Utenriksminister Espen Barth Eide.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

I redegjørelsen for Stortinget 14. november åpner utenriksstatsråden for å kjøpslå mer med EU. Dette for å få «gjennomslag i de sakene som er aller viktigst for Norge». Det skjer på bakgrunn av en sjølkritisk erkjennelse av at Norge «for ofte kommer for sent inn i prosesser uten å ha tydelig prioriterte saker, og med for lite gjennomarbeidede argumenter».

Barth Eide viser til at EU legger økende press på Norge:

«Det har vært norsk politikk gjennom skiftende regjeringer ikke å gjøre koblinger mellom urelaterte tema i vårt samarbeid med EU. Dette har tjent våre interesser godt, men vår tilnærming blir i økende grad utfordret fra EU-siden, som ser slike sammenhenger. Vi kan ikke lenger regne med gjennomslag innenfor en sektor, uten at vi samtidig gir noe på en annen sektor.»

Mer byttehandel

Vi må altså kjøpslå mer med Brussel. For så vidt ingen dum idé å stille som vilkår for gassleveranser at EU holder fingrene vekk fra strømmarkedet vårt. Dessverre er nok slike tanker fremmede i regjeringskontorene, for ikke å si utillatelige.

På fiskeriområdet kobler EU allerede kvoter og ressurstilgang til toll og markedsadgang. Barth Eide medgir at «det er et paradoks at norsk sjømat møter et mer komplekst tollregime i EU enn andre frihandelspartnere». Indirekte sier han at norsk sjømateksport ville hatt bedre vilkår med en normal frihandelsavtale.

Skal for eksempel fiskekvotene som ble redusert for 2023, etter at EU brøt de avtalte forutsetningene fra våren 2022, økes til gjengjeld for lavere toll på sjømat?

Statsråden nøyer seg med å antyde hva slags byttehandler han har i tankene.

«Ofte er det i norsk interesse å knytte seg til nye EU-initiativer også utenfor de formelle rammene som følger av EØS-avtalen», sa Barth Eide. «Eksempler kan være innen helse, satellittsamarbeid og en rekke andre områder», la han til.

Regjeringa vil at Norge blir del av helseunionen. Det samarbeidet går ut over rammene for EØS-avtalen, og norsk deltakelse krever derfor en separat avtale med EU.

Vagt om rammeavtale

I rekka av «andre områder» inngår trolig forsvarskommisjonens anbefaling om å inngå en rammeavtale om utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk med EU. Det er Senterpartiet imot. Venstre har på sin side fremmet et forslag i Utenriks- og forsvarskomiteen om å inngå en sånn rammeavtale med EU, men forslaget ble avvist av komiteen i møte den 17. oktober.

Fra Stortingets talerstol hadde Barth Eide en ypperlig anledning til å skrote hele ideen om en militær rammeavtale. Det gjorde han ikke. Isteden velger statsråden en kryptisk formulering om at «Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til enkeltforslagene i forsvarskommisjonens rapport».

Norge har allerede vedtatt deltakelse i to sikkerhetspolitiske programmer som «gir omfattende økonomiske insentiver for norsk forsvarsindustri», ett for ammunisjonsproduksjon (ASAP) og et for felles anskaffelser av militært materiell (EDIRPA).

«Det er også viktig å merke seg at norsk deltakelse i disse to sikkerhetspolitiske programmene skjer gjennom EØS-avtalen», poengterer utenriksministeren. Altså nok en gang på et område som EØS-avtalen ikke skulle omfatte, nemlig utenriks- og forsvarspolitikk.

Neste energipakke

Utenriksministeren velger en lignende tilnærming til EUs fjerde energipakke, eller «Ren energi»-pakka. Også her har Senterpartiet satt foten ned.

Barth Eide: «Vi kutter aldri svinger når vi vurderer om, eventuelt hvordan, vi slutter oss til EU-regelverk»

Etter en hyllest av den «grønne alliansen» med EU blir regjeringspartneren og Stortinget avspist med følgende:

«Rettsaktene i ren energi-pakken står sentralt for å nå EUs energi- og klimamål for 2030 … I våre vurderinger av regelverket EU har vedtatt, vil virkningene for norsk energisektor stå sentralt. Vi må ivareta konstitusjonelle hensyn og fullt ut sikre norske interesser på feltet. Det er for tidlig å si når ren energi-pakken vil bli lagt fram for Stortinget.»

Norske interesser ble formodentlig «fullt ut sikret» også ved innføring av den tredje energimarkedspakka.

Trøstende ord

Samtidig er regjeringa opptatt av å sikre en forsvarlig og rettferdig omstilling, «ivareta legitime hensyn i industri og befolkning og verne om natur og miljø».

Det handler visst ellers om en dugnad for å sørge for at det forsterkede klimakvoteregelverket vil gjelde i Norge, og i hele EØS-området, fra dag én – altså 1. januar 2024.

Statsrådens trøstende ord til EU-skeptikere kan være verdt å ramme inn og henge på veggen:

«Vi kutter aldri svinger når vi vurderer om, eventuelt hvordan, vi slutter oss til EU-regelverk – verken på dette (klimaregelverk) eller andre områder.»

Gamle og ferske erfaringer gjør at vi tillater oss å tvile aldri så lite.

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Utenriksminister Espen Barth Eide. (Foto: Stuedal / Utenriksdepartementet)

reLATERT

Se alle arrangementer

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

– Høyre viser sitt sanne ansikt – EU-kampen er i gang

25. mars 2025

Nei til EUs leder Einar Frogner tar utfordringen fra Høyres landsmøte, som åpner for raske EU-forhandlinger.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!

Norge står fortsatt trygt utenfor EU

18. mars 2025

Ut fra en påstand om at de transatlantiske relasjonene nå er så godt som døde, hevdes det at Norge skal slutte seg til en sikkerhetspolitisk kapasitet i EU. Et tilpasningsdyktig europeisk samarbeid utenfor EU fremstår både mer fornuftig og mer realistisk.

Norge som et selvstendig land i verden, ikke i EU

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi vil ha norske politikere som forstår at de er valgt for å representere folket og for å jobbe for norske interesser, og ikke for å være EUs agenter i Norge.

Klokka tikker i skogen

10. mars 2025

Fornybardirektivet er akkurat det norsk natur ikke trenger nå.

– Sikkerhetssvaret ligger utenfor EU

06. mars 2025

– Det er behov for et utvidet og sterkt, vestlig sikkerhetspolitisk samarbeid, utover EU, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Svaret på den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa ligger utenfor EU

25. feb. 2025

En ny sikkerhetspolitisk orden er under oppseiling i Europa, men samordnes ikke i Brüssel. Norge møter krevende tider bedre ved å fortsatt være utenfor EU.

Yara legger ned i Bretagne

24. feb. 2025

I Montoir-de-Bretagne er nok mange glade for at distriktets miljøversting blir borte.

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

– Løsningen er det globale samarbeidet. Ikke å slutte seg nærmere til EU

19. feb. 2025

– Det er akkurat nå det gjelder å holde hodet kaldt, det er nå det gjelder å ha is i magen, sier Nei til EU-leder Einar Frogner. Se ny video her!