EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har hatt «konferansen om Europas fremtid» som en hovedsak. Den toårige prosessen om EUs utvikling skulle starte i mai, men er nå utsatt på ubestemt tid. (Foto: EU-kommisjonen.)

Mer eller mindre union?

Koronakrisen er ikke som andre kriser for EU. Det har betydning for unionens utvikling.

Artikkelen er hentet fra Vett-heftet Helt krise. EU og EØS i koronaens tid.

Da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i fjor høst gjorde sine hoser grønne for EU-parlamentet, som skulle godkjenne henne og den nye EU-kommisjonen, la hun frem en «konferanse om Europas fremtid» som en av sine hovedsaker. Dette er ikke noe alminnelig seminar, men en to år lang prosess med refleksjon og debatt om EUs utvikling. Tilsvarende prosesser i EU har tidligere ledet til traktatendringer, og som regel en videre integrering av EU, som mange av EU-parlamentets representanter er positive til. Prosjektet er dessuten et initiativ for at EU skal komme på offensiven etter brexit og vise at unionen har visjoner for fremtiden.

Konferansen skulle starte på Europadagen 9. mai i år, men på grunn av koronakrisen er den utsatt på ubestemt tid. Det er EU-kommisjonen, rådet og parlamentet som formelt utgjør konferansen, men det har vært et uttalt ønske å involvere interessegrupper og befolkningen i prosessen. Hvordan dette skulle gjøres i praksis ble aldri avklart, og er ikke blitt enklere med pandemien.

I midten av januar vedtok EU-parlamentet en uttalelse om at konferansen må åpne for traktendringer, som er et omstridt tema, at det er vesentlig å involvere befolkningen og at parlamentet selv bør ha en ledende rolle. Med utsettelsen kan hele prosessen miste drivkraften, og EU-parlamentet har overfor EU-kommisjonens uttrykt at konferansen bør komme i gang så snart som mulig. 17. april vedtok EU-parlamentet en annen uttalelse om at koronakrisen krever et EU med større fullmakter til kommisjonen og en sterkere union.

Grønn omstart?

Et annet hovedprosjekt for EU-kommisjonen som kom i skyggen av koronakrisen er klimasatsingen «Green Deal». I mars la EU-kommisjonen frem forslag til en klimalov som skal gjøre målet om å være klimanøytral innen 2050 forpliktende. Lovforslaget har fått kritikk for at EU ikke setter noe konkret mål for 2030.

EU-kommisjonen har varslet at klimatiltak vil være en del av den såkalte gjenreisningsplanen for økonomien som nå diskuteres i EU. Kommisjonen foreslår blant annet å bruke betydelige midler til renovering av både offentlige og private bygninger som vil redusere energiforbruket og kutte klimautslipp, samtidig som det gir økonomisk aktivitet og sysselsetting. Fornybar energi og produksjon av hydrogen er et annet satsingsfelt, med ekstra midler til prosjekter som ellers er i fare for å strande på grunn av krisen. Kommisjonen vil også forsere utbygging av ladestasjoner for elbiler og etablere et støtteprogram for å få flere nattog tilbake på skinnene. Hva som blir realiteter av dette, gjenstår å se.

Kriselærdommer

Kriser skaper usikkerhet, men også momentum for forandringer. Professor Jarle Trondal ved Universitetet i Agder mener at EU har håndtert finanskrise, migrasjonskrise og brexit uten at det har svekket unionen. «EUs institusjoner blir ikke svekker av kriser. Tvert imot har det vist seg at EU-systemet på den ene siden er robust mot kriser og på den andre siden at kriser befester og forsterker EU-systemet» (Forskning.no 16.05.20.), oppsummerer Trondal.

Sammen med forskerne Marianne Riddervold og Akasemi Newsom peker Trondal i artikkelen «What previous crises tell us about the likely impact of Covid-19 on the EU» på tre ulike retninger for EUs utvikling etter koronapandemien:

Deler av EUs institusjoner bryter sammen

Unionens medlemsland blir ytterligere integrert

EU gjør små justeringer

Schengen satt ut av spill

Ifølge Trondal er det mest sannsynlige at EU samler seg, håndterer den uavklarte situasjonen og kommer styrket ut av krisen. Et sammenbrudd er lite trolig, der har nok forskerne rett, men denne krisen er mer utfordrende for EU som institusjon enn tidligere av flere grunner. For det første setter brexit et spørsmålstegn ved verdien av unionsmedlemskapet som for alvor vil gjøre seg gjeldende når overgangsperioden utløper ved nyttår. EU-kommisjonen ønsker å forlenge overgangsperioden, med offisiell begrunnelse at koronakrisen har forsinket forhandlingene om en ny avtale, men dette er avvist fra britisk side. 

For det andre har restriksjonene mot utenlandsreiser gjort at Schengenavtalen har havarert, og det virker sannsynlig at det i lang tid vil være en form for personkontroll ved grensene. Et av EUs sentrale prinsipper – felles grenser utad for Schengenområdet og ingen grenser innad – er satt ut av spill.

For det tredje har koronakrisen skapt et enormt behov for offentlig økonomisk stimulans, og flere av tiltakene som nå diskuteres utfordrer EUs regelverk for fri konkurranse og til dels også traktatfestede bestemmelser. Det tysk-franske forslaget til finansiering av EUs nye krisefond har også planer for en strategisk næringsutvikling. Merkel og Macron kommer her med forslag som vanskelig kan forenes med EUs forbud mot offentlig støtte. Nå er støtteforbudet midlertidig satt ut av kraft, men det vil trolig skape stor strid i EU hvis dette skal være den nye normalen. Interessant nok arbeider den britiske regjeringen med nye regler for statsstøtte etter brexit, og vurderer hvordan de uten EUs begrensninger kan være mer fleksible for å støtte industri som er strategisk viktig. Britene vil blant annet gjøre seg uavhengig av Kina for vitale medisinske forsyninger.

Artikkelen er hentet fra Vett-heftet Helt krise. EU og EØS i koronaens tid (Nei til EUs skriftserie nr. 2 2020).

Stort bilde i toppen: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har hatt «konferansen om Europas fremtid» som en hovedsak. Den toårige prosessen om EUs utvikling skulle starte i mai, men er nå utsatt på ubestemt tid. (Foto: EU-kommisjonen.)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

Grønnvask og pandemi setter fart på monopolenes Europa

14. aug. 2020

Med koronakrisa som ekstra drivkraft, forbereder EU seg på å omdefinere statsstøttereglene og antitrust-bestemmelsene. Et Europa underlagt et fåtall monopolselskaper rykker nærmere.

Progressiv patriotisme?

15. juni 2020

Lidenskapsløs debatt om Norge og nasjonalisme er mer enn krevende, også i en krisetid. Kan man se for seg en slags progressiv patriotisme som alternativ til nærsynt nasjonalisme? 

Utsett brexitfrist kan koste 380 milliardar pund

12. juni 2020

Brexit-motstandarane vil bruke koronakrisa for å forlenge overgangsperioden før Storbritannia er heilt ute av EU. Ein ny rapport viser at forlenga overgang blir svært dyrt for britane. 

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

EU i stormens øye 

08. juni 2020

I essaysamlingen ‘New Old World’ fra 2007 leverte historikeren Perry Anderson en glimrende studie av Europas gamle stormakter og EU i spennet mellom øst og vest. Nå et dusin år seinere ser vi ‘den nye verden’ (USA) nærmest gå i oppløsning foran øynene på oss.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Korona-kamp på tvers av grenser

01. juni 2020

Korona-pandemien stiller land overfor utfordringer av enorm rekkevidde. Der hvor smitten slår til, må viktige deler av arbeidslivet stenges.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

Fra eurokrise til koronakrise

28. mai 2020

Felles gjeld eller ikke felles gjeld? Det er EUs eksistensielle spørsmål. Djevelen ligger i detaljene.

15 år med neiflertall

25. mai 2020

I april passerte vi 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger der det norske folk er blitt spurt om de ville stemme for eller i mot norsk medlemskap i EU. Og nordmenn svarer stadig nei, uavhengig av hvem som spør.

Vil ha hastevedtak om meldeplikt

27. mars 2020

Varsko her! Kommisjonen reiser forslaget om varslingsplikt på ny.