EUs minstelønn passer ikke i Norge 

EU-kommisjonen har sendt ut et forslag om å innføre en lovbestemt minstelønn der landene selv bestemmer lønnssatsen. Innføres dette i Norge vil det svekke fagbevegelsen og dermed den norske arbeidslivsmodellen. 

Når hurtigruta lovlig kan lønna ansatte ned til 26 kroner per time og Wizz Air kan erklære seg som fagforeningsfritt og samtidig ha lov til å fly norske innenlandsruter, er dette eksempler på at den norske modellen allerede er under press både i topp og bånn. I tillegg har media og fagforeninger i en årrekke påvist mange andre eksempler på sosial dumping samt arbeidslivskriminalitet.  

I Norge er det ikke politikerne som bestemmer lønna. Det er partene i arbeidslivet som forhandler fram lønns- og arbeidsvilkår som resulterer i landsomfattende tariffavtaler. 
Som en konsekvens av dette er det innført et system med allmenngjøring av tariffavtaler, der det kan påvises sosial dumping. Dette betyr at det er tariffavtalenes lønnssatser som bestemmer minstelønna som lov for alle innen en bransje.  

Lisboatraktaten § 153. 5.:"Bestemmelsene i denne artikkel gjelder ikke for lønnsforhold, organisasjonsrett, streikerett eller rett til lockout". Nordisk fagbevegelse er samstemt om at det betyr at EU ikke har myndighet til å lage direktiv om europeisk minstelønn.  Godtas dette  så har EU tilrevet seg retten til å gripe inn i selve kjerna for fagbevegelsen. Nei til EU støtter kravet som er reist om at direktivet  ankes inn for EU-domstolen som traktatbrudd. 

EUs forslag om lovbestemt minstelønn bryter dramatisk med måten lønns- og arbeidsvilkår bestemmes på. I tillegg vil minstelønna måtte legges i nærheten av de laveste lønnssatsene for ikke å overkjøre gjeldende tariffavtaler. Lovbestemt minstelønn vil dermed føre til økt lavlønnskonkurranse og sosial dumping samt undergrave tariffsystemet og fagorganisering.  

Økt press nedover på lønningene og lavere lønn enn dagens allmenngjorte satser vil også legge press på trygdeytelsene. Dette fordi man over tid ikke kan ha et større omfang av lønninger som ligger under det mange utbetales i f.eks. arbeidsløshetstrygd. 

Nordisk fagbevegelse går samlet imot lovbestemt minstelønn, men dette støttes av Euro LO og fagbevegelse i de fleste EU-land. Ulikt standpunkt skyldes at styrkeforholdet mellom partene i arbeidslivet i mange land er drastisk endret i fagbevegelsens disfavør, og der antall fagorganiserte er halvert siden 1980-tallet. I tillegg eksisterer allerede lovbestemt minstelønn i de fleste land. Allmenngjøring av tariffavtaler er enten ikke eksisterende eller kan stoppes med veto fra arbeidsgiverne som i Tyskland. Det er uklart om EU-kommisjonens forslag vil forbedre dagens minstelønnssatser. 

I tillegg til de nordiske land er også Østerrike, Kypros og Italia uten lovbestemt minstelønn.  EU-kommisjonen garanterer at deres forslag ikke vil pålegge noe land  å innføre lovbestemt minstelønn. Men EU-domstolen bryr seg ikke om hva EUs kommissærer sier.  De leser en lovtekst som har til hensikt at alle skal ha en minstelønn enten gjennom lov eller tariffavtale. Og så lenge det er bedrifter uten tariffavtale  så oppfylles ikke dette verken i Norge eller i de seks EU-land. 

I den delen av direktivet som bare handler om land uten lovbestemt minstelønn så pålegges medlemslandene å  lage framdriftsplaner dersom tariffdekningen er under 70%. Planen skal lages enten gjennom trepartsavtaler eller ved lov.  Direkte i strid med vår modell.  Å vise solidaritet med arbeidere i andre land er viktig og nødvendig, men kan ikke skje ved at vi åpent går inn for å forverre norske lønns- og arbeidsvilkår samt velferdsordninger. 

Forslaget om lovbestemt minstelønn må avvises. Stortinget oppfordres til samlet, og uavhengig av holdning til EØS, å bruke reservasjonsretten slik at dette ikke innføres i Norge.

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Togrøveri kan avverges ved å endre Jernbaneloven

29. sep. 2022

Ett år etter at EUs fjerde jernbanepakke ble manøvrert inn i EØS-avtalen nøler regjeringa fremdeles med å kreve varige unntak fra konkurransekravene.

Kjør på drosjegrønt

04. juli 2022

Regjeringa foreslår flere tiltak for å bedre seriøsiteten i ei kaotisk drosjenæring. Det er bra. Men de avgjørende grepene som Hurdalsplattformen ga løfte om, glimrer fremdeles med sitt fravær.

Togstreik mot oppsplitting og EU-diktat

14. juni 2022

«Støre hold nå ord, du er ved Kongens bord. Hold Jernbane-Norge samlet!» Slik lød refrenget fra allsangen på Jernbanetorget da togene sto i to timer den 14. juni.

Minstelønna rykker nærmere

09. juni 2022

EUs ministerråd og EU-parlamentet ble 7. juni enige om utforminga av minstelønnsdirektivet. Endelig vedtak fattes 16. juni.

Nye hull i veipakka

03. juni 2022

Et endringsdirektiv legger opp til at en transportør skal kunne leie kjøretøy innen hele EØS, og ikke bare i egen medlemsstat som i dag. Det gir transportører nye muligheter til å omgå de sosiale bestemmelsene i Veipakka.

LO-sekretariatet: «Tiltres ikke»

25. mai 2022

LO-kongressen kan i verste fall ende opp med å stille enda vagere krav enn dem som regjeringspartiene har forplikta seg til i Hurdalsplattformen.

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

1. mai er vår kamp- og festdag 

01. mai 2022

Russlands angrep på Ukraina kaster mørker skygger innover den internasjonale kamp- og festdagen 1. mai. Europa har nok krigsminnesmerker. Krigen må derfor stoppes og russiske styrker trekkes ut. 

Hånden som trekker tråden

25. april 2022

EU vil gjøre klesbransjen mer bærekraftig, men overser arbeiderne.

EU vil ha enda slakkere taxi-krav

07. april 2022

Samferdselsministeren har varslet storrengjøring i drosjenæringa. Så langt har han ikke kommet lengre enn til puss av taklampa. Sjøl det synes EU er i meste laget.

EU-modellen mot Oslomodellen

05. april 2022

Arbeiderpartiets Raymond Johansen mener det trengs en ny debatt om norsk EU-medlemskap (Aftenposten 27. mars), vel vitende om at en EU-søknad ville sende Støre-regjeringen ut av kontorene.  

Arbeidsmyndigheten ELA rykker innpå

25. mars 2022

EU-byrået European Labour Authority har til særlig oppgave å støtte opp om den frie flyten av arbeidskraft og tjenester.