Juridisk rådgiver Militsa Kostova i EØS-tilsynet ESA melder gledesstrålende at koronakrisen har gitt norske myndigheter «et handlingsrom som er unikt i EØS-avtalens historie» (Aftenposten 6. april 2020).
Hun viser først til at noen norske hjelpetiltak ikke trengte å gå veien om Brussel, eksempelvis skatte- og avgiftsreduksjoner og redusert momssats. Det siste er riktignok en sannhet med modifikasjoner, ettersom EØS-regler satte en stopper for nedsatt moms fra årsskiftet.
På andre områder enn skatte- og avgiftspolitikken er det ESA som sitter med nøklene. I sin godhet lar heldigvis ESA oss få delvis tilgang til vår egen verktøykasse. «EØS-tilsynet ESA har stilt mange flere verktøy til myndighetenes disposisjon – verktøy som ikke er tilgjengelige i normale tider», som Kostova diplomatisk uttrykker det.
Riktignok på betingelser satt av EU. For som Kostova skriver, det er EU-kommisjonens særskilte regler for hvordan statene kan gi statsstøtte til koronarammede bedrifter som setter rammene.
Og for at ESA skal kunne godkjenne nasjonale støttetiltak «er det avgjørende at den norske garantiordningen tilfredsstiller alle kravene stilt i rammeverket». ESA slår dette fast i sitt brev av 30. mars til Næringsdepartementet.
Norge må spørre ESA om lov, og en tillatelse blir bare gitt hvis ESA finner dekning i EU-rammeverket.
Elefanten er fortsatt i rommet: En EØS-avtale som legger bånd på norske myndigheters muligheter til å treffe nødvendige foranstaltninger i en alvorlig krisesituasjon for landets økonomi og infrastruktur. Når ESA klokelig velger å innvilge kriseunntak fra EØS-regelverket, er det en nødvendighet om man vil avverge en politisk situasjon hvor Norge tvinges til å bryte EØS-avtalen.
Det er en tvilsom form for «raushet», når Norge også i fortsettelsen helt er prisgitt hva Brussel og ESA måtte finne på. I den akutte situasjonen landet befinner seg i, er vi mer enn noen gang avhengig av ubeskåret nasjonal handlefrihet.
Derfor bør ESA først som sist få beskjed om at Norge forbeholder seg retten til midlertidig å suspendere enhver del av EØS-avtalen som vanskeliggjør eller forsinker statsinngrep eller andre nødvendige strakstiltak.
En kortere versjon av innlegget har stått i Aftenposten.
Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)
