
Minstelønnsdirektivet består
Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

Denne teksten er hentet fra Nei til EUs skriftserie Vett nr. 1 2021: Hva slags transport trenger vi? Kjøp heftet.
Den første av tre mobilitetspakker ble vedtatt i EU 15. juli 2020. Den handler om godstransport. Den andre om buss. Den tredje om den nye førerløse framtida.
Mobilitetspakke 1 blir en del av EØS-avtalen, men er enda ikke innført i Norge. Det skjer trolig i 2021.
La meg først beskrive situasjonen i transportbransjen før mobilitetspakke 1.
Før EØS-avtalen var det ikke tillatt for utenlandsk vogntog som fraktet varer til Norge å gjøre transportoppdrag innenlands i Norge. Internasjonal transport var også før EØS-avtalen en lavtlønnskonkurranse, men innenfor Norges grenser hadde vi nasjonal kontroll.
Med EØS-avtalen ble det tillatt med kabotasje. Hver gang et vogntog krysser den norske grensa kan det gjennomføres tre transportoppdrag i Norge innen syv dager. Det er etablert ei rekke selskap der kabotasje er forretningsideen. Og der lav lønn er konkurransefortrinnet. Statseide Bring hadde inntil nylig et datterselskap i Slovakia for å konkurrere på dette markedet. Den seriøse transportbransjen taper i konkurransen og kontrollmyndighetene henger ikke med.
Transportøkonomisk Institutt har laget en rapport som viser at risikoen for alvorlige ulykker er dobbelt så stor for utenlandske kjøretøy. Ifølge tall fra Trygg Trafikk var tunge kjøretøy involvert i nesten hver tredje dødsulykke i 2019. Tall fra forsikringsbransjen viser at i ulykker der utenlandske vogntog er involvert, var de i 80% av tilfellene utløsende part. 24 prosent av alle sjåfører anmeldt for ruskjøring er av utenlandsk opprinnelse. Det viser tall Utrykningspolitiet har samlet inn for NRK fra 2017 og 2018. Geir Mo daglig leder i Norsk Lastebileierforbund NLF sier det slik:
På NLFs sider kan en lese at et høyt antall utenlandske lastebiler kjører rundt i landet med førerhyttene fulle av ferdigstemplede, in-blanko fraktbrev. Disse fylles ut for hånd og benyttes deretter som dokumentasjon på turer både til og fra, og internt i Norge. Det er ofte fullstendig umulig å tolke verken navn, adresse, underskrifter, datoer eller annen viktig informasjon som fraktbrevet skal inneholde.
Av nærmere 13 900 registrerte fartsovertredelser med ikke-skandinaviske kjøretøy i 2018 har kun 91 sjåfører vedtatt forenklet forelegg. Hele 13 800 saker ble henlagt. Og av de 91 betalte bare 58 prosent. Bare 3 prosent av alle vogntog blir kontrollert på grensa til Svinesund. Skulle alle kontrolleres, ville det blitt en kontroll hvert minutt.
Elleve vesteuropeiske regjeringer (Norge, Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike, Hellas, Tyskland, Italia, Luxembourg, Sveits og Sverige) gikk sammen i Road Alliance. Sammen med fagbevegelsen og den seriøse delen av bransjen gikk de inn for å bedre bestemmelsene for hviletid og begrense kabotasje. Imot seg hadde de østeuropeiske og baltiske land, og den delen av bransjen som mener lav lønn er en rettmessig konkurransefordel.
I innspurten var det et splittet ministerråd og et splittet EU-parlament som forhandlet om et kompromiss. På viktige punkter var det fagbevegelsen og Road Alliance som vant fram. Det var spesielt disse punktene som ble betraktet som en seier:
Men kabotasjereglene ble ikke strammet inn. Det er fortsatt lovlig å gjennomføre tre innenlandske transportoppdrag for hver gang grensa krysses.
Malta og Romania har tatt pakken til EU-domstolen. Bulgaria har varslet det samme. Både karanteneperioden på fire dager, kravet om hjemreise hver fjerde uke og kravet om at bilen skal hjem hver åttende uke er klaget inn. Hovedslaget vil stå om det siste kravet. De mener regelen om at bilen må tilbake til hjemlandet diskriminerer land i EUs yttersone. De mener det fører til unødvendig tomgangskjøring i strid med EUs Green Deal.
Dette kravet kom inn mot EU-kommisjonens vilje. EU-kommisjonen har varslet at de vil lage en utredning som etter alle solemerker vil støtte opp om de østeuropeiske land i rettssaken.
EU-kommisjonen påstår at reglene er uklare og har derfor kommet med en veileder. Veilederen punkterer kravet om ukehvil på egnet overnattingssted. Ikke fordi kravet er fjernet, men fordi det med veilederens tolkning ikke kan håndheves. Ifølge veiledningen kan ikke myndighetene kreve at bedriftene dokumenterer at ukehvilen skjer utenfor kjøretøyet. Bøter kan bare gis når sjåførene blir «tatt på fersken» i en kontroll.
Veilederen punkterer også kravet om hjemreise. Det er ingen plikt for sjåføren. Det eneste kravet til bedriftene er at kjøring skal legges opp slik at det er mulig for sjåføren å reise hjem. Eller som det heter: til hjem eller der firmaet har sin base.
At bilen skal ut av landet fire dager etter endt kabotasjeperiode er nok også mulig å omgå. Det er jo bare å ta en kabotasjeperiode i Sverige og så vende tilbake til Norge. Det krever kun litt god organisering og logistikk. Litt plunder og heft, men hindrer neppe at kabotasje blir en sedvane. Men det vil trolig luke ut de små useriøse.
Kravet om at vogntoget skal vende hjem hver åttende uke kan få virkning. Kravet som EU-kommisjonen er imot og tre land skal prøve i EU-domstolen. Det er mye enklere å kontrollere hvor et vogntog er, enn hvor en sjåfør befinner seg til enhver tid. Det norske Storting har også strammet inn reglene slik at sjåføren nå er pålagt å registrere hver gang en grense krysses.
EU-domstolen har kommet med en uttalelse i en sak som den nederlandske fagforeningen FNV reiste mot transportselskapet Van den Bosch. Her var det tyske og ungarske sjåfører som kjørte ut fra hollandske Erp og vendte tilbake til Erp. Da mente FNV at de var utstasjonerte sjåfører som skulle betales etter nederlandsk overenskomst. EU-domstolen var ikke enig:
«Den omstændighed, at en international lastbilchauffør, som en virksomhed med hjemsted i en medlemsstat har stillet til rådighed for en virksomhed med hjemsted i en anden medlemsstat, modtager instrukser i forbindelse med sine opgaver, begynder eller afslutter opgaverne ved den anden virksomheds hjemsted, er ikke i sig selv tilstrækkeligt til at fastslå, at denne chauffør er blevet udstationeret på denne anden medlemsstats område».
EU-domstolen åpner her for å lage baser i et hvilket som helst EU/EØS-land uten å måtte betale landets lønn. Det er hjemlandets regler og ikke vertslandets regler som gjelder.
Det er innføring av smarte tachographer som er fagbevegelsen og den seriøse delen av bransjen sitt største håp. I tunge vogntog skal det som nevnt være installert smarte tacographer fra 2. februar 2022. I varebiler over 2,5 tonn fra 1. juni 2026. I prinsippet skal det da være mulig å kontrollere et vogntog fra veikanten. Kontrollere om kjøretid og hviletid er overholdt, følge bilens ferd og kontrollere at den er ute etter syv dager og tilbake til hjemlandet etter åtte uker.
Men tacographer hindrer ikke at det er mulig og lovlig å gjøre kabotasje til en heltidsbeskjeftigelse ved å ta en tur til Sverige og opprette datterselskap i naboland. Og det krever en kontrollkapasitet som ikke fins. Transportbransjen hadde håpet at 2021 skulle være året da kontrollkapasiteten ble trappet opp til de nye regler innføres fra 2022. Men i statsbudsjettet kom det bare småpenger
Etter Brexit har britene inngått en avtale med EU som gir begge parter rett til rutetrafikk mellom Storbritannia og flyplasser i EU. Men ikke til innenlandsk flygning verken i EU eller i Storbritannia. British Airways kan nok opprette et datterselskap i Frankfurt og fly mellom EU-land. Men da er dette et tysk selskap underlagt tysk lov med tyske ansettelsesavtaler og tysk lønn. En slik ordning ville hindre den etableringen som Wizz Air har gjort på norske innenriksruter.
På veitransport er kabotasje begrenset til kun ett oppdrag for hver grensepassering.
Brexitavtalen viser at det er mulig å få en handelsavtale med EU uten å bli påtvunget deres kabotasjeregler.
Mens fagforeningene hadde et realistisk håp om at pakke 1 skulle gjøre situasjonen litt bedre, så er det ingen som har slike forventninger til pakke 2. EU-kommisjonens forslag er forverring på alle punkt. Her blir det en kamp mot veggen, ikke for å få bedre forhold. Det er i så fall å få samme regler for kabotasje for buss som for gods. Her er dagens formulering at innenlandske oppdrag bare kan utføres på midlertidig basis. Det er sjølsagt umulig å håndheve en slik formulering. Danmark har innført samme regler som for gods: maks tre oppdrag i løpet av ei uke. Norske myndigheter avventer EUs reaksjon.
NHO Transport utførte i 2018 både en telleaksjon og spørreundersøkelse i turbussektoren. Basert på disse funnene og offentlige data ble det utarbeidet en rapport om turbussmarkedet i Norge. Rapporten bekrefter inntrykket av at mange utenlandske busselskaper etablerer seg i Norge om sommeren for å dekke store deler av turbussmarkedet. Andre funn viste følgende:
EU-kommisjonens forslag sier blant annet:
EU-kommisjonen har sendt ut et eget forslag til høring før pakke 2 vedtas. Innholdet er at hviletidsbestemmelsene innført i pakke 1 ikke passer for bussjåfører som må ta seg av passasjerer.
Det er spennende tider for transportbransjen når dette nye regelverket skal innføres i norsk lov og følges opp i praksis. Vil det virke eller vil en bransje som er spesialister på å omgå loven også lykkes her? Uansett må det bygges opp et kontrollapparat av en helt annen størrelsesorden enn i dag. For å begrense sosial dumping, for å begrense at seriøse bedrifter utkonkurreres og ikke minst for å begrense ulykker på norske veier. Men skal begrensing erstattes med reell hindring må EØS-avtalens regler om kabotasje bort. Brexitavtalen viser vei.
Oppdatert 18. mars 2021

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.