De gjentar («Nei til EUs slag i luften», DN 10. juni) at EØS «har gagnet Norge økonomisk», men tross flere innlegg har de aldri svart på hva som er nullalternativet som de sammenligner med.

Som kjent er det tollfrihet for alle industrivarer mellom Norge og EU uten EØS, på basis av handelsavtalen fra 1973, og tollen for fersk eller kjølt laks vil også være uendret.

Line Eldring og Olav Slettebø skriver at forhandlingene mellom Sveits og EU står «mer eller mindre i stampe». Faktum er at de nye forhandlingene åpnet formelt i mars. I prosessen med mandatene for forhandlingene, oppga EU sitt krav om en EØS-aktig rammeavtale fordi Sveits avviste dette. Sveits har ikke hastverk med å konkludere i de pågående forhandlingene. De har avtaler som ivaretar nasjonal suverenitet på en helt annen måte enn EØS-avtalen, samtidig som handelen mellom EU og Sveits har få hindringer.

Den differensierte arbeidsgiveravgiften er nok et eksempel på fraværet av minuser i EØS-utredningens «regnestykke». Avgiften har flere ganger blitt endret brått, og ble en periode helt avviklet, på grunn av EØS-avtalen. Dette har skapt uforutsigbarhet for næringslivet i distriktene. Utredningen har en rimelig balansert fremstilling av historikken (side 224-226), men dette usikkerhetsmomentet forsvinner i konklusjonene. Uten noen egentlig drøfting, gjentar utredningen flere ganger at EØS-avtalens fortrinn er forutsigbarhet.

I den grad utredningen ser ulemper med EØS-avtalen, er det der EØS er ulik et EU-medlemskap. For eksempel beskrives det som et problem at EØS ikke omfatter EUs tollunion. Med Europakommisjonens nylige initiativ for høy toll på kinesiske elbiler som aktuelt eksempel skulle vel dette utenforskapet, med egen handelspolitikk, være til å leve med.