Felles EU-gjeld er et stort skritt mot mer overnasjonalitet 

Mer union gir økte motsetninger. EU har siden etableringen av fellesvalutaen befunnet seg i et skårfeste. En felles pengepolitikk, uten felles finanspolitikk har skapt økte spenninger i eurosonen.

Mens Sør-Europa har mistet sin konkurransekraft som følge av at euroen er for sterk, har land som Tyskland fått en voldsom eksportretting av økonomien uten at det kommer befolkningen til gode i form av vesentlig økt kjøpekraft.  

I tillegg har EUs krav til budsjettdisiplin og krav om maksimalt tre prosent budsjettunderskudd, bidratt til arbeidsløshet, kutt i velferden og økt press på ansattes lønninger og rettigheter. 

Gjennom å opprette felles EU-obligasjoner lager EU verdipapirer som unionen går god for at er likvide. Landene kan måtte øke sine bidrag til EU-budsjettet når gjelden skal tilbakebetales. Å opprette EU-obligasjoner er en viktig milepæl for dem som ønsker et mer føderalt Europa. Det samme er EUs åpning for felles skattlegging og økte militærutgifter i retning av en egen EU-hær.  

Problemene med europrosjektet forsvinner ikke av at man har begynt å utvide den finanspolitiske verktøykassen til EUs overnasjonale organer. Det legger kun en demper på noen av problemene som fellesvalutaen har skapt, men uten å ta problemet med roten. Som følge av at de sørlige landene må praktisere en valuta som er sterkere enn hva som er naturlig vil det være vanskelig å få utviklet mer konkurransedyktig eksportvirksomhet. Avindustrialiseringen vil fortsette. Det samme vil med all sannsynlighet kuttpolitikken.  

Overføringer i et slikt omfang som EU har vedtatt bidrar til å skape økte spenninger mellom landene i Europa, og kan gi grobunn for mer høyrepopulisme.  

Skal EU snu utviklingen må den nyliberalistiske politikken brytes og den dogmatiske konkurransepolitikken endres. Det må bety et storstilt investeringsprogram for arbeidsplasser, offentlig velferd og økt makt til fagbevegelsen. En slik vridning vil bety å endre vedtatte EU traktater og krever enstemmighet blant medlemslandene.  

Dette vil kunne gi økt konkurransekraft, mindre økonomiske ulikheter i Europa og reduserte politiske spenninger. Det er imidlertid vanskelig å få øye på politiske og utenomparlamentariske krefter som er sterke nok til å drive fram en slik endring.  

Pengepolitikken, utenriks- og militærsamarbeid samt felles politikkområder innen energi, arbeidsmarked, transport og jernbane, føyer seg uansett inn i rekken av gode argumenter for hvorfor Norge burde stå utenfor EU og si opp EØS-avtalen. Takket være nei-seieren er vi ikke forpliktet til å innføre euro, samtidig som vi slipper å forgjelde oss for euroens skyld.

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Mer myndighet til ACER

26. nov. 2020

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene, også om landet selv ikke gir samtykke.

Buskerud med Nei'er på Landsmøtet

13. nov. 2020

Nei til EU avholdt sitt landsmøte fredag 6. og lørdag 7. november. Et annet sted enn planlagt - det var først tenkt i Drammen. En dag mindre enn tenkt - 2 i stedet for 3. Og: Elektronisk. Buskerud sin fylkesdelegasjon var samlet på Kongsberg, og hadde derfra internett-kontakt med resten av Landsmøtedeltagerne. Som også var samla på ulike steder.

Suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven og EØS-avtalens prinsipper

11. nov. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» suverenitetsavståelse i EØS-saker.

Ta tilbake styringen av strømmen – nei til Energipakke 4 

11. nov. 2020

Energipakke 3 utløste en kraftig EØS-debatt, og rett etter nyttår skal Høyesterett vurdere Nei til EUs søksmål om at Stortingets ACER-vedtak er i strid med Grunnloven. 

Nei til EU krever nasjonal råderett over klimapolitikken og norsk natur 

11. nov. 2020

EUs arbeid for å redusere klimagassutslipp er ikke tilstrekkelig for å nå unionens egne mål, og innsatsen er langt fra tilstrekkelig i den klimakrisen verden står i.  

EUs minstelønn passer ikke i Norge 

11. nov. 2020

EU-kommisjonen har sendt ut et forslag om å innføre en lovbestemt minstelønn der landene selv bestemmer lønnssatsen. Innføres dette i Norge vil det svekke fagbevegelsen og dermed den norske arbeidslivsmodellen. 

EØS må sies opp – Alternativer finnes 

11. nov. 2020

Etter over 25 år med EØS-avtalen må vi konkludere med at det beste alternativet til denne såkalte handelsavtalen er å si den opp og ta lovgivningsmyndigheten tilbake. 

Roy Pedersen valgt til ny leder i Nei til EU  

07. nov. 2020

For første gang i sin 30-årige historie får Nei til EU en leder med sterke røtter i fagbevegelsen. 

Kleveland takker av etter seks år som leder

06. nov. 2020

I sin avskjedstale til Nei til EUs landsmøte oppsummerer Kathrine Kleveland seks begivenhetsrike år som leder for en organisasjon som kjemper for Grunnloven og folkestyret hver eneste dag.

– En varslet drosjekatastrofe 

04. nov. 2020

Frislippet i drosjenæringa gjør alle til tapere – unntatt Uber, Bolt og andre aktører med løsarbeid som bedriftskonsept. Dette er en varslet katastrofe som skyldes EØS, mener Nei til EU som avholder sitt landsmøte kommende helg.  

Nei til EUs landsmøte 6.–7. november: Delt innstilling på ny leder 

02. nov. 2020

Media inviteres til Nei til EUs landsmøte, som starter fredag 6. november 2020 kl. 14.30 og varer til lørdag 7. november kl. 16.00. 

Video-opplæring i SmartVote

29. okt. 2020

Videoen under er et opptak fra prøvelandsmøtet der delegatene fikk opplæring i SmartVote-systemet.