Mer eller mindre union?

Artikkelen er hentet fra Vett-heftet Helt krise. EU og EØS i koronaens tid.

Da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i fjor høst gjorde sine hoser grønne for EU-parlamentet, som skulle godkjenne henne og den nye EU-kommisjonen, la hun frem en «konferanse om Europas fremtid» som en av sine hovedsaker. Dette er ikke noe alminnelig seminar, men en to år lang prosess med refleksjon og debatt om EUs utvikling. Tilsvarende prosesser i EU har tidligere ledet til traktatendringer, og som regel en videre integrering av EU, som mange av EU-parlamentets representanter er positive til. Prosjektet er dessuten et initiativ for at EU skal komme på offensiven etter brexit og vise at unionen har visjoner for fremtiden.

Konferansen skulle starte på Europadagen 9. mai i år, men på grunn av koronakrisen er den utsatt på ubestemt tid. Det er EU-kommisjonen, rådet og parlamentet som formelt utgjør konferansen, men det har vært et uttalt ønske å involvere interessegrupper og befolkningen i prosessen. Hvordan dette skulle gjøres i praksis ble aldri avklart, og er ikke blitt enklere med pandemien.

I midten av januar vedtok EU-parlamentet en uttalelse om at konferansen må åpne for traktendringer, som er et omstridt tema, at det er vesentlig å involvere befolkningen og at parlamentet selv bør ha en ledende rolle. Med utsettelsen kan hele prosessen miste drivkraften, og EU-parlamentet har overfor EU-kommisjonens uttrykt at konferansen bør komme i gang så snart som mulig. 17. april vedtok EU-parlamentet en annen uttalelse om at koronakrisen krever et EU med større fullmakter til kommisjonen og en sterkere union.

Grønn omstart?

Et annet hovedprosjekt for EU-kommisjonen som kom i skyggen av koronakrisen er klimasatsingen «Green Deal». I mars la EU-kommisjonen frem forslag til en klimalov som skal gjøre målet om å være klimanøytral innen 2050 forpliktende. Lovforslaget har fått kritikk for at EU ikke setter noe konkret mål for 2030.

EU-kommisjonen har varslet at klimatiltak vil være en del av den såkalte gjenreisningsplanen for økonomien som nå diskuteres i EU. Kommisjonen foreslår blant annet å bruke betydelige midler til renovering av både offentlige og private bygninger som vil redusere energiforbruket og kutte klimautslipp, samtidig som det gir økonomisk aktivitet og sysselsetting. Fornybar energi og produksjon av hydrogen er et annet satsingsfelt, med ekstra midler til prosjekter som ellers er i fare for å strande på grunn av krisen. Kommisjonen vil også forsere utbygging av ladestasjoner for elbiler og etablere et støtteprogram for å få flere nattog tilbake på skinnene. Hva som blir realiteter av dette, gjenstår å se.

Kriselærdommer

Kriser skaper usikkerhet, men også momentum for forandringer. Professor Jarle Trondal ved Universitetet i Agder mener at EU har håndtert finanskrise, migrasjonskrise og brexit uten at det har svekket unionen. «EUs institusjoner blir ikke svekker av kriser. Tvert imot har det vist seg at EU-systemet på den ene siden er robust mot kriser og på den andre siden at kriser befester og forsterker EU-systemet» (Forskning.no 16.05.20.), oppsummerer Trondal.

Sammen med forskerne Marianne Riddervold og Akasemi Newsom peker Trondal i artikkelen «What previous crises tell us about the likely impact of Covid-19 on the EU» på tre ulike retninger for EUs utvikling etter koronapandemien:

• Deler av EUs institusjoner bryter sammen

• Unionens medlemsland blir ytterligere integrert

• EU gjør små justeringer

Schengen satt ut av spill

Ifølge Trondal er det mest sannsynlige at EU samler seg, håndterer den uavklarte situasjonen og kommer styrket ut av krisen. Et sammenbrudd er lite trolig, der har nok forskerne rett, men denne krisen er mer utfordrende for EU som institusjon enn tidligere av flere grunner. For det første setter brexit et spørsmålstegn ved verdien av unionsmedlemskapet som for alvor vil gjøre seg gjeldende når overgangsperioden utløper ved nyttår. EU-kommisjonen ønsker å forlenge overgangsperioden, med offisiell begrunnelse at koronakrisen har forsinket forhandlingene om en ny avtale, men dette er avvist fra britisk side. 

For det andre har restriksjonene mot utenlandsreiser gjort at Schengenavtalen har havarert, og det virker sannsynlig at det i lang tid vil være en form for personkontroll ved grensene. Et av EUs sentrale prinsipper – felles grenser utad for Schengenområdet og ingen grenser innad – er satt ut av spill.

For det tredje har koronakrisen skapt et enormt behov for offentlig økonomisk stimulans, og flere av tiltakene som nå diskuteres utfordrer EUs regelverk for fri konkurranse og til dels også traktatfestede bestemmelser. Det tysk-franske forslaget til finansiering av EUs nye krisefond har også planer for en strategisk næringsutvikling. Merkel og Macron kommer her med forslag som vanskelig kan forenes med EUs forbud mot offentlig støtte. Nå er støtteforbudet midlertidig satt ut av kraft, men det vil trolig skape stor strid i EU hvis dette skal være den nye normalen. Interessant nok arbeider den britiske regjeringen med nye regler for statsstøtte etter brexit, og vurderer hvordan de uten EUs begrensninger kan være mer fleksible for å støtte industri som er strategisk viktig. Britene vil blant annet gjøre seg uavhengig av Kina for vitale medisinske forsyninger.

Artikkelen er hentet fra Vett-heftet Helt krise. EU og EØS i koronaens tid (Nei til EUs skriftserie nr. 2 2020).

Stort bilde i toppen: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har hatt «konferansen om Europas fremtid» som en hovedsak. Den toårige prosessen om EUs utvikling skulle starte i mai, men er nå utsatt på ubestemt tid. (Foto: EU-kommisjonen.)