Innhøsting rundballer.

Handelen med landbruksvarer etter brexit

Målet må være reduksjon av importen fra EU og et mer jevnbyrdig handelsforhold. En forutsetning for EØS-avtalen var at landbruk ikke skulle bli skadelidende slik det nå har blitt med store produksjonskutt på grunn av unødvendig import fra EU.

Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg har sendt brev til Stortingets næringskomité samt politisk ledelse i Landbruks- og Matdepartementet, der man ber om tiltak mot den ensidige økningen i import av landbruksvarer fra EU. Brevet er gjengitt nedenfor.

Handelen med landbruksvarer etter brexit

Denne våren har gitt mange nye refleksjoner om viktigheten av matvareberedskap.

Importen av landbruksvarer fra EU til Norge har økt kraftig over tid. EØS-avtalens frihandel gjelder i utgangspunktet ikke landbruksvarer, men kvotene for tollfri handel mellom Norge og EU er økt gjentatte ganger. Artikkel 19 i EØS-avtalen sier at Norge og EU skal møtes annet hvert år og gjennomgå handelen med landbruksvarer. Målet er en gradvis liberalisering, men handelen skal være til gjensidig fordel og innenfor rammene av partenes landbrukspolitikk.

Importen fra EU har økt både gjennom kvoter fra forhandlinger etter artikkel 19 og utenom disse kvotene. I 2000 hadde importen fra EU en verdi på 10 milliarder kroner. I 2018 var importverdien steget til 42 milliarder kroner. Artikkel 19 sier at liberaliseringen skal være til gjensidig fordel, men handelsbalansen på landbruksvarer er 35 milliarder kroner i EUs favør, mot 8 milliarder i 2000. Vi har altså fått en kraftig ubalanse i strid med de avtalefestede forutsetningene. Rundt 65 prosent av norsk landbruksvareimport kommer fra EU. Derfor er regulering av denne handelen avgjørende for framtiden for norsk matproduksjon.

En nasjonal landbruksproduksjon er viktig for beredskap, kultur, bosetting og verdiskaping. Landbruket er vår største fastlandsindustri, og avgjørende for sysselsettingen i distriktene. Rundt 90 000 personer er sysselsatt i primærledd og industri. I tillegg gir landbruket ringvirkninger for 17 000 personer i andre næringer, ifølge analysebyrået Menon Economics.

For å ivareta norske næringsinteresser og industri må den negative handelsutviklingen snus. Det vil si at det trengs tiltak som stanser veksten i import fra EU, og helst reduserer importen av landbruksvarer som Norge har gode forutsetninger for å produsere selv.

Nei til EU ber om at det igangsettes et arbeid som:

1) Undersøker hvordan EUs tollfrie kvoter til Norge kan reduseres nå som Storbritannia har forlatt EU. Storbritannia utgjør rundt 17 prosent av BNP i EU. Brexit endrer EUs størrelse på alle måter og endrer forutsetningene for de avtalene som tidligere er inngått om handel med landbruksvarer.

2) Utreder tiltak for å gjenopprette balansen i handelen av landbruksvarer mellom Norge og EU, i tråd med forutsetningene i artikkel 19.

3) Sikrer at Norge ikke gir innrømmelser på jordbruksområdet i forhandlingene med Storbritannia om det fremtidige handelsforholdet mellom Norge og Storbritannia.

Den økende importen og de store tollfrie kvotene er en trussel mot selvforsyning, et robust landbruk og foredlingen av norske matvarer. Dette er en uønsket utvikling som Nei til EU mener det må treffes tiltak mot.

Nå i en «fredsperiode», det vil si mellom forhandlingsrunder, er det viktig at regjeringen forbereder seg til neste artikkel 19-gjennomgang der målet må være reduksjon av importen fra EU og et mer jevnbyrdig handelsforhold. Ved inngåelse av EØS-avtalen var det en viktig forutsetning at landbruk ikke skulle bli skadelidende slik det nå har blitt med store produksjonskutt på grunn av unødvendig import fra EU.

Med hilsen
Birte Usland /s/
På vegne av Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg

Stort bilde i toppen: Innhøsting rundballer. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kanaltoget Eurostar blir enda mer effektivt

09. juli 2020

En fornyet avtale mellom Storbritannia og tre EU-land sørger for at togtrafikken under Den engelske kanal vil gå enda mer smertefritt enn da landet fremdeles var medlem av EU.

Utsett brexitfrist kan koste 380 milliardar pund

12. juni 2020

Brexit-motstandarane vil bruke koronakrisa for å forlenge overgangsperioden før Storbritannia er heilt ute av EU. Ein ny rapport viser at forlenga overgang blir svært dyrt for britane. 

Kastanjetreet, kriseberedskap og korona 

10. juni 2020

Krisesituasjonen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, skriver Kathrine Kleveland i lederartikkelen i Standpunkt.

Matberedskap? Det var før, det!

05. juni 2020

Hvorfor kommer Norge så dårlig ut på områdene sjølforsyning og matberedskap?

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

Fri innreise for sesongarbeidere i landbruket – felles for hele EU

14. april 2020

Regjeringen har foreslått å gjøre unntak for innreiseforbudet for sesongarbeidere i landbruket.

Staten tar tilbake kontrollen over hele det britiske jernbanenettet

31. mars 2020

Storbritannia setter til side anbudskontrakter og lar staten ta kontroll over all persontogtrafikk i minst seks måneder.

EU og EØS har svekket immunforsvaret

25. mars 2020

Det er selvsagt altfor tidlig å oppsummere de samfunnsmessige følgene av koronakrisa. Men noen slutninger kan vi trekke allerede etter de første ukene.

Matberedskap og sjølforsyning i koronakrisa

20. mars 2020

Grenser stenges. Butikkhyller tømmes. Folk hamstrer fordi de ikke stoler på at leveransene er sikre. Koronaviruset har igjen satt spørsmålet om forsyningssikkerhet på dagsordenen. Høy grad av sjølforsyning var visst ikke så dumt likevel.

Storbritannia renasjonaliserer jernbanestrekninger

20. feb. 2020

Frikopla fra EU kan Storbritannia renasjonalisere hele jernbanenettet, hvis parlamentet og regjeringa vil. Endelig får britene fritt bestemme sin jernbanepolitikk.

Ny vår for EFTA i jubileumsåret?

18. feb. 2020

Frihandelsforbundet EFTA runder 60 år. Det som en gang var Vest-Europas største handelsblokk har blitt en europeisk lilleputt i skyggen av EU. Kan EFTA få en ny vår?