Utenriksminister Espen Barth Eide.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

I redegjørelsen for Stortinget 14. november åpner utenriksstatsråden for å kjøpslå mer med EU. Dette for å få «gjennomslag i de sakene som er aller viktigst for Norge». Det skjer på bakgrunn av en sjølkritisk erkjennelse av at Norge «for ofte kommer for sent inn i prosesser uten å ha tydelig prioriterte saker, og med for lite gjennomarbeidede argumenter».

Barth Eide viser til at EU legger økende press på Norge:

«Det har vært norsk politikk gjennom skiftende regjeringer ikke å gjøre koblinger mellom urelaterte tema i vårt samarbeid med EU. Dette har tjent våre interesser godt, men vår tilnærming blir i økende grad utfordret fra EU-siden, som ser slike sammenhenger. Vi kan ikke lenger regne med gjennomslag innenfor en sektor, uten at vi samtidig gir noe på en annen sektor.»

Mer byttehandel

Vi må altså kjøpslå mer med Brussel. For så vidt ingen dum idé å stille som vilkår for gassleveranser at EU holder fingrene vekk fra strømmarkedet vårt. Dessverre er nok slike tanker fremmede i regjeringskontorene, for ikke å si utillatelige.

På fiskeriområdet kobler EU allerede kvoter og ressurstilgang til toll og markedsadgang. Barth Eide medgir at «det er et paradoks at norsk sjømat møter et mer komplekst tollregime i EU enn andre frihandelspartnere». Indirekte sier han at norsk sjømateksport ville hatt bedre vilkår med en normal frihandelsavtale.

Skal for eksempel fiskekvotene som ble redusert for 2023, etter at EU brøt de avtalte forutsetningene fra våren 2022, økes til gjengjeld for lavere toll på sjømat?

Statsråden nøyer seg med å antyde hva slags byttehandler han har i tankene.

«Ofte er det i norsk interesse å knytte seg til nye EU-initiativer også utenfor de formelle rammene som følger av EØS-avtalen», sa Barth Eide. «Eksempler kan være innen helse, satellittsamarbeid og en rekke andre områder», la han til.

Regjeringa vil at Norge blir del av helseunionen. Det samarbeidet går ut over rammene for EØS-avtalen, og norsk deltakelse krever derfor en separat avtale med EU.

Vagt om rammeavtale

I rekka av «andre områder» inngår trolig forsvarskommisjonens anbefaling om å inngå en rammeavtale om utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk med EU. Det er Senterpartiet imot. Venstre har på sin side fremmet et forslag i Utenriks- og forsvarskomiteen om å inngå en sånn rammeavtale med EU, men forslaget ble avvist av komiteen i møte den 17. oktober.

Fra Stortingets talerstol hadde Barth Eide en ypperlig anledning til å skrote hele ideen om en militær rammeavtale. Det gjorde han ikke. Isteden velger statsråden en kryptisk formulering om at «Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til enkeltforslagene i forsvarskommisjonens rapport».

Norge har allerede vedtatt deltakelse i to sikkerhetspolitiske programmer som «gir omfattende økonomiske insentiver for norsk forsvarsindustri», ett for ammunisjonsproduksjon (ASAP) og et for felles anskaffelser av militært materiell (EDIRPA).

«Det er også viktig å merke seg at norsk deltakelse i disse to sikkerhetspolitiske programmene skjer gjennom EØS-avtalen», poengterer utenriksministeren. Altså nok en gang på et område som EØS-avtalen ikke skulle omfatte, nemlig utenriks- og forsvarspolitikk.

Neste energipakke

Utenriksministeren velger en lignende tilnærming til EUs fjerde energipakke, eller «Ren energi»-pakka. Også her har Senterpartiet satt foten ned.

Barth Eide: «Vi kutter aldri svinger når vi vurderer om, eventuelt hvordan, vi slutter oss til EU-regelverk»

Etter en hyllest av den «grønne alliansen» med EU blir regjeringspartneren og Stortinget avspist med følgende:

«Rettsaktene i ren energi-pakken står sentralt for å nå EUs energi- og klimamål for 2030 … I våre vurderinger av regelverket EU har vedtatt, vil virkningene for norsk energisektor stå sentralt. Vi må ivareta konstitusjonelle hensyn og fullt ut sikre norske interesser på feltet. Det er for tidlig å si når ren energi-pakken vil bli lagt fram for Stortinget.»

Norske interesser ble formodentlig «fullt ut sikret» også ved innføring av den tredje energimarkedspakka.

Trøstende ord

Samtidig er regjeringa opptatt av å sikre en forsvarlig og rettferdig omstilling, «ivareta legitime hensyn i industri og befolkning og verne om natur og miljø».

Det handler visst ellers om en dugnad for å sørge for at det forsterkede klimakvoteregelverket vil gjelde i Norge, og i hele EØS-området, fra dag én – altså 1. januar 2024.

Statsrådens trøstende ord til EU-skeptikere kan være verdt å ramme inn og henge på veggen:

«Vi kutter aldri svinger når vi vurderer om, eventuelt hvordan, vi slutter oss til EU-regelverk – verken på dette (klimaregelverk) eller andre områder.»

Gamle og ferske erfaringer gjør at vi tillater oss å tvile aldri så lite.

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Utenriksminister Espen Barth Eide. (Foto: Stuedal / Utenriksdepartementet)

reLATERT

Se alle arrangementer

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Handelen og samarbeidet kan fortsette uten EØS-avtalen

16. mai 2024

Den dagen EØS-avtalen sies opp, overtar automatisk handelsavtalen mellom Norge og EU igjen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU, skriver Einar Frogner, leder av Nei til EU.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

08. mai 2024

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Tvilsom gevinst av EØS

08. mai 2024

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Norsk sikkerhet og det norske fredsarbeidet ivaretas best utenfor EU 

29. april 2024

Utenfor EU har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser. På den måten kan vi jobbe mot folkemord og for sivilbefolkningens interesser. 

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

29. april 2024

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden.