EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har hatt «konferansen om Europas fremtid» som en hovedsak. Den toårige prosessen om EUs utvikling skulle starte i mai, men er nå utsatt på ubestemt tid. (Foto: EU-kommisjonen.)

Mer eller mindre union?

Koronakrisen er ikke som andre kriser for EU. Det har betydning for unionens utvikling.

Artikkelen er hentet fra Vett-heftet Helt krise. EU og EØS i koronaens tid.

Da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i fjor høst gjorde sine hoser grønne for EU-parlamentet, som skulle godkjenne henne og den nye EU-kommisjonen, la hun frem en «konferanse om Europas fremtid» som en av sine hovedsaker. Dette er ikke noe alminnelig seminar, men en to år lang prosess med refleksjon og debatt om EUs utvikling. Tilsvarende prosesser i EU har tidligere ledet til traktatendringer, og som regel en videre integrering av EU, som mange av EU-parlamentets representanter er positive til. Prosjektet er dessuten et initiativ for at EU skal komme på offensiven etter brexit og vise at unionen har visjoner for fremtiden.

Konferansen skulle starte på Europadagen 9. mai i år, men på grunn av koronakrisen er den utsatt på ubestemt tid. Det er EU-kommisjonen, rådet og parlamentet som formelt utgjør konferansen, men det har vært et uttalt ønske å involvere interessegrupper og befolkningen i prosessen. Hvordan dette skulle gjøres i praksis ble aldri avklart, og er ikke blitt enklere med pandemien.

I midten av januar vedtok EU-parlamentet en uttalelse om at konferansen må åpne for traktendringer, som er et omstridt tema, at det er vesentlig å involvere befolkningen og at parlamentet selv bør ha en ledende rolle. Med utsettelsen kan hele prosessen miste drivkraften, og EU-parlamentet har overfor EU-kommisjonens uttrykt at konferansen bør komme i gang så snart som mulig. 17. april vedtok EU-parlamentet en annen uttalelse om at koronakrisen krever et EU med større fullmakter til kommisjonen og en sterkere union.

Grønn omstart?

Et annet hovedprosjekt for EU-kommisjonen som kom i skyggen av koronakrisen er klimasatsingen «Green Deal». I mars la EU-kommisjonen frem forslag til en klimalov som skal gjøre målet om å være klimanøytral innen 2050 forpliktende. Lovforslaget har fått kritikk for at EU ikke setter noe konkret mål for 2030.

EU-kommisjonen har varslet at klimatiltak vil være en del av den såkalte gjenreisningsplanen for økonomien som nå diskuteres i EU. Kommisjonen foreslår blant annet å bruke betydelige midler til renovering av både offentlige og private bygninger som vil redusere energiforbruket og kutte klimautslipp, samtidig som det gir økonomisk aktivitet og sysselsetting. Fornybar energi og produksjon av hydrogen er et annet satsingsfelt, med ekstra midler til prosjekter som ellers er i fare for å strande på grunn av krisen. Kommisjonen vil også forsere utbygging av ladestasjoner for elbiler og etablere et støtteprogram for å få flere nattog tilbake på skinnene. Hva som blir realiteter av dette, gjenstår å se.

Kriselærdommer

Kriser skaper usikkerhet, men også momentum for forandringer. Professor Jarle Trondal ved Universitetet i Agder mener at EU har håndtert finanskrise, migrasjonskrise og brexit uten at det har svekket unionen. «EUs institusjoner blir ikke svekker av kriser. Tvert imot har det vist seg at EU-systemet på den ene siden er robust mot kriser og på den andre siden at kriser befester og forsterker EU-systemet» (Forskning.no 16.05.20.), oppsummerer Trondal.

Sammen med forskerne Marianne Riddervold og Akasemi Newsom peker Trondal i artikkelen «What previous crises tell us about the likely impact of Covid-19 on the EU» på tre ulike retninger for EUs utvikling etter koronapandemien:

Deler av EUs institusjoner bryter sammen

Unionens medlemsland blir ytterligere integrert

EU gjør små justeringer

Schengen satt ut av spill

Ifølge Trondal er det mest sannsynlige at EU samler seg, håndterer den uavklarte situasjonen og kommer styrket ut av krisen. Et sammenbrudd er lite trolig, der har nok forskerne rett, men denne krisen er mer utfordrende for EU som institusjon enn tidligere av flere grunner. For det første setter brexit et spørsmålstegn ved verdien av unionsmedlemskapet som for alvor vil gjøre seg gjeldende når overgangsperioden utløper ved nyttår. EU-kommisjonen ønsker å forlenge overgangsperioden, med offisiell begrunnelse at koronakrisen har forsinket forhandlingene om en ny avtale, men dette er avvist fra britisk side. 

For det andre har restriksjonene mot utenlandsreiser gjort at Schengenavtalen har havarert, og det virker sannsynlig at det i lang tid vil være en form for personkontroll ved grensene. Et av EUs sentrale prinsipper – felles grenser utad for Schengenområdet og ingen grenser innad – er satt ut av spill.

For det tredje har koronakrisen skapt et enormt behov for offentlig økonomisk stimulans, og flere av tiltakene som nå diskuteres utfordrer EUs regelverk for fri konkurranse og til dels også traktatfestede bestemmelser. Det tysk-franske forslaget til finansiering av EUs nye krisefond har også planer for en strategisk næringsutvikling. Merkel og Macron kommer her med forslag som vanskelig kan forenes med EUs forbud mot offentlig støtte. Nå er støtteforbudet midlertidig satt ut av kraft, men det vil trolig skape stor strid i EU hvis dette skal være den nye normalen. Interessant nok arbeider den britiske regjeringen med nye regler for statsstøtte etter brexit, og vurderer hvordan de uten EUs begrensninger kan være mer fleksible for å støtte industri som er strategisk viktig. Britene vil blant annet gjøre seg uavhengig av Kina for vitale medisinske forsyninger.

Artikkelen er hentet fra Vett-heftet Helt krise. EU og EØS i koronaens tid (Nei til EUs skriftserie nr. 2 2020).

Stort bilde i toppen: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har hatt «konferansen om Europas fremtid» som en hovedsak. Den toårige prosessen om EUs utvikling skulle starte i mai, men er nå utsatt på ubestemt tid. (Foto: EU-kommisjonen.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Grønn pakt i fare

14. mars 2024

Det er ikke klimamålene, men metodene bak dem som gjør at EUs grønne skifte kjører seg fast.

EU-politikere vil ha tilgang til folkets sparepenger

28. feb. 2024

Pengebingen tømmes fort i EU. Sentrale franske og tyske politikere vil derfor ha lettere tilgang til pensjonsmidler og sparepenger som tilhører vanlige europeere.

Union og utopia

28. feb. 2024

Hva kunne vært mulig med et ganske annet politisk flertall i EU?

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

Brussel skviser hardere

18. des. 2023

Hvem vil høste politisk gevinst om EU finner fram igjen skjemaene sine for økonomisk innstramming?

​​​​​​​Tatt av Wilders

12. des. 2023

EUs Green Deal blåser over ende av hard høyre-vind og dramatiske feilvurderinger.

Euro skaper uro

09. nov. 2023

Dyrtida slår kraftig inn i europeiske husstander. Dette merkes også i Norge. I tillegg til høye priser på energi og mat kommer hyppige renteøkninger. Mye av prisveksten er importert. Ville det hjelpe å bytte ut krona med euroen?

Uvisst om utvidelse av unionen

08. nov. 2023

Sverige og Finland brukte fem år på prosessen med å bli EU-medlem, og ingen har gjort det raskere. Tyrkia har vært kandidatland i snart 25 år. Hva er utsiktene for et snarlig EU-medlemskap for Ukraina?

Vett 2 2023 Dyrtid for demokratiet

07. nov. 2023

Kan EU utvide unionen både i dybden og bredden?

Europeisering uten union

30. okt. 2023

Utvidelse av EU med nye medlemsland åpner en følsom debatt om EUs institusjoner, finansiering og politikk.

Sertifisert skuebrød

26. juni 2023

Ti år etter at klesfabrikkene i Rana Plaza raste sammen, skal vi ikke glemme at det som er fleksibelt for noen, kan være skjebnesvangert for andre.

Næringsministeren vil stille Norge bak EU i den nye handelskrigen

22. juni 2023

USA og Kina har gitt gigantiske subsidiepakker til sine egne mer eller mindre grønne industriprosjekter. EU vil gjøre det samme. Hvor klokt er det av næringsministeren å stille Norge «hundre prosent» bak EU og det indre markedet?