Color Line legger til på Oslo havn.

Forslag om fergeregister gir sosial dumping

Mange hundre norske sjøfolk står i fare for å miste jobben når regjeringen foreslår å endre forskriften om fartsområdebegrensningen for passasjerskip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Det betyr at ferger til både Tyskland og Danmark i stedet kan hyre inn billigere utenlandsk arbeidskraft.

Hovedformålet med opprettelsen av skipsregistret NIS i 1987 var å sikre at norskeide skip ble registrert under norsk flagg, og å bedre konkurransevilkårene for norskregistrerte skip i utenriksfart og opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk. Ved etableringen av NIS ble det åpnet for bruk av utenlandsk mannskap på hjemlandets lønnsvilkår, helt i tråd med EUs utstasjoneringsdirektiv.

Regjeringens foreslåtte endring i NIS-forskriften medfører at passasjerskip som går i fast rute mellom en norsk og en utenlandsk havn eller mellom nordiske land kan registreres i NIS, når strekningen de trafikkerer er lengre enn 175 nautiske mil. 

Dette åpner for at for eksempel Color Line på Kiel-fergen kan flagge til NIS fra det ordinære norske skipsregisteret, NOR, hvor norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder. Color Line ønsker dette, og kan da erstatte dagens mannskap på norske lønns- og arbeidsvilkår med billigere mannskap på utenlandske vilkår. Vi vil hevde at dette er sosial dumping.

Berørte fergestrekninger

Flere ferger til både Tyskland og Danmark har strekninger over 175 nautiske mil og vil dermed bli berørt av regelendringen. Det gjelder:

Color Lines rute Oslo – Kiel
DFDS Oslo – København
Fjord Line Bergen/Stavanger/Langesund – Hirtshals, hvis selskapet kutter ut anløpet i Langesund (det er i dag primært dansk mannskap på fergen).

ESA angriper dagens ordning

I høringsbrevet begrunner næringsminister Monica Mæland regelendringen med at dagens praksis strider mot EØS-avtalen. I februar i fjor åpnet EFTAs overvåkingsorgan, ESA, sak mot Norge. ESA mener at forbudet mot registrering i NIS av skip i slik fart, er i strid med bestemmelsen om fri flyt av tjenester i EU/EØS. Mæland skriver også i høringsbrevet at regjeringen i utgangspunktet var uenig i ESAs vurdering, men at Nærings- og fiskeridepartementet i ettertid har blitt gjort oppmerksom på at begrensninger knyttet til bestemte landegrenser «vil være svært krevende å forene med EUs indre markedsregler».

Dette er enda et eksempel på at EØS-avtalen og ESA trumfer norske bestemmelser og påvirker norske lønns- og arbeidsvilkår negativt. I andre europeiske land, også i EU, har de utstrakt bruk av tiltak for å beskytte egen skipsfart og egne sjøfolk. Dette gjelder blant annet Storbritannia.

“Det har ved angivelse av distansen vært viktig for departementet å påse at registrering i NIS fremstår som et reelt alternativ for flere aktører i markedet”, skriver regjeringen i høringsnotatet. Noe som antyder at det er mulighet for å åpne dette markedet for mer konkurranse. Vi vil påpeke at dette ikke er et internasjonalt marked, men et norsk, eller et skandinavisk.

Konsekvensen er i praksis utflagging

Regjeringen begrunner forslaget med at det vil hindre utflagging av norske skip. Dette er et merkelig argument, siden en omregistrering i NIS vil ha samme effekt for sjøfolkenes jobber og lønns- og arbeidsvilkår som en utflagging. Ifølge Norsk sjømannsforbund står nesten 700 norske ansatte på Color Lines rute mellom Oslo og Kiel i fare for å miste jobben, i første omgang.

De siste årene er det foretatt forbedringer av betingelsene i NOR-registeret for å øke rederienes inntjening. Taket i nettolønnsordningen er hevet som kompensasjon til rederier som bruker norske mannskaper på konkurranseutsatt skipsfart. De har også fått andre fordelaktige betingelser, blant annet unntak fra 24-timersregelen for taxfree-salg og dispensasjon fra lotteriloven. Dette utgjorde 231 millioner kroner i direkte og indirekte statsstøtte i 2013. Color Line hevder at de vil flagge ut til Danmark om de ikke får registrere Kiel-fergene i NIS. Regjeringen må stå imot slikt utilbørlig og lite troverdig press. Slik det er nå, bidrar regjeringens forslag som skulle hindre utflagging tvert imot til utflagging.

Lærlinge- og opplæringsarbeidsplasser

Med stigende arbeidsledighet må norske myndigheter gjøre det man kan for å beholde trygge arbeidsplasser i Norge. Dette er også arbeidsplasser som fungerer som lærlinge- og opplæringsarbeidsplasser i maritim sektor. For å sikre fremtiden til norsk sjøfart er det nødvendig at det fortsatt drives opplæring og rekrutteres norske sjøfolk på norske skip.

Regjeringen må finne andre løsninger som gjør det mulig med konkurransedyktig drift i Color Line og på andre skip i tilsvarende fart, uten at vi mister arbeidsplasser i Norge og får mange nye arbeidsløse.

Regjeringen bør opprettholde dagens ordning slik at norskeide skip fortsetter å være registrert under norsk flagg, og bidra til å opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk. Det må finnes løsninger som bidrar til at vi beholder Kiel-fergene og de berørte linjene til Danmark i NOR-registeret.

Stort bilde i toppen: Color Line legger til på Oslo havn. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Om NOU 2024:7 Norge og EØS: utvikling og erfaringer

18. april 2024

Hva sier dissensene og mindretallsmerknadene i den nye EØS-utredningen?

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Fornyet debatt om EØS

17. april 2024

Se webinaret med Nei til EUs leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper direkte onsdag 24. april kl. 14:00-14:20 eller i opptak her.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

EØS-rapporten fra Eldring-utvalget er virkelighetsfjern 

11. april 2024

Mens stadig færre støtter EØS-avtalen, og flere heller vil ha en handelsavtale, svarer ikke utredningen fra det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget på de viktige spørsmålene i EØS-debatten.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.

Helseunion og ACER med Morten Harper

03. april 2024

Se opptak av Sør-Trøndelag Nei til EUs åpne møte på Litteraturhuset i Trondheim 10. januar 2024 med Morten Harper.

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.