Farvel, Paris

I symboltunge Maastricht, hjembyen til EUs unionstraktat, møttes kommisjonspresident Ursula von der Leyen og hennes syv utfordrere denne uka til en sjelden debatt. Ettersom presidenten ikke velges av befolkningen, men i praksis utpekes i en hestehandel mellom EUs toneangivende statsledere, kan man jo undre seg over hva som var formålet med seansen. Likevel var det interessant nok at von der Leyen ble konfrontert av De Grønnes Bas Eickhout med at hun svikter klimapolitikken, som var hennes erklærte prioritet da kommisjonen tiltrådte i 2019.

Selv om klimautslippene i EU er redusert, er ikke unionen i rute for å nå sine klimamål for 2030, og tiltakene er ikke tilstrekkelige til å oppfylle forpliktelsene i den internasjonale klimaavtalen fra Paris. Utslippene fra transport holder seg høye, og initiativet for naturrestaurering har strandet. En rapport fra European Climate Neutrality Observatory (ECNO) viser at gjennomføringen av klimakuttene svikter blant annet fordi man har overdreven tro på grønn hydrogen, biobrensel og karbonlagring.

I utkastet til EUs nye femårsplan, den strategiske agendaen for 2024–2029, er klima, natur og biologisk mangfold fullstendig fortrengt av forsvar, sikkerhet, migrasjon og konkurranseevne. Bakteppet er Russlands angrep på Ukraina og konkurransen med USA og Kina, der EUs andel av verdens bruttonasjonalprodukt har falt kraftig siden 1994 (fra 20 til 13 prosent, ifølge Financial Times). Oppskriften for styrket konkurranseevne synes å være mer liberalisering og deregulering, som vil svekke miljøkrav, forbrukerrettigheter og beskyttelse av arbeidstagerne.

Allerede ser vi at EU flytter penger fra miljø og klima til forsvar og grensekontroll. Fondet som skulle være EUs mottrekk til Bidens store støttepakke til energi og klima, har blitt et redskap for innkjøp av ammunisjon. Milliarder blir kuttet i bistand, blant annet i tiltak mot klimaendringer. EUs investeringsbank (EIB), som har hatt en erklært grønn profil, har trappet kraftig opp investeringer i forsvarsindustrien.

Reglene for medlemslandenes budsjetter og gjeld, som EU-parlamentet godkjente 23. april, vil også ramme finansieringen av klima- og miljøtiltak. De såkalte Maastricht-kravene til gjeldsgrad og lavt budsjettunderskudd ble satt til side i 2020 for at landene kunne stimulere økonomi og sysselsetting i kjølvannet av pandemien. Nå iverksettes igjen begrensningene for landenes økonomiske politikk, med enkelte justeringer. EU-landene skal forhandle om tiltak for å redusere gjelden i løpet av sommeren, og legge frem nasjonale planer for gjeldskutt i september.

Rapporten «Navigating Constraints for Progress» fra europeiske LO (ETUC) viser at med de vedtatte gjelds- og budsjettbegrensningene er det bare tre av EUs medlemsland – Danmark, Sverige og Irland – som har midler til å gjøre nødvendige investeringer for å nå målene for miljø og fordeling.

De Grønne og venstresiden i EU-parlamentet advarte mot nettopp økte sosiale forskjeller og kutt i midler til klima og miljø, men både de konservative og sosialdemokratene stemte for regelverket, som ble vedtatt med mer enn to tredjedelers flertall.

Regelverket gir et medlemsland fire år på å redusere budsjettunderskuddet til 1,5 prosent. I særskilte tilfeller kan tidsfristen settes til syv vår. EU-land med en statsgjeld større enn 60 prosent av bruttonasjonalproduktet skal redusere gjelden med 0,5 prosent årlig (og opptil 1 prosent hvis gjelden overstiger 90 prosent). Kravene vil føre til betydelige budsjettkutt i en rekke EU-land, som Italia, Belgia og Frankrike.

De store bondeprotestene demonstrerte nok en gang at klima- og miljøtiltak uten sosial rettferdighet ikke bare er feilslått, men direkte undergravende hvis man skal oppnå varige, positive samfunnsendringer. Uten å håndtere forskjellskrisen i Europa, svikter troverdigheten til tiltak mot klimakrisen.

EU-kommisjonen opplyser selv at investeringene i velferd («sosial infrastruktur») hvert år er 192 milliarder euro mindre enn innbyggernes behov (EU Observer 8. april). Likevel skal de nye økonomireglene kutte over 100 milliarder euro i medlemslandenes budsjetter bare det første året. Ifølge euro-LOs rapport vil 18 av EUs 27 medlemsland ikke oppfylle sine minimumsmål for investeringer i helse, bolig og utdanning. Det gjelder blant annet Tyskland, Frankrike, Spania og Polen.

Euro-LOs generalsekretær Esther Lynch kaller EUs gjelds- og budsjettkrav for «en gavepakke til ytre høyre» (EU Observer 22. april). Hun advarer mot en ny runde med sosiale og økonomiske tragedier som fulgte med kuttpolitikken etter finanskrisen i 2008, og påpeker at dette skapte en mistillit til det politiske systemet som partier på ytre høyre profiterte på.

I et Frankrike med Marine Le Pens Nasjonal samling på fremmarsj, har for eksempel regjeringen varslet 10 milliarder euro i budsjettkutt. Trolig må de kutte enda mer. Dette vil merkes av mange ute i det franske samfunnet. Debatten om kuttene kan slå inn allerede i valget til EU-parlamentet i juni. Den virkelige baksmellen kan komme med presidentvalget i 2027, med bordet dekket for Le Pen i Elyséepalasset.

Teksten er opprinnelig trykt i Klassekampen 4. mai 2024.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" 04.05.24.