Bygging av vindkraftanlegg.

Fornybardirektivet og folkestyre

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Tilhengerne av fornybardirektivet og EUs fjerde energimarkedspakke kan jublende fortelle at svenske kommuner har lagt ned veto etter innføring av fornybardirektivet. Så har to advokater i KS konkludert med at fornybardirektivet ikke griper inn i den kommunale vetoretten i vindkraftsaker. De har i tillegg kommet med den merkelige påstanden at den kommunale sjølråderetten kan øke fordi flere vil søke når behandlingstida går drastisk ned.

Men det advokatene også sier er at kommunene ikke kan fortsette som før. Kjerna er at sjøl om vetoretten formelt opprettholdes, så må også den kommunale saksbehandlinga skje innafor direktivets frister. I Sverige er vetoretten hjemlet i miljøloven, i Norge i plan- og bygningsloven.

  • Fornybardirektivet legger opp til mer effektive konsesjonsprosesser, med behandlingstider ned mot ett år i såkalte akselerasjonsområder i direktivet slik det gjelder i EU (2023). Utenfor disse områdene skal behandlingsfristen være to år på land og tre år offshore. I direktivet slik det inngår i Energipakke 4 (2018) er den generelle behandlingsfristen to år.
  • I Norge er kommunenes vetorett hjemlet i plan- og bygningsloven. Kommunal planbehandling må skje innenfor fornybardirektivets frister. Det kan ikke gis konsesjon uten en kommunal områdeplan.

De to KS-advokatene mener at den tida det tar å utarbeide en kommunal områdeplan til behandling i kommunestyret ikke kommer inn under tidsfristene. Når den kommunale områdeplanen er helt nødvendig for behandlingen, det direktivet kaller «the permit granting process», så er det lite sannsynlig at EU-domstolen eller EFTA-domstolen vil være enig med de to advokatene.

Sverige har satt i gang en utredning om den kommunale vetoretten. Fornybar Norge vil innføre utredningsplikt i Norge og har fått støtte fra energiminister Aasland. De vil ha slutt på at kommunene bare kan si nei. Alt dette samsvarer med at den kommunale vetoretten må underordnes direktivets frister.

Det reelle folkestyret, både lokalt og sentralt, er avhengig av gode utredninger, tid til debatt og folkelig organisering. Fornybardirektivets tidsfrister er uforenlig med et reelt demokrati.

Stort bilde i toppen: Bygging av vindkraftanlegg. (Foto: Ole Martin Wold, CC BY-NC-ND 2.0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Vi har ingen garantier for framtida

07. okt. 2024

EØS-avtalen setter arbeidsplasser i spill og begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk, skriver Einar Frogner.

Striden om EU-medlemskap kan både vinnes og tapes

02. okt. 2024

Hvordan bør vi tenke og hvordan bør vi handle? Innledning av Ole Langeland på medlemsmøte i Vest-Agder Nei til EU 17. september 2024.

560 underskrifter på 24 timer

24. sep. 2024

Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Norske EU-penger til Israel?

20. sep. 2024

Utenriksministeren måtte svare om norsk deltakelse i EUs samarbeid med Israel, i lys av Norges folkerettslige forpliktelser om ikke å bidra til krigsforbrytelser.

Handelsavtale er svaret

18. sep. 2024

En løsning med en reforhandlet handelsavtale og bilaterale avtaler på andre områder er ikke bare et reelt alternativ – det er svaret på framtidas samarbeidsform med EU-landene, skriver Einar Frogner.

Høringssvar fra Vest Agder Nei til EU

13. sep. 2024

Vest-Agder Nei til EU synes det er trist at vi ikke kan få en NOU som ærlig går inn og diskuterer alternativene til EØS.

Alternativet handels­avtale er høyst levende

12. sep. 2024

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.

Utgått på dato

09. sep. 2024

Norske myndigheter satser hardt på EØS, men hva om tida har løpt fra det indre markedet?

En verden utenfor EØS

05. sep. 2024

NHOs avvisning av alternativer til EØS-avtalen minner om skremslene deres før folkeavstemningen i 1994 om at 100 000 norske arbeidsplasser ville gå tapt ved et nei til EU-medlemskap. Skremsler som raskt ble gjort til skamme.

Dommernes drømmer

01. sep. 2024

Efta-domstolen vil ha flere dommere og mer myndighet, men avdekker indirekte en nøkkel for å åpne handlingsrommet i EØS-avtalen.

Energidepartementet har et forklaringsproblem

27. aug. 2024

Det er paradoksalt at departementet forespeiler at Norge kan få unntak for ambisjonene som er direktivets hovedhensikt, skriver Einar Frogner og Ole Kristian Setnes i Nei til EU.