Felles EU-gjeld er et stort skritt mot mer overnasjonalitet 

Mer union gir økte motsetninger. EU har siden etableringen av fellesvalutaen befunnet seg i et skårfeste. En felles pengepolitikk, uten felles finanspolitikk har skapt økte spenninger i eurosonen.

Mens Sør-Europa har mistet sin konkurransekraft som følge av at euroen er for sterk, har land som Tyskland fått en voldsom eksportretting av økonomien uten at det kommer befolkningen til gode i form av vesentlig økt kjøpekraft.  

I tillegg har EUs krav til budsjettdisiplin og krav om maksimalt tre prosent budsjettunderskudd, bidratt til arbeidsløshet, kutt i velferden og økt press på ansattes lønninger og rettigheter. 

Gjennom å opprette felles EU-obligasjoner lager EU verdipapirer som unionen går god for at er likvide. Landene kan måtte øke sine bidrag til EU-budsjettet når gjelden skal tilbakebetales. Å opprette EU-obligasjoner er en viktig milepæl for dem som ønsker et mer føderalt Europa. Det samme er EUs åpning for felles skattlegging og økte militærutgifter i retning av en egen EU-hær.  

Problemene med europrosjektet forsvinner ikke av at man har begynt å utvide den finanspolitiske verktøykassen til EUs overnasjonale organer. Det legger kun en demper på noen av problemene som fellesvalutaen har skapt, men uten å ta problemet med roten. Som følge av at de sørlige landene må praktisere en valuta som er sterkere enn hva som er naturlig vil det være vanskelig å få utviklet mer konkurransedyktig eksportvirksomhet. Avindustrialiseringen vil fortsette. Det samme vil med all sannsynlighet kuttpolitikken.  

Overføringer i et slikt omfang som EU har vedtatt bidrar til å skape økte spenninger mellom landene i Europa, og kan gi grobunn for mer høyrepopulisme.  

Skal EU snu utviklingen må den nyliberalistiske politikken brytes og den dogmatiske konkurransepolitikken endres. Det må bety et storstilt investeringsprogram for arbeidsplasser, offentlig velferd og økt makt til fagbevegelsen. En slik vridning vil bety å endre vedtatte EU traktater og krever enstemmighet blant medlemslandene.  

Dette vil kunne gi økt konkurransekraft, mindre økonomiske ulikheter i Europa og reduserte politiske spenninger. Det er imidlertid vanskelig å få øye på politiske og utenomparlamentariske krefter som er sterke nok til å drive fram en slik endring.  

Pengepolitikken, utenriks- og militærsamarbeid samt felles politikkområder innen energi, arbeidsmarked, transport og jernbane, føyer seg uansett inn i rekken av gode argumenter for hvorfor Norge burde stå utenfor EU og si opp EØS-avtalen. Takket være nei-seieren er vi ikke forpliktet til å innføre euro, samtidig som vi slipper å forgjelde oss for euroens skyld.

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020. 

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs digitale dilemma

11. aug. 2022

EU vil sette grenser for de store nettgigantenes bruk av europeiske data og personopplysninger. Tiltakene innebærer at Unionen også gjør den offentlige samtalen på sosiale medier til gjenstand for kontroll og lovregulering.

Utsatt høringsfrist for hastebehandling av vindkraftkonsesjoner

02. aug. 2022

EU er lei av omstendelige prosesser i utbyggingssaker og vil endre flere direktiver for å fremskynde prosedyrene. Norske myndigheter har det også travelt. Så travelt at de ikke hadde «tid» til å oversette høringsdokumentene som ble sendt ut på forsommeren.

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.

EU ut av Norden – for fredens skyld 

13. juni 2022

Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer om å bli en militær stormakt. Det er dårlig nytt for verden. Og for Norden. 

Friheten utafor EU 

10. juni 2022

Når små land kan forholde seg mer solidarisk overfor fattige land enn store land.

– Skuffet, men ikke overrasket over utfallet i Danmark.  

02. juni 2022

Et flertall av de danske velgerne sa 1. juni ja til å oppheve landets forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid og en fremtidig EU-hær.

Nytt styre i Møre og Romsdal Nei til EU

11. april 2022

Jan David Anti er valgt til ny leder i Møre og Romsdal Nei til EU. Han er bygningsarbeider, opprinnelig fra Karasjok, men nå bosatt i Kristiansund.

Kompasskurs for ei supermakt

31. mars 2022

EU må lære seg å bruke maktspråk, sier unionens «utenriksminister» Josep Borrell.

EU eller Europa

28. mars 2022

Trenger vi en ny EU-debatt når Europa blør?

Ukraina og EUs stormaktdrømmer

16. mars 2022

Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer for å bli en mer jevnbyrdig militær stormakt. Det gir dårlige utsikter for et mer fredelig Europa.

EU-frykt for å miste kontroll i Afrika

17. feb. 2022

EU møter skarp konkurranse fra rivaler som Russland, USA, Kina, Storbritannia og Tyrkia. Alle vil ha en porsjon av Afrika.