Skjermbilde fra overrekking av NOU om EØS fra utvalgsleder Line Eldring til utenriksminister Espen Barth Eide.

Forutsigbarheten som forsvant

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

De gjentar («Nei til EUs slag i luften», DN 10. juni) at EØS «har gagnet Norge økonomisk», men tross flere innlegg har de aldri svart på hva som er nullalternativet som de sammenligner med.

Som kjent er det tollfrihet for alle industrivarer mellom Norge og EU uten EØS, på basis av handelsavtalen fra 1973, og tollen for fersk eller kjølt laks vil også være uendret.

Line Eldring og Olav Slettebø skriver at forhandlingene mellom Sveits og EU står «mer eller mindre i stampe». Faktum er at de nye forhandlingene åpnet formelt i mars. I prosessen med mandatene for forhandlingene, oppga EU sitt krav om en EØS-aktig rammeavtale fordi Sveits avviste dette. Sveits har ikke hastverk med å konkludere i de pågående forhandlingene. De har avtaler som ivaretar nasjonal suverenitet på en helt annen måte enn EØS-avtalen, samtidig som handelen mellom EU og Sveits har få hindringer.

Den differensierte arbeidsgiveravgiften er nok et eksempel på fraværet av minuser i EØS-utredningens «regnestykke». Avgiften har flere ganger blitt endret brått, og ble en periode helt avviklet, på grunn av EØS-avtalen. Dette har skapt uforutsigbarhet for næringslivet i distriktene. Utredningen har en rimelig balansert fremstilling av historikken (side 224-226), men dette usikkerhetsmomentet forsvinner i konklusjonene. Uten noen egentlig drøfting, gjentar utredningen flere ganger at EØS-avtalens fortrinn er forutsigbarhet.

I den grad utredningen ser ulemper med EØS-avtalen, er det der EØS er ulik et EU-medlemskap. For eksempel beskrives det som et problem at EØS ikke omfatter EUs tollunion. Med Europakommisjonens nylige initiativ for høy toll på kinesiske elbiler som aktuelt eksempel skulle vel dette utenforskapet, med egen handelspolitikk, være til å leve med.

Stort bilde i toppen: Skjermbilde fra overrekking av NOU om EØS fra utvalgsleder Line Eldring til utenriksminister Espen Barth Eide.

reLATERT

Se alle arrangementer

Fornybare forviklinger

17. juli 2024

Erna Solbergs iver etter å innføre fjerde energipakke skaper usikkerhet for næringsliv og natur.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.