Krise for næringslivet. Den spanske regjeringen støtta næringslivet med to prosent av den tyske regjeringens statsstøtte. På bildet prøver en kunde i Barcelona å begrense smittefaren.

Grønnvask og pandemi setter fart på monopolenes Europa

Med koronakrisa som ekstra drivkraft, forbereder EU seg på å omdefinere statsstøttereglene og antitrust-bestemmelsene. Et Europa underlagt et fåtall monopolselskaper rykker nærmere.

Helt siden Romatraktaten har «den europeiske idé» vært et prosjekt for å styrke europeisk storkapital ved hjelp av et stort hjemmemarked. Sluttmålet er den føderale europeiske unionsstaten vi nå ser konturene av, med sterke monopoler som økonomisk ryggrad.

EU-tilhengerne har på sin side hevdet at «de fire friheter» og den europeiske antitrustlovgivningen og statsstøttereglene tvert imot sikrer fri og likeverdig konkurranse mellom store og små virksomheter.

Proteksjonisme eller frihandel

Reglene mot misbruk av dominerende stilling på det indre markedet (NB – ikke på verdensmarkedet) er blant annet nedfelt i Traktaten om Den europeiske unionens funksjonsmåte (art. 102).

I 2018 ba 19 av medlemsstatene om at antitrustreglene måtte gjennomgås på nytt for å skape «europeiske lokomotiver» i konkurransen mot amerikanske og særlig kinesiske selskaper.

Under pandemien er flere av disse reglene midlertidig satt ut av kraft, angivelig for at selskaper som sammen har markedsmonopol kan samarbeide om å sikre forsyningslinjene. Spørsmålet er om disse endringene vil bli varige og ikke bare midlertidige.

«EUs økonomi er åpen og tett forbundet med resten av verden. Vår åpenhet kan likevel utnyttes til å fordreie konkurrensen på det indre markedet, for eksempel av utenlandske virksomheter som får statsstøtte.» Det sa kommissær Margrethe Vestager da hun 9. juli 2020 la fram rapporten om EUs konkurransepolitikk

Allerede i mars 2019 vedtok EU en forordning som gjør nåløyet trangere for utenlandske direkte investeringer i EØS-området, spesielt hva angår infrastruktur, teknologi og forsvar.

Advarslene fra Vestager mot utenlandsk statsstøtte klinger særlig hult i disse dager. Mange av de europeiske storselskapene har etter utbruddet av Covid-19 fått tilført enorme summer i statlig støtte og statsgaranterte lån som ledd i krisetiltakene.

Godkjenner nesten alle fusjoner

Av rapporten framgår at EU-kommisjonen har godkjent 3000 oppkjøp, fusjoner og sammenslutninger i siste tiårsperiode, hvorav 90% ble godkjent uten at det ble stilt noen vilkår. I samme periode blokkerte Kommisjonen bare for ti fusjoner, tre av disse i 2019.

En av storfusjonene som fikk tommelen ned, var den planlagte sammenslåingen av franske Alstom og tyske Siemens, som begge er ledende aktører i produksjon av jernbanemateriell. Kommisjonen mente selskapene ville få et skadelig pris- og konkurransemonopol på det europeiske markedet. De to ville blitt verdens nest største togprodusent, etter kinesiske CRRC. Bare ett år seinere gir imidlertid Kommisjonen grønt lys for en tilsvarende fusjon, nå mellom Alstom og kanadiske Bombardier, som sammen puster CRRC i ryggen som verdens største. Også den kriseramma bilindustrien forbereder en rekke fusjoner og oppkjøp. Fiat-Chrysler vil fusjonere med det franske Peugeot-konsernet, men har foreløpig ikke fått klarsignal fra EU-kommisjonen. Det er kjent at Nissan-Renault sliter tungt og kan bli et annet oppkjøpsobjekt i det som trolig kan bli en serie med sanering og sammenslåinger i bilindustrien.

EUs problem er at for store industri- og finansmonopoler undergraver konkurransen på Det indre markedet, samtidig som sterke europeiske monopolsammenslutninger er en nødvendig forutsetning for å hamle opp med amerikanske, kinesiske og japanske transnasjonale selskaper.

Hovedfokuset blir følgelig rettet utad mot «inntrengerne» fra USA og Kina, jf. anklagene fra Vestager om at de opererer med statsstøtte i ryggen. EU har begynt å slå ned på utenlandske IT-monopoler som Apple og Google, både når det gjelder skatteregler, personvern og markedsdominans. Overfor den kinesiske 5G-leverandøren Huawei er bekymring for datalekkasje den offisielle begrunnelsen, her balanserer EU etter evne mellom Kina og USAs bannlysning av det kinesiske selskapet. EU-kommisjonen fremholder at Ericsson og Nokia kan sikre utvikling av 5G-infrastrukturen dersom Huawei skulle bli vraket.

Ny industristrategi

Stadig mektigere europeiske monopoler er en nødvendighet for å virkeliggjøre EUs ambisjoner, er Kommisjonens budskap. Skal industrien i EU bli en ledende global aktør og ikke bli utkonkurrert av amerikanske og kinesiske gigantselskaper, er enda sterkere europeiske gigantkonsern svaret. Det er ikke lett å få til uten å justere så vel statsstøtteregler som antitrustlovgivning.

Unionens nye «grønne giv» og koronapandemien leverer ammunisjon til en global strategi som vil lempe på antitrustreglene og styrke europeisk proteksjonisme.

Forarbeidet til en ny europeisk industristrategi er i full gang, her vil EU ta i bruk «hele verktøykassa av handelsmessige forsvarsmekanismer». De to hovedmålene er å styrke europeisk konkurransekraft på den globale arenaen samt å styrke Europas strategiske autonomi. Det siste betyr å gjøre seg mindre avhengig av spesielt amerikansk teknologi og militærindustri. Det europeiske forsvarsfondet EDF og PESCO-samarbeidet står her sentralt.

Gjennom å utvikle flere viktige prosjekter av felles europeisk interesse (IPCEI) skal EU sikre fellesfinansierte og nasjonale investeringer langs hele verdikjeden. Mens man forsikrer om at konkurransereglene vil bli overholdt, skal Kommisjonen få på plass reviderte statsstøtteregler for fellesprosjekter i 2021.

Trekker klimakortet

Det er ikke vanskelig å spå at disse reglene delvis vil være en videreføring av de midlertidige kriseunntakene som er gitt, og som i praksis setter til side EU-reglene om statsstøtte.

Offisielt satser EU hardt på å nå det såkalte nullutslippssamfunnet i 2050, blant annet gjennom en «bærekraftig europeisk investeringsplan» som skal framskaffe 1 000 milliarder euro (et beløp større enn hele det norske Oljefondet) i løpet av de kommende ti åra. Det skjer gjennom massiv subsidiering av energiprosjekter som i utgangspunktet harmonerer dårlig med statsstøttereglene. – Reglene om statsstøtte trenger derfor til oppdatering, slik at de kan bidra til investeringene vi trenger, for å sitere talen til kommissær Margrethe Vestager fra mars i år. Her viste hun også til at kommisjonens president Ursula von der Leyen har bedt henne gjennomgå EUs nåværende konkurranseregelverk.

Forslaget om innføring av en karbontoll på importvarer, som nå er på høring i EU, er et forvarsel om at EU vil spille «klimakortet». Noen vil hevde at dette er grønnkamuflerte handelshindringer som samtidig styrker EUs fellesbudsjett med nye avgifter. Russland er ett av landa som har advart EU mot å innføre det som i realiteten er nye tolltariffer i strid med WTO-reglene.

Omverdenen vil ikke nødvendigvis omfavne det EU beskriver som en «europeisk konkurransekultur». Det vil kanskje heller ikke vanlige europeere.

Stort bilde i toppen: Krise for næringslivet. Den spanske regjeringen støtta næringslivet med to prosent av den tyske regjeringens statsstøtte. På bildet prøver en kunde i Barcelona å begrense smittefaren. (Foto: Ajuntament Barcelona/Isaac Planella)

reLATERT

Se alle arrangementer

Demokrati og folkestyre må sikres handlingsrom 

10. juni 2021

Uttalelse fra Rådsmøtet i Nei til EU, 5. juni 2021.

Ny handelsavtale med Storbritannia

08. juni 2021

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.

Leviathan stiger fram

01. juni 2021

En skapning fra en for lengst glemt fortid begynner å røre på seg igjen.

Regjeringen må ikke gi landbruksinnrømmelser til Storbritannia

28. mai 2021

Norges forhandlinger med Storbritannia om en ny handelsavtale etter brexit er i sluttfasen. Oppslag i media tyder på at tollfrie kvoter for landbruksvarer er et tema. Nei til EU krever at regjeringen ikke gir Storbritannia noen innrømmelser på landbruksområdet.

Markedets grøde

25. mai 2021

Ville det vært enklere å få til et solid jordbruksoppgjør uten EØS-avtalen?

Det europeiske kuppet

26. mars 2021

En fersk britisk-nederlandsk historikerstrid kaster lys over skyggefulle sider ved EUs historie. 

Demokratisk underskudd

16. mars 2021

EU flytter makten vekk fra folk. Hver dag foreslår EU ti nye lover om alt mellom himmel og jord, uten at befolkningen deltar. De fleste lar være å stemme i valg til EU-parlamentet.

Bollestad må bruke brexit til å styrke norsk landbruk

15. mars 2021

Nei til EU forventer at landbruks- og matminister Olaug Bollestad klargjør at en økning av de totale tollfrie kvotene for landbruksvarer inn til Norge må være uaktuelt.

En kur for alt

01. mars 2021

EUs nye helseunion kommer med alvorlige bivirkninger.

Mer myndighet til ACER

26. nov. 2020

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene, også om landet selv ikke gir samtykke.

Felles EU-gjeld er et stort skritt mot mer overnasjonalitet 

11. nov. 2020

Mer union gir økte motsetninger. EU har siden etableringen av fellesvalutaen befunnet seg i et skårfeste. En felles pengepolitikk, uten felles finanspolitikk har skapt økte spenninger i eurosonen.

Internasjonalt samarbeid som metter

14. okt. 2020

Nei til EU gratulerer Verdens matvareprogram med fredsprisen. Verdens matvareprogram er en verdig, viktig og riktig mottager av årets fredspris.