Bygging av vindkraftanlegg.

Fornybardirektivet og folkestyre

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Tilhengerne av fornybardirektivet og EUs fjerde energimarkedspakke kan jublende fortelle at svenske kommuner har lagt ned veto etter innføring av fornybardirektivet. Så har to advokater i KS konkludert med at fornybardirektivet ikke griper inn i den kommunale vetoretten i vindkraftsaker. De har i tillegg kommet med den merkelige påstanden at den kommunale sjølråderetten kan øke fordi flere vil søke når behandlingstida går drastisk ned.

Men det advokatene også sier er at kommunene ikke kan fortsette som før. Kjerna er at sjøl om vetoretten formelt opprettholdes, så må også den kommunale saksbehandlinga skje innafor direktivets frister. I Sverige er vetoretten hjemlet i miljøloven, i Norge i plan- og bygningsloven.

  • Fornybardirektivet legger opp til mer effektive konsesjonsprosesser, med behandlingstider ned mot ett år i såkalte akselerasjonsområder i direktivet slik det gjelder i EU (2023). Utenfor disse områdene skal behandlingsfristen være to år på land og tre år offshore. I direktivet slik det inngår i Energipakke 4 (2018) er den generelle behandlingsfristen to år.
  • I Norge er kommunenes vetorett hjemlet i plan- og bygningsloven. Kommunal planbehandling må skje innenfor fornybardirektivets frister. Det kan ikke gis konsesjon uten en kommunal områdeplan.

De to KS-advokatene mener at den tida det tar å utarbeide en kommunal områdeplan til behandling i kommunestyret ikke kommer inn under tidsfristene. Når den kommunale områdeplanen er helt nødvendig for behandlingen, det direktivet kaller «the permit granting process», så er det lite sannsynlig at EU-domstolen eller EFTA-domstolen vil være enig med de to advokatene.

Sverige har satt i gang en utredning om den kommunale vetoretten. Fornybar Norge vil innføre utredningsplikt i Norge og har fått støtte fra energiminister Aasland. De vil ha slutt på at kommunene bare kan si nei. Alt dette samsvarer med at den kommunale vetoretten må underordnes direktivets frister.

Det reelle folkestyret, både lokalt og sentralt, er avhengig av gode utredninger, tid til debatt og folkelig organisering. Fornybardirektivets tidsfrister er uforenlig med et reelt demokrati.

Stort bilde i toppen: Bygging av vindkraftanlegg. (Foto: Ole Martin Wold, CC BY-NC-ND 2.0)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Nei til EU krever veto mot de nye energidirektivene

11. nov. 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 9. november 2025.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.