Bygging av vindkraftanlegg.

Fornybardirektivet og folkestyre

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Tilhengerne av fornybardirektivet og EUs fjerde energimarkedspakke kan jublende fortelle at svenske kommuner har lagt ned veto etter innføring av fornybardirektivet. Så har to advokater i KS konkludert med at fornybardirektivet ikke griper inn i den kommunale vetoretten i vindkraftsaker. De har i tillegg kommet med den merkelige påstanden at den kommunale sjølråderetten kan øke fordi flere vil søke når behandlingstida går drastisk ned.

Men det advokatene også sier er at kommunene ikke kan fortsette som før. Kjerna er at sjøl om vetoretten formelt opprettholdes, så må også den kommunale saksbehandlinga skje innafor direktivets frister. I Sverige er vetoretten hjemlet i miljøloven, i Norge i plan- og bygningsloven.

  • Fornybardirektivet legger opp til mer effektive konsesjonsprosesser, med behandlingstider ned mot ett år i såkalte akselerasjonsområder i direktivet slik det gjelder i EU (2023). Utenfor disse områdene skal behandlingsfristen være to år på land og tre år offshore. I direktivet slik det inngår i Energipakke 4 (2018) er den generelle behandlingsfristen to år.
  • I Norge er kommunenes vetorett hjemlet i plan- og bygningsloven. Kommunal planbehandling må skje innenfor fornybardirektivets frister. Det kan ikke gis konsesjon uten en kommunal områdeplan.

De to KS-advokatene mener at den tida det tar å utarbeide en kommunal områdeplan til behandling i kommunestyret ikke kommer inn under tidsfristene. Når den kommunale områdeplanen er helt nødvendig for behandlingen, det direktivet kaller «the permit granting process», så er det lite sannsynlig at EU-domstolen eller EFTA-domstolen vil være enig med de to advokatene.

Sverige har satt i gang en utredning om den kommunale vetoretten. Fornybar Norge vil innføre utredningsplikt i Norge og har fått støtte fra energiminister Aasland. De vil ha slutt på at kommunene bare kan si nei. Alt dette samsvarer med at den kommunale vetoretten må underordnes direktivets frister.

Det reelle folkestyret, både lokalt og sentralt, er avhengig av gode utredninger, tid til debatt og folkelig organisering. Fornybardirektivets tidsfrister er uforenlig med et reelt demokrati.

Stort bilde i toppen: Bygging av vindkraftanlegg. (Foto: Ole Martin Wold, CC BY-NC-ND 2.0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.