Color Line legger til på Oslo havn.

Forslag om fergeregister gir sosial dumping

Mange hundre norske sjøfolk står i fare for å miste jobben når regjeringen foreslår å endre forskriften om fartsområdebegrensningen for passasjerskip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Det betyr at ferger til både Tyskland og Danmark i stedet kan hyre inn billigere utenlandsk arbeidskraft.

Hovedformålet med opprettelsen av skipsregistret NIS i 1987 var å sikre at norskeide skip ble registrert under norsk flagg, og å bedre konkurransevilkårene for norskregistrerte skip i utenriksfart og opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk. Ved etableringen av NIS ble det åpnet for bruk av utenlandsk mannskap på hjemlandets lønnsvilkår, helt i tråd med EUs utstasjoneringsdirektiv.

Regjeringens foreslåtte endring i NIS-forskriften medfører at passasjerskip som går i fast rute mellom en norsk og en utenlandsk havn eller mellom nordiske land kan registreres i NIS, når strekningen de trafikkerer er lengre enn 175 nautiske mil. 

Dette åpner for at for eksempel Color Line på Kiel-fergen kan flagge til NIS fra det ordinære norske skipsregisteret, NOR, hvor norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder. Color Line ønsker dette, og kan da erstatte dagens mannskap på norske lønns- og arbeidsvilkår med billigere mannskap på utenlandske vilkår. Vi vil hevde at dette er sosial dumping.

Berørte fergestrekninger

Flere ferger til både Tyskland og Danmark har strekninger over 175 nautiske mil og vil dermed bli berørt av regelendringen. Det gjelder:

Color Lines rute Oslo – Kiel
DFDS Oslo – København
Fjord Line Bergen/Stavanger/Langesund – Hirtshals, hvis selskapet kutter ut anløpet i Langesund (det er i dag primært dansk mannskap på fergen).

ESA angriper dagens ordning

I høringsbrevet begrunner næringsminister Monica Mæland regelendringen med at dagens praksis strider mot EØS-avtalen. I februar i fjor åpnet EFTAs overvåkingsorgan, ESA, sak mot Norge. ESA mener at forbudet mot registrering i NIS av skip i slik fart, er i strid med bestemmelsen om fri flyt av tjenester i EU/EØS. Mæland skriver også i høringsbrevet at regjeringen i utgangspunktet var uenig i ESAs vurdering, men at Nærings- og fiskeridepartementet i ettertid har blitt gjort oppmerksom på at begrensninger knyttet til bestemte landegrenser «vil være svært krevende å forene med EUs indre markedsregler».

Dette er enda et eksempel på at EØS-avtalen og ESA trumfer norske bestemmelser og påvirker norske lønns- og arbeidsvilkår negativt. I andre europeiske land, også i EU, har de utstrakt bruk av tiltak for å beskytte egen skipsfart og egne sjøfolk. Dette gjelder blant annet Storbritannia.

“Det har ved angivelse av distansen vært viktig for departementet å påse at registrering i NIS fremstår som et reelt alternativ for flere aktører i markedet”, skriver regjeringen i høringsnotatet. Noe som antyder at det er mulighet for å åpne dette markedet for mer konkurranse. Vi vil påpeke at dette ikke er et internasjonalt marked, men et norsk, eller et skandinavisk.

Konsekvensen er i praksis utflagging

Regjeringen begrunner forslaget med at det vil hindre utflagging av norske skip. Dette er et merkelig argument, siden en omregistrering i NIS vil ha samme effekt for sjøfolkenes jobber og lønns- og arbeidsvilkår som en utflagging. Ifølge Norsk sjømannsforbund står nesten 700 norske ansatte på Color Lines rute mellom Oslo og Kiel i fare for å miste jobben, i første omgang.

De siste årene er det foretatt forbedringer av betingelsene i NOR-registeret for å øke rederienes inntjening. Taket i nettolønnsordningen er hevet som kompensasjon til rederier som bruker norske mannskaper på konkurranseutsatt skipsfart. De har også fått andre fordelaktige betingelser, blant annet unntak fra 24-timersregelen for taxfree-salg og dispensasjon fra lotteriloven. Dette utgjorde 231 millioner kroner i direkte og indirekte statsstøtte i 2013. Color Line hevder at de vil flagge ut til Danmark om de ikke får registrere Kiel-fergene i NIS. Regjeringen må stå imot slikt utilbørlig og lite troverdig press. Slik det er nå, bidrar regjeringens forslag som skulle hindre utflagging tvert imot til utflagging.

Lærlinge- og opplæringsarbeidsplasser

Med stigende arbeidsledighet må norske myndigheter gjøre det man kan for å beholde trygge arbeidsplasser i Norge. Dette er også arbeidsplasser som fungerer som lærlinge- og opplæringsarbeidsplasser i maritim sektor. For å sikre fremtiden til norsk sjøfart er det nødvendig at det fortsatt drives opplæring og rekrutteres norske sjøfolk på norske skip.

Regjeringen må finne andre løsninger som gjør det mulig med konkurransedyktig drift i Color Line og på andre skip i tilsvarende fart, uten at vi mister arbeidsplasser i Norge og får mange nye arbeidsløse.

Regjeringen bør opprettholde dagens ordning slik at norskeide skip fortsetter å være registrert under norsk flagg, og bidra til å opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk. Det må finnes løsninger som bidrar til at vi beholder Kiel-fergene og de berørte linjene til Danmark i NOR-registeret.

Stort bilde i toppen: Color Line legger til på Oslo havn. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.