Flau bris med høy pris

Denne uken har strømprisene hoppet opp til nivåer som under priskrisen for to år siden. Spotprisen for én kWh strøm har på Sørvest-landet passert 13 kroner. Igjen ser vi at prisene svinger voldsomt fra time til time, og at det forbrukerne betaler er løsrevet fra produksjonskostnadene på norsk kraft. Dette er et marked som har kortsluttet.

Om de ekstra høye prisene på Sørvest-landet skriver VG 10. desember: «Siden denne landsdelen er knyttet til kontinentet via kabler, opplever regionen prissmitte i langt større grad enn Vest-Norge og Sørøst-Norge.» Dette er opplagt riktig. Verken regionalt eller på landsbasis er det kraftmangel.

Flere analytikere peker på svært lite vind i Tyskland. Lave leveranser av vindkraft slår inn på strømprisen, men det burde ikke være noen nyhet at vinden er vekslende. Det vi ser er at energisystemet på kontinentet har stor sårbarhet og ustabilitet, med høy risiko for ekstreme varierende strømpriser.

EUs kraftmarked er i økende grad prisgitt væravhengig kraftproduksjon, samtidig som det mangler lagringskapasitet som kunne dempe prisvirkningene av svingninger i produksjon og etterspørsel. Dessuten går det for sakte med gjennomføringen av tiltak som kunne dempe etterspørselen, som energisparing i bygninger, solceller på bygg og varmepumper.

I høst, tirsdag 29. oktober, ble såkalt flytbasert markedskobling innført, der målet er å utjevne strømprisene i Nord-Europa. Poenget er at kapasiteten i flere regioner skal vurderes samlet. Et aktuelt eksempel er hvis strømprisen i Sør-Sverige er lavere enn på Østlandet. Da skulle man tro at prisen på Østlandet kunne reduseres gjennom import, men med den flytbaserte koblingen skal det likevel eksporteres hvis svenskene kan selges kraften videre til Danmark med høyere pris. Systemet er et resultat av innføringen av tredje energimarkedspakke, med oppfølgende forordninger fra EU-kommisjonen.

Begrunnelsen for denne «markedskoblingen» er å utnytte kabelforbindelsene bedre. Problemet for norske husholdninger og næringsliv er at dette i hovedsak gir økte strømpriser.

Fra før har Sørvest-landet blitt del av Hansaregionen for kapasitetsberegning sammen med Tyskland, Polen og Nederland, som fastsetter rammene for markedsflyten av kraft i kabelforbindelsene. Dette kom i stand gjennom et vedtak fra EUs energibyrå Acer, som EØS-tilsynet ESA formelt godkjente i april i fjor.

I september nå i høst godkjente ESA metoder for balansemarkedet for strøm. Igjen er det Acer som har skrevet vedtaksteksten. Målet er å gi bedre stabilitet i EUs kraftsystem, som det utvilsomt er behov for. Hvis man legger EUs markedslogikk til grunn kan metodene være rasjonelle, men premisset er hele tiden at det er dette markedet som skal styre strømprisen.

For å gjøre kontroll med kraften til mer enn et luftig slagord, trengs det både endring av vilkårene for utenlandskablene for regulert kraftutveksling og et annet regime for prissetting enn dagens kraftbørs. Fellesforbundet har vist en vei for å oppnå dette gjennom sitt vedtak om å ta «et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime», som «inkluderer frikopling fra EUs energiunion gjennom utmelding av energibyrået Acer» (landsmøtevedtak oktober 2023). Dette vil bli et hovedspørsmål i energipolitikken for LO-kongressen neste år.

Senterpartiet, SV, Rødt og Fremskrittspartiet har alle klare formuleringer med nei til EUs fjerde energimarkedspakke i sine nye programforslag. SV og Rødt sier i tillegg at Norge skal meldes ut av Acer.

Siden EU vedtok fjerde energimarkedspakke i 2018, har det i flere runder blitt påtalt fra EU-kommisjonen at «pakken» må tas inn i EØS-avtalen. EU har særlig hatt hastverk med fornybardirektivet, som skal gi raskere utbygging av blant annet vindkraft på land. Etter å ha fremsatt krav med både tidsfrist 13. august og trusler om motreaksjoner, som har uteblitt, har tonen fra EU i høst blitt mer diplomatisk.

På møtet i EØS-rådet i november, toppnivået i EØS-avtalens organer, uttrykte EU-kommisjonens Maroš Šefčovič at Norge bør innføre flere energiregelverk innen neste rådsmøte i mai 2025, men dette fremsto mest som en from henstilling. Utenriksminister Espen Barth Eide ga ingen lovnader fra norsk side.

I et intervju med nettavisen Energi og Klima påpekte Barth Eide nylig at «norsk gass har fått en økt geopolitisk betydning» (4. desember). EU har store problemer med å gjennomføre energiomstillingen fra fossil til fornybar, og vil være avhengig av betydelige mengder gass i mange år.

Draghi-rapporten om EUs konkurranseevne, som kom i september og er skrevet for EU-kommisjonen, foreslår at EU samordner innkjøpet av gass for å presse ned prisen og inngår en langsiktig avtale med Norge. Hvis EU skal ha sterkere strategisk styring med gasshandelen, burde det være et forståelig krav fra norsk side å ta tilbake nasjonal politisk kontroll med krafthandelen.

Teksten er opprinnelig trykt i Klassekampen 14. desember 2024.

Stort bilde i toppen: Kartet viser flyten av auksjonert strøm hos Nord Pool 12. desember 2024 (MWh). (Grafikk: data.nordpoolgroup.com)