
Minstelønnsdirektivet består
Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

Hovedformålet med opprettelsen av skipsregistret NIS i 1987 var å sikre at norskeide skip ble registrert under norsk flagg, og å bedre konkurransevilkårene for norskregistrerte skip i utenriksfart og opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk. Ved etableringen av NIS ble det åpnet for bruk av utenlandsk mannskap på hjemlandets lønnsvilkår, helt i tråd med EUs utstasjoneringsdirektiv.
Regjeringens foreslåtte endring i NIS-forskriften medfører at passasjerskip som går i fast rute mellom en norsk og en utenlandsk havn eller mellom nordiske land kan registreres i NIS, når strekningen de trafikkerer er lengre enn 175 nautiske mil.
Dette åpner for at for eksempel Color Line på Kiel-fergen kan flagge til NIS fra det ordinære norske skipsregisteret, NOR, hvor norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder. Color Line ønsker dette, og kan da erstatte dagens mannskap på norske lønns- og arbeidsvilkår med billigere mannskap på utenlandske vilkår. Vi vil hevde at dette er sosial dumping.
Flere ferger til både Tyskland og Danmark har strekninger over 175 nautiske mil og vil dermed bli berørt av regelendringen. Det gjelder:
Color Lines rute Oslo – Kiel
DFDS Oslo – København
Fjord Line Bergen/Stavanger/Langesund – Hirtshals, hvis selskapet kutter ut anløpet i Langesund (det er i dag primært dansk mannskap på fergen).
I høringsbrevet begrunner næringsminister Monica Mæland regelendringen med at dagens praksis strider mot EØS-avtalen. I februar i fjor åpnet EFTAs overvåkingsorgan, ESA, sak mot Norge. ESA mener at forbudet mot registrering i NIS av skip i slik fart, er i strid med bestemmelsen om fri flyt av tjenester i EU/EØS. Mæland skriver også i høringsbrevet at regjeringen i utgangspunktet var uenig i ESAs vurdering, men at Nærings- og fiskeridepartementet i ettertid har blitt gjort oppmerksom på at begrensninger knyttet til bestemte landegrenser «vil være svært krevende å forene med EUs indre markedsregler».
Dette er enda et eksempel på at EØS-avtalen og ESA trumfer norske bestemmelser og påvirker norske lønns- og arbeidsvilkår negativt. I andre europeiske land, også i EU, har de utstrakt bruk av tiltak for å beskytte egen skipsfart og egne sjøfolk. Dette gjelder blant annet Storbritannia.
“Det har ved angivelse av distansen vært viktig for departementet å påse at registrering i NIS fremstår som et reelt alternativ for flere aktører i markedet”, skriver regjeringen i høringsnotatet. Noe som antyder at det er mulighet for å åpne dette markedet for mer konkurranse. Vi vil påpeke at dette ikke er et internasjonalt marked, men et norsk, eller et skandinavisk.
Regjeringen begrunner forslaget med at det vil hindre utflagging av norske skip. Dette er et merkelig argument, siden en omregistrering i NIS vil ha samme effekt for sjøfolkenes jobber og lønns- og arbeidsvilkår som en utflagging. Ifølge Norsk sjømannsforbund står nesten 700 norske ansatte på Color Lines rute mellom Oslo og Kiel i fare for å miste jobben, i første omgang.
De siste årene er det foretatt forbedringer av betingelsene i NOR-registeret for å øke rederienes inntjening. Taket i nettolønnsordningen er hevet som kompensasjon til rederier som bruker norske mannskaper på konkurranseutsatt skipsfart. De har også fått andre fordelaktige betingelser, blant annet unntak fra 24-timersregelen for taxfree-salg og dispensasjon fra lotteriloven. Dette utgjorde 231 millioner kroner i direkte og indirekte statsstøtte i 2013. Color Line hevder at de vil flagge ut til Danmark om de ikke får registrere Kiel-fergene i NIS. Regjeringen må stå imot slikt utilbørlig og lite troverdig press. Slik det er nå, bidrar regjeringens forslag som skulle hindre utflagging tvert imot til utflagging.
Med stigende arbeidsledighet må norske myndigheter gjøre det man kan for å beholde trygge arbeidsplasser i Norge. Dette er også arbeidsplasser som fungerer som lærlinge- og opplæringsarbeidsplasser i maritim sektor. For å sikre fremtiden til norsk sjøfart er det nødvendig at det fortsatt drives opplæring og rekrutteres norske sjøfolk på norske skip.
Regjeringen må finne andre løsninger som gjør det mulig med konkurransedyktig drift i Color Line og på andre skip i tilsvarende fart, uten at vi mister arbeidsplasser i Norge og får mange nye arbeidsløse.
Regjeringen bør opprettholde dagens ordning slik at norskeide skip fortsetter å være registrert under norsk flagg, og bidra til å opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk. Det må finnes løsninger som bidrar til at vi beholder Kiel-fergene og de berørte linjene til Danmark i NOR-registeret.

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.