanskeligere. I de fleste sakene hvor det har vært snakk om å bruke reservasjonsretten mot EU-lovgivning, er det nettopp miljøhensyn som har ligget til grunn. Det er heller ikke åpenbart at klimaet hadde tjent på at Norge, som i kraft av å være oljeeksportør har interesse av å holde etterspørselen etter fossile energikilder oppe, fikk stemmerett i EUs organer.

Hvordan blir Norge påvirket av EUs klimapolitikk? (del 3)

Norge blir påvirket av EUs klimapolitikk på to måter: Gjennom EØS-avtalen og gjennom at vi har tilknyttet oss EUs klimamål. Gjennom EØS-avtalen er Norge del av EUs indre marked. Deltakelse i det indre markedet går i flere tilfeller på akkord med klimahensyn. Blant disse er økte transportutslipp og mer press på miljøstandarder. Felles EU-standarder fungerer i utgangspunktet som gulv, heller enn som et tak for hvor langt landene kan gå i å sette egne miljøstandarder. I praksis ender regelverket likevel opp med å bli litt av begge deler, da også tidligere foregangsland, som Norge, over tid ender opp med å legge seg på EU-nivået.

At vi har gått via EU-systemet i våre Paris-forpliktelser har gitt oss fleksibilitet til å kutte mindre i innenlandske utslipp enn vi i utgangspunktet hadde lagt opp til. EUs klimapolitikk legger opp til at kuttene først og fremst skal tas der det er kostnadseffektivt. I praksis betyr det at en svært liten del av Europas klimakutt skal tas i Norge frem mot 2030. Mens kvotesystemet fritar oss fullstendig fra å kutte, er også ikke-kvotepliktig sektor i stadig større grad blitt preget av de samme kostnadseffektivitetsfremmende dimensjonene. I Paris-forhandlingene var Norge innstilt på å sette seg like ambisiøse mål, uavhengig av hva EU landet på. Den norske klimaomstillingen ville gått raskere dersom vi hadde forpliktet oss til innenlandske klimakutt, heller enn å gå via EU-systemet.

Som en del av EUs energiunion har vi forpliktet oss til å videreutvikle eksportkapasiteten for strøm. Klimaeffekten av dette er todelt. På den ene siden bidrar norsk krafteksport til å gjøre fossile energikilder mindre konkurransedyktige i EU. På den andre siden vil økt eksportkapasitet gi økte strømpriser, som gjør at kraftkrevende industrivirksomhet i Norge kan bli overtatt av land utenfor Europa som i langt større grad bruker kullkraft i sin energiportefølje.

EØS-avtalen legger til rette for mer frihandel med jordbruksvarer, noe som vil føre til økte utslipp da produksjonen flyttes til andre land.

EØS-avtalens regler for statsstøtte kan i tillegg gjøre en grønn omstilling i Norge vanskeligere enn det trenger å være. Statens verktøykasse i utformingen av en norsk «Green New Deal» blir mindre som følge av at EØS-regelverket forplikter oss til likebehandling av alle aktører i EØS-området.

• Rapporten «EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge» i fullversjon (59 sider, pdf)
• Kjøp rapporten (papirutgave) i nettbutikken
• Last ned kortversjonen av rapporten (14 sider, pdf)
• Foredrag om EU og klima med utgangspunkt i rapporten (pdf)

Stort bilde i toppen: Markus Spiske / Unsplash.com. Bildet er tatt i Erlangen, Tyskland, under den globale klimastreiken 20. september 2019.