Felles EU-gjeld er et stort skritt mot mer overnasjonalitet 

Mer union gir økte motsetninger. EU har siden etableringen av fellesvalutaen befunnet seg i et skårfeste. En felles pengepolitikk, uten felles finanspolitikk har skapt økte spenninger i eurosonen.

Mens Sør-Europa har mistet sin konkurransekraft som følge av at euroen er for sterk, har land som Tyskland fått en voldsom eksportretting av økonomien uten at det kommer befolkningen til gode i form av vesentlig økt kjøpekraft.  

I tillegg har EUs krav til budsjettdisiplin og krav om maksimalt tre prosent budsjettunderskudd, bidratt til arbeidsløshet, kutt i velferden og økt press på ansattes lønninger og rettigheter. 

Gjennom å opprette felles EU-obligasjoner lager EU verdipapirer som unionen går god for at er likvide. Landene kan måtte øke sine bidrag til EU-budsjettet når gjelden skal tilbakebetales. Å opprette EU-obligasjoner er en viktig milepæl for dem som ønsker et mer føderalt Europa. Det samme er EUs åpning for felles skattlegging og økte militærutgifter i retning av en egen EU-hær.  

Problemene med europrosjektet forsvinner ikke av at man har begynt å utvide den finanspolitiske verktøykassen til EUs overnasjonale organer. Det legger kun en demper på noen av problemene som fellesvalutaen har skapt, men uten å ta problemet med roten. Som følge av at de sørlige landene må praktisere en valuta som er sterkere enn hva som er naturlig vil det være vanskelig å få utviklet mer konkurransedyktig eksportvirksomhet. Avindustrialiseringen vil fortsette. Det samme vil med all sannsynlighet kuttpolitikken.  

Overføringer i et slikt omfang som EU har vedtatt bidrar til å skape økte spenninger mellom landene i Europa, og kan gi grobunn for mer høyrepopulisme.  

Skal EU snu utviklingen må den nyliberalistiske politikken brytes og den dogmatiske konkurransepolitikken endres. Det må bety et storstilt investeringsprogram for arbeidsplasser, offentlig velferd og økt makt til fagbevegelsen. En slik vridning vil bety å endre vedtatte EU traktater og krever enstemmighet blant medlemslandene.  

Dette vil kunne gi økt konkurransekraft, mindre økonomiske ulikheter i Europa og reduserte politiske spenninger. Det er imidlertid vanskelig å få øye på politiske og utenomparlamentariske krefter som er sterke nok til å drive fram en slik endring.  

Pengepolitikken, utenriks- og militærsamarbeid samt felles politikkområder innen energi, arbeidsmarked, transport og jernbane, føyer seg uansett inn i rekken av gode argumenter for hvorfor Norge burde stå utenfor EU og si opp EØS-avtalen. Takket være nei-seieren er vi ikke forpliktet til å innføre euro, samtidig som vi slipper å forgjelde oss for euroens skyld.

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Rikdommens privatliv

02. jan. 2023

Vi bør være bekymret når EU-domstolen bruker menneskerettighetene til å hindre allmenhetens innsyn i investorers eierinteresser.

Euro i dyrtid

05. des. 2022

Halvparten av EU-borgerne frykter for egen økonomi i prisgaloppen. Gir euroen en vei ut av krisen eller gjør fellesmynten vondt verre?

Historier om EUs historie

28. nov. 2022

Interessante innføringsbøker i ulike måter å se EUs historie på fra en norsk historiker og en dansk ekspert på lobbyismen i Brussel.

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

EUs minstelønn i praksis – eksemplet Kypros

10. nov. 2022

Lovbestemt minstelønn innføres i stadig flere land. LO og regjeringa trøster oss med at EUs minstelønnsdirektiv ikke er merket EØS-relevant. Det kan være ei skummel sovepute.

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?

Sveits – midt i Europa og utenfor EU

28. okt. 2022

Forhandlinger mellom EU og Sveits om en EØS-lignende avtale er stanset av sveitserne. De vil heller videreføre «den bilaterale vei».

EUs digitale dilemma

11. aug. 2022

EU vil sette grenser for de store nettgigantenes bruk av europeiske data og personopplysninger. Tiltakene innebærer at Unionen også gjør den offentlige samtalen på sosiale medier til gjenstand for kontroll og lovregulering.

Utsatt høringsfrist for hastebehandling av vindkraftkonsesjoner

02. aug. 2022

EU er lei av omstendelige prosesser i utbyggingssaker og vil endre flere direktiver for å fremskynde prosedyrene. Norske myndigheter har det også travelt. Så travelt at de ikke hadde «tid» til å oversette høringsdokumentene som ble sendt ut på forsommeren.

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.