Utenriksminister Espen Barth Eide.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

I redegjørelsen for Stortinget 14. november åpner utenriksstatsråden for å kjøpslå mer med EU. Dette for å få «gjennomslag i de sakene som er aller viktigst for Norge». Det skjer på bakgrunn av en sjølkritisk erkjennelse av at Norge «for ofte kommer for sent inn i prosesser uten å ha tydelig prioriterte saker, og med for lite gjennomarbeidede argumenter».

Barth Eide viser til at EU legger økende press på Norge:

«Det har vært norsk politikk gjennom skiftende regjeringer ikke å gjøre koblinger mellom urelaterte tema i vårt samarbeid med EU. Dette har tjent våre interesser godt, men vår tilnærming blir i økende grad utfordret fra EU-siden, som ser slike sammenhenger. Vi kan ikke lenger regne med gjennomslag innenfor en sektor, uten at vi samtidig gir noe på en annen sektor.»

Mer byttehandel

Vi må altså kjøpslå mer med Brussel. For så vidt ingen dum idé å stille som vilkår for gassleveranser at EU holder fingrene vekk fra strømmarkedet vårt. Dessverre er nok slike tanker fremmede i regjeringskontorene, for ikke å si utillatelige.

På fiskeriområdet kobler EU allerede kvoter og ressurstilgang til toll og markedsadgang. Barth Eide medgir at «det er et paradoks at norsk sjømat møter et mer komplekst tollregime i EU enn andre frihandelspartnere». Indirekte sier han at norsk sjømateksport ville hatt bedre vilkår med en normal frihandelsavtale.

Skal for eksempel fiskekvotene som ble redusert for 2023, etter at EU brøt de avtalte forutsetningene fra våren 2022, økes til gjengjeld for lavere toll på sjømat?

Statsråden nøyer seg med å antyde hva slags byttehandler han har i tankene.

«Ofte er det i norsk interesse å knytte seg til nye EU-initiativer også utenfor de formelle rammene som følger av EØS-avtalen», sa Barth Eide. «Eksempler kan være innen helse, satellittsamarbeid og en rekke andre områder», la han til.

Regjeringa vil at Norge blir del av helseunionen. Det samarbeidet går ut over rammene for EØS-avtalen, og norsk deltakelse krever derfor en separat avtale med EU.

Vagt om rammeavtale

I rekka av «andre områder» inngår trolig forsvarskommisjonens anbefaling om å inngå en rammeavtale om utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk med EU. Det er Senterpartiet imot. Venstre har på sin side fremmet et forslag i Utenriks- og forsvarskomiteen om å inngå en sånn rammeavtale med EU, men forslaget ble avvist av komiteen i møte den 17. oktober.

Fra Stortingets talerstol hadde Barth Eide en ypperlig anledning til å skrote hele ideen om en militær rammeavtale. Det gjorde han ikke. Isteden velger statsråden en kryptisk formulering om at «Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til enkeltforslagene i forsvarskommisjonens rapport».

Norge har allerede vedtatt deltakelse i to sikkerhetspolitiske programmer som «gir omfattende økonomiske insentiver for norsk forsvarsindustri», ett for ammunisjonsproduksjon (ASAP) og et for felles anskaffelser av militært materiell (EDIRPA).

«Det er også viktig å merke seg at norsk deltakelse i disse to sikkerhetspolitiske programmene skjer gjennom EØS-avtalen», poengterer utenriksministeren. Altså nok en gang på et område som EØS-avtalen ikke skulle omfatte, nemlig utenriks- og forsvarspolitikk.

Neste energipakke

Utenriksministeren velger en lignende tilnærming til EUs fjerde energipakke, eller «Ren energi»-pakka. Også her har Senterpartiet satt foten ned.

Barth Eide: «Vi kutter aldri svinger når vi vurderer om, eventuelt hvordan, vi slutter oss til EU-regelverk»

Etter en hyllest av den «grønne alliansen» med EU blir regjeringspartneren og Stortinget avspist med følgende:

«Rettsaktene i ren energi-pakken står sentralt for å nå EUs energi- og klimamål for 2030 … I våre vurderinger av regelverket EU har vedtatt, vil virkningene for norsk energisektor stå sentralt. Vi må ivareta konstitusjonelle hensyn og fullt ut sikre norske interesser på feltet. Det er for tidlig å si når ren energi-pakken vil bli lagt fram for Stortinget.»

Norske interesser ble formodentlig «fullt ut sikret» også ved innføring av den tredje energimarkedspakka.

Trøstende ord

Samtidig er regjeringa opptatt av å sikre en forsvarlig og rettferdig omstilling, «ivareta legitime hensyn i industri og befolkning og verne om natur og miljø».

Det handler visst ellers om en dugnad for å sørge for at det forsterkede klimakvoteregelverket vil gjelde i Norge, og i hele EØS-området, fra dag én – altså 1. januar 2024.

Statsrådens trøstende ord til EU-skeptikere kan være verdt å ramme inn og henge på veggen:

«Vi kutter aldri svinger når vi vurderer om, eventuelt hvordan, vi slutter oss til EU-regelverk – verken på dette (klimaregelverk) eller andre områder.»

Gamle og ferske erfaringer gjør at vi tillater oss å tvile aldri så lite.

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Utenriksminister Espen Barth Eide. (Foto: Stuedal / Utenriksdepartementet)

reLATERT

Se alle arrangementer

– Løsningen er det globale samarbeidet. Ikke å slutte seg nærmere til EU

19. feb. 2025

– Det er akkurat nå det gjelder å holde hodet kaldt, det er nå det gjelder å ha is i magen, sier Nei til EU-leder Einar Frogner. Se ny video her!

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Det du bør vite om toll

17. feb. 2025

Hva betyr Trumps toll for norsk eksport? EU har ikke varslet mottiltak som vil ramme Norge.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

Sverige: Devaluering av demokratiet

10. feb. 2025

Mens Norge sa nei, ble Sverige medlem i EU fra januar 1995. Hva er svenske erfaringer med 30 års EU-medlemskap?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.