Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?
Tilhengerne av fornybardirektivet og EUs fjerde energimarkedspakke kan jublende fortelle at svenske kommuner har lagt ned veto etter innføring av fornybardirektivet. Så har to advokater i KS konkludert med at fornybardirektivet ikke griper inn i den kommunale vetoretten i vindkraftsaker. De har i tillegg kommet med den merkelige påstanden at den kommunale sjølråderetten kan øke fordi flere vil søke når behandlingstida går drastisk ned.
Men det advokatene også sier er at kommunene ikke kan fortsette som før. Kjerna er at sjøl om vetoretten formelt opprettholdes, så må også den kommunale saksbehandlinga skje innafor direktivets frister. I Sverige er vetoretten hjemlet i miljøloven, i Norge i plan- og bygningsloven.
- Fornybardirektivet legger opp til mer effektive konsesjonsprosesser, med behandlingstider ned mot ett år i såkalte akselerasjonsområder i direktivet slik det gjelder i EU (2023). Utenfor disse områdene skal behandlingsfristen være to år på land og tre år offshore. I direktivet slik det inngår i Energipakke 4 (2018) er den generelle behandlingsfristen to år.
- I Norge er kommunenes vetorett hjemlet i plan- og bygningsloven. Kommunal planbehandling må skje innenfor fornybardirektivets frister. Det kan ikke gis konsesjon uten en kommunal områdeplan.
De to KS-advokatene mener at den tida det tar å utarbeide en kommunal områdeplan til behandling i kommunestyret ikke kommer inn under tidsfristene. Når den kommunale områdeplanen er helt nødvendig for behandlingen, det direktivet kaller «the permit granting process», så er det lite sannsynlig at EU-domstolen eller EFTA-domstolen vil være enig med de to advokatene.
Sverige har satt i gang en utredning om den kommunale vetoretten. Fornybar Norge vil innføre utredningsplikt i Norge og har fått støtte fra energiminister Aasland. De vil ha slutt på at kommunene bare kan si nei. Alt dette samsvarer med at den kommunale vetoretten må underordnes direktivets frister.
Det reelle folkestyret, både lokalt og sentralt, er avhengig av gode utredninger, tid til debatt og folkelig organisering. Fornybardirektivets tidsfrister er uforenlig med et reelt demokrati.