Fingrene av pappafatet, EU

Diskriminering av fedre kan vi ordne opp i uten hjelp fra EU. I alle fall når EU selv ikke praktiserer likebehandling av kvinner og menn.

EØS-tilsynet ESA tar Norge til EFTA-domstolen for forskjellsbehandling av kvinner og menn. Grunnen er at far ikke har samme rett til foreldrepenger som mor. De norske reglene slår fast at far kun har rett på foreldrepenger dersom mor arbeider eller studerer, og da basert på hennes inntekt og ikke fars inntekt.

I EU har man tre direktiver som dekker foreldrepermisjonsrettigheter. Det ene gjelder mor, knyttet til rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel. Det andre gjelder kun for fedre og deres rettigheter knyttet til fri fra jobb for å være sammen med barnet. Det siste direktivet regulerer foreldrerettigheter knyttet til å tilbringe tid sammen med barna. Direktivene kom på plass som følge av lave fødselstall og lav fruktbarhet i EU. Likevel er det opp til det enkelte medlemsland å bestemme den konkrete gjennomføringen av direktivene.

Hvorfor ESA, EUs forlengede arm i EØS, skal mene noe om norske foreldrepenger og forholdet mellom mor og far er uforståelig.

I følge EU-kommisjonens eget informasjonsmateriell (mars 2017) viser det seg at størrelsen på fødselspenger varierer mye fra land til land. F.eks. har Portugal 100 prosent av tidligere opptjente penger, mens Lativa har 80 prosent og Kypros har 72 prosent. Noen land som Irland og UK dekker noen av fødselspengene etter en nøkkel som innebærer at deler av mors permisjon ikke gir penger i det hele tatt. Det er også medlemsland hvor fedrene ikke har noen rettigheter knyttet til barneomsorg i barnets første leveår.

Hvorfor ESA, EUs forlengede arm i EØS, skal mene noe om norske foreldrepenger og forholdet mellom mor og far er uforståelig. De må rydde opp i eget hus. Ordninger som sikrer fars rettigheter og reell likestilling finner vi best fram til selv uten slik overstyring.

Innlegget har stått på trykk i Klassekampen, Nationen og Vårt Land. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Islendingene sier nei til EU

06. jan. 2025

Det er flere på Island som er mot enn for et EU-medlemskap, viser en ny meningsmåling. Samtidig er det også flertall for å holde en folkeavstemning.

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.