Color Line legger til på Oslo havn.

Forslag om fergeregister gir sosial dumping

Mange hundre norske sjøfolk står i fare for å miste jobben når regjeringen foreslår å endre forskriften om fartsområdebegrensningen for passasjerskip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Det betyr at ferger til både Tyskland og Danmark i stedet kan hyre inn billigere utenlandsk arbeidskraft.

Hovedformålet med opprettelsen av skipsregistret NIS i 1987 var å sikre at norskeide skip ble registrert under norsk flagg, og å bedre konkurransevilkårene for norskregistrerte skip i utenriksfart og opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk. Ved etableringen av NIS ble det åpnet for bruk av utenlandsk mannskap på hjemlandets lønnsvilkår, helt i tråd med EUs utstasjoneringsdirektiv.

Regjeringens foreslåtte endring i NIS-forskriften medfører at passasjerskip som går i fast rute mellom en norsk og en utenlandsk havn eller mellom nordiske land kan registreres i NIS, når strekningen de trafikkerer er lengre enn 175 nautiske mil. 

Dette åpner for at for eksempel Color Line på Kiel-fergen kan flagge til NIS fra det ordinære norske skipsregisteret, NOR, hvor norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder. Color Line ønsker dette, og kan da erstatte dagens mannskap på norske lønns- og arbeidsvilkår med billigere mannskap på utenlandske vilkår. Vi vil hevde at dette er sosial dumping.

Berørte fergestrekninger

Flere ferger til både Tyskland og Danmark har strekninger over 175 nautiske mil og vil dermed bli berørt av regelendringen. Det gjelder:

Color Lines rute Oslo – Kiel
DFDS Oslo – København
Fjord Line Bergen/Stavanger/Langesund – Hirtshals, hvis selskapet kutter ut anløpet i Langesund (det er i dag primært dansk mannskap på fergen).

ESA angriper dagens ordning

I høringsbrevet begrunner næringsminister Monica Mæland regelendringen med at dagens praksis strider mot EØS-avtalen. I februar i fjor åpnet EFTAs overvåkingsorgan, ESA, sak mot Norge. ESA mener at forbudet mot registrering i NIS av skip i slik fart, er i strid med bestemmelsen om fri flyt av tjenester i EU/EØS. Mæland skriver også i høringsbrevet at regjeringen i utgangspunktet var uenig i ESAs vurdering, men at Nærings- og fiskeridepartementet i ettertid har blitt gjort oppmerksom på at begrensninger knyttet til bestemte landegrenser «vil være svært krevende å forene med EUs indre markedsregler».

Dette er enda et eksempel på at EØS-avtalen og ESA trumfer norske bestemmelser og påvirker norske lønns- og arbeidsvilkår negativt. I andre europeiske land, også i EU, har de utstrakt bruk av tiltak for å beskytte egen skipsfart og egne sjøfolk. Dette gjelder blant annet Storbritannia.

“Det har ved angivelse av distansen vært viktig for departementet å påse at registrering i NIS fremstår som et reelt alternativ for flere aktører i markedet”, skriver regjeringen i høringsnotatet. Noe som antyder at det er mulighet for å åpne dette markedet for mer konkurranse. Vi vil påpeke at dette ikke er et internasjonalt marked, men et norsk, eller et skandinavisk.

Konsekvensen er i praksis utflagging

Regjeringen begrunner forslaget med at det vil hindre utflagging av norske skip. Dette er et merkelig argument, siden en omregistrering i NIS vil ha samme effekt for sjøfolkenes jobber og lønns- og arbeidsvilkår som en utflagging. Ifølge Norsk sjømannsforbund står nesten 700 norske ansatte på Color Lines rute mellom Oslo og Kiel i fare for å miste jobben, i første omgang.

De siste årene er det foretatt forbedringer av betingelsene i NOR-registeret for å øke rederienes inntjening. Taket i nettolønnsordningen er hevet som kompensasjon til rederier som bruker norske mannskaper på konkurranseutsatt skipsfart. De har også fått andre fordelaktige betingelser, blant annet unntak fra 24-timersregelen for taxfree-salg og dispensasjon fra lotteriloven. Dette utgjorde 231 millioner kroner i direkte og indirekte statsstøtte i 2013. Color Line hevder at de vil flagge ut til Danmark om de ikke får registrere Kiel-fergene i NIS. Regjeringen må stå imot slikt utilbørlig og lite troverdig press. Slik det er nå, bidrar regjeringens forslag som skulle hindre utflagging tvert imot til utflagging.

Lærlinge- og opplæringsarbeidsplasser

Med stigende arbeidsledighet må norske myndigheter gjøre det man kan for å beholde trygge arbeidsplasser i Norge. Dette er også arbeidsplasser som fungerer som lærlinge- og opplæringsarbeidsplasser i maritim sektor. For å sikre fremtiden til norsk sjøfart er det nødvendig at det fortsatt drives opplæring og rekrutteres norske sjøfolk på norske skip.

Regjeringen må finne andre løsninger som gjør det mulig med konkurransedyktig drift i Color Line og på andre skip i tilsvarende fart, uten at vi mister arbeidsplasser i Norge og får mange nye arbeidsløse.

Regjeringen bør opprettholde dagens ordning slik at norskeide skip fortsetter å være registrert under norsk flagg, og bidra til å opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk. Det må finnes løsninger som bidrar til at vi beholder Kiel-fergene og de berørte linjene til Danmark i NOR-registeret.

Stort bilde i toppen: Color Line legger til på Oslo havn. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.