EUs minstelønn passer ikke i Norge 

EU-kommisjonen har sendt ut et forslag om å innføre en lovbestemt minstelønn der landene selv bestemmer lønnssatsen. Innføres dette i Norge vil det svekke fagbevegelsen og dermed den norske arbeidslivsmodellen. 

Når hurtigruta lovlig kan lønna ansatte ned til 26 kroner per time og Wizz Air kan erklære seg som fagforeningsfritt og samtidig ha lov til å fly norske innenlandsruter, er dette eksempler på at den norske modellen allerede er under press både i topp og bånn. I tillegg har media og fagforeninger i en årrekke påvist mange andre eksempler på sosial dumping samt arbeidslivskriminalitet.  

I Norge er det ikke politikerne som bestemmer lønna. Det er partene i arbeidslivet som forhandler fram lønns- og arbeidsvilkår som resulterer i landsomfattende tariffavtaler. 
Som en konsekvens av dette er det innført et system med allmenngjøring av tariffavtaler, der det kan påvises sosial dumping. Dette betyr at det er tariffavtalenes lønnssatser som bestemmer minstelønna som lov for alle innen en bransje.  

Lisboatraktaten § 153. 5.:"Bestemmelsene i denne artikkel gjelder ikke for lønnsforhold, organisasjonsrett, streikerett eller rett til lockout". Nordisk fagbevegelse er samstemt om at det betyr at EU ikke har myndighet til å lage direktiv om europeisk minstelønn.  Godtas dette  så har EU tilrevet seg retten til å gripe inn i selve kjerna for fagbevegelsen. Nei til EU støtter kravet som er reist om at direktivet  ankes inn for EU-domstolen som traktatbrudd. 

EUs forslag om lovbestemt minstelønn bryter dramatisk med måten lønns- og arbeidsvilkår bestemmes på. I tillegg vil minstelønna måtte legges i nærheten av de laveste lønnssatsene for ikke å overkjøre gjeldende tariffavtaler. Lovbestemt minstelønn vil dermed føre til økt lavlønnskonkurranse og sosial dumping samt undergrave tariffsystemet og fagorganisering.  

Økt press nedover på lønningene og lavere lønn enn dagens allmenngjorte satser vil også legge press på trygdeytelsene. Dette fordi man over tid ikke kan ha et større omfang av lønninger som ligger under det mange utbetales i f.eks. arbeidsløshetstrygd. 

Nordisk fagbevegelse går samlet imot lovbestemt minstelønn, men dette støttes av Euro LO og fagbevegelse i de fleste EU-land. Ulikt standpunkt skyldes at styrkeforholdet mellom partene i arbeidslivet i mange land er drastisk endret i fagbevegelsens disfavør, og der antall fagorganiserte er halvert siden 1980-tallet. I tillegg eksisterer allerede lovbestemt minstelønn i de fleste land. Allmenngjøring av tariffavtaler er enten ikke eksisterende eller kan stoppes med veto fra arbeidsgiverne som i Tyskland. Det er uklart om EU-kommisjonens forslag vil forbedre dagens minstelønnssatser. 

I tillegg til de nordiske land er også Østerrike, Kypros og Italia uten lovbestemt minstelønn.  EU-kommisjonen garanterer at deres forslag ikke vil pålegge noe land  å innføre lovbestemt minstelønn. Men EU-domstolen bryr seg ikke om hva EUs kommissærer sier.  De leser en lovtekst som har til hensikt at alle skal ha en minstelønn enten gjennom lov eller tariffavtale. Og så lenge det er bedrifter uten tariffavtale  så oppfylles ikke dette verken i Norge eller i de seks EU-land. 

I den delen av direktivet som bare handler om land uten lovbestemt minstelønn så pålegges medlemslandene å  lage framdriftsplaner dersom tariffdekningen er under 70%. Planen skal lages enten gjennom trepartsavtaler eller ved lov.  Direkte i strid med vår modell.  Å vise solidaritet med arbeidere i andre land er viktig og nødvendig, men kan ikke skje ved at vi åpent går inn for å forverre norske lønns- og arbeidsvilkår samt velferdsordninger. 

Forslaget om lovbestemt minstelønn må avvises. Stortinget oppfordres til samlet, og uavhengig av holdning til EØS, å bruke reservasjonsretten slik at dette ikke innføres i Norge.

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020. 

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS-AVTALEN BETYR SOSIAL DUMPING

02. feb. 2021

Nordland Nei til EU er en tverrpolitisk organisasjon som har medlemmer fra mange parti, både fra regjeringspartiene og opposisjonen. Det som forener oss er kampen for å forsvare folkets nei i folkeavstemningene i 1972 og 1994.

Trange kår for kabotasje etter brexit

29. jan. 2021

De liberale kabotasjereglene i EØS skaper trøbbel i Norge, særlig innen godstrafikken og i luftfarten. Storbritannia strammer derimot kraftig inn på alle transportsektorer, slik avtalen med EU gir rom for.

Nødnummer 112 må brukes mot Wizz Air

27. jan. 2021

Regjeringa stiller krav om respekt for faglige rettigheter når den lyser ut konkurranse om statlig kjøp av 18 mindre trafikkerte flyruter. Dette er bra, men på ingen måte nok til å stanse virksomheten til Wizz Air på norske innenriksruter.

Høring om norsk luftfart og Wizz Air

11. jan. 2021

Nei til EU deltar på høring om krisetiltak for luftfarten.

Wizz Air-boikott og fagbevegelsen

07. jan. 2021

Nærmere 400 tillitsvalgte skrevet under et opprop for at Wizz Air skal kastes ut av Norge. Boye Ullmann forklarer hvorfor.

EUs frie flyt trumfer det meste

21. des. 2020

Fri flyt trumfer kanskje ikke alt, men for land som vil regulere arbeidslivet bedre mot sosial dumping, ser vi at EU-prinsippene trumfer langt det meste.

Nei til kabotasje i norsk luftfart!

07. des. 2020

Det må være et unisont krav fra opposisjonen på Stortinget, fra fagbevegelsen og et samlet folk at Wizz Air kun får operere mellom destinasjoner i Norge og utlandet.

Buskerud med Nei'er på Landsmøtet

13. nov. 2020

Nei til EU avholdt sitt elektroniske landsmøte fredag 6. og lørdag 7. november. Buskerud sin fylkesdelegasjon var samlet på Kongsberg, og hadde derfra internett-kontakt med resten av landsmøtedeltagerne.

Suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven og EØS-avtalens prinsipper

11. nov. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» suverenitetsavståelse i EØS-saker.

Ta tilbake styringen av strømmen – nei til Energipakke 4 

11. nov. 2020

Energipakke 3 utløste en kraftig EØS-debatt, og rett etter nyttår skal Høyesterett vurdere Nei til EUs søksmål om at Stortingets ACER-vedtak er i strid med Grunnloven. 

Nei til EU krever nasjonal råderett over klimapolitikken og norsk natur 

11. nov. 2020

EUs arbeid for å redusere klimagassutslipp er ikke tilstrekkelig for å nå unionens egne mål, og innsatsen er langt fra tilstrekkelig i den klimakrisen verden står i.  

Felles EU-gjeld er et stort skritt mot mer overnasjonalitet 

11. nov. 2020

Mer union gir økte motsetninger. EU har siden etableringen av fellesvalutaen befunnet seg i et skårfeste. En felles pengepolitikk, uten felles finanspolitikk har skapt økte spenninger i eurosonen.