Innhøsting rundballer.

Handelen med landbruksvarer etter brexit

Målet må være reduksjon av importen fra EU og et mer jevnbyrdig handelsforhold. En forutsetning for EØS-avtalen var at landbruk ikke skulle bli skadelidende slik det nå har blitt med store produksjonskutt på grunn av unødvendig import fra EU.

Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg har sendt brev til Stortingets næringskomité samt politisk ledelse i Landbruks- og Matdepartementet, der man ber om tiltak mot den ensidige økningen i import av landbruksvarer fra EU. Brevet er gjengitt nedenfor.

Handelen med landbruksvarer etter brexit

Denne våren har gitt mange nye refleksjoner om viktigheten av matvareberedskap.

Importen av landbruksvarer fra EU til Norge har økt kraftig over tid. EØS-avtalens frihandel gjelder i utgangspunktet ikke landbruksvarer, men kvotene for tollfri handel mellom Norge og EU er økt gjentatte ganger. Artikkel 19 i EØS-avtalen sier at Norge og EU skal møtes annet hvert år og gjennomgå handelen med landbruksvarer. Målet er en gradvis liberalisering, men handelen skal være til gjensidig fordel og innenfor rammene av partenes landbrukspolitikk.

Importen fra EU har økt både gjennom kvoter fra forhandlinger etter artikkel 19 og utenom disse kvotene. I 2000 hadde importen fra EU en verdi på 10 milliarder kroner. I 2018 var importverdien steget til 42 milliarder kroner. Artikkel 19 sier at liberaliseringen skal være til gjensidig fordel, men handelsbalansen på landbruksvarer er 35 milliarder kroner i EUs favør, mot 8 milliarder i 2000. Vi har altså fått en kraftig ubalanse i strid med de avtalefestede forutsetningene. Rundt 65 prosent av norsk landbruksvareimport kommer fra EU. Derfor er regulering av denne handelen avgjørende for framtiden for norsk matproduksjon.

En nasjonal landbruksproduksjon er viktig for beredskap, kultur, bosetting og verdiskaping. Landbruket er vår største fastlandsindustri, og avgjørende for sysselsettingen i distriktene. Rundt 90 000 personer er sysselsatt i primærledd og industri. I tillegg gir landbruket ringvirkninger for 17 000 personer i andre næringer, ifølge analysebyrået Menon Economics.

For å ivareta norske næringsinteresser og industri må den negative handelsutviklingen snus. Det vil si at det trengs tiltak som stanser veksten i import fra EU, og helst reduserer importen av landbruksvarer som Norge har gode forutsetninger for å produsere selv.

Nei til EU ber om at det igangsettes et arbeid som:

1) Undersøker hvordan EUs tollfrie kvoter til Norge kan reduseres nå som Storbritannia har forlatt EU. Storbritannia utgjør rundt 17 prosent av BNP i EU. Brexit endrer EUs størrelse på alle måter og endrer forutsetningene for de avtalene som tidligere er inngått om handel med landbruksvarer.

2) Utreder tiltak for å gjenopprette balansen i handelen av landbruksvarer mellom Norge og EU, i tråd med forutsetningene i artikkel 19.

3) Sikrer at Norge ikke gir innrømmelser på jordbruksområdet i forhandlingene med Storbritannia om det fremtidige handelsforholdet mellom Norge og Storbritannia.

Den økende importen og de store tollfrie kvotene er en trussel mot selvforsyning, et robust landbruk og foredlingen av norske matvarer. Dette er en uønsket utvikling som Nei til EU mener det må treffes tiltak mot.

Nå i en «fredsperiode», det vil si mellom forhandlingsrunder, er det viktig at regjeringen forbereder seg til neste artikkel 19-gjennomgang der målet må være reduksjon av importen fra EU og et mer jevnbyrdig handelsforhold. Ved inngåelse av EØS-avtalen var det en viktig forutsetning at landbruk ikke skulle bli skadelidende slik det nå har blitt med store produksjonskutt på grunn av unødvendig import fra EU.

Med hilsen
Birte Usland /s/
På vegne av Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg

Stort bilde i toppen: Innhøsting rundballer. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

Bedre for fisken med Brexit enn EØS

19. jan. 2021

Storbritannia får med Brexit bedre markedsadgang til EU på fisk enn Norge har med EØS-avtalen.

Handelsavtale mellom EU og Storbritannia

25. des. 2020

Nei til EU ønsker avtalen mellom Storbritannia og EU velkommen. – Det er flott at partene har blitt enige om en handelsavtale, sier Roy Pedersen, leder i Nei til EU.

«Kvotebytte» er ikke noe «bytte» men ran av nord-norsk torsk  

01. des. 2020

Mens den nord-norske sjarkflåte er sulteforet med små torskekvoter planlegger minister Odd Emil Ingebrigtsen å gi bort opp mot 29.000 tonn fisk til EU, skriver Peter Ørebech.

Nei til EUs nye ledelse møtte Bondelaget

23. nov. 2020

Forrige uka hadde nyvalgt leder Roy Pedersen, nestleder Einar Frogner og generalsekretær Thomas Haug møte med Bondelagets leder og generalsekretær.

Fiskeriforhandlinger og posisjonspapirene  

12. nov. 2020

Om forhandlingene mellom Storbritannia og EU, og hva som er Norges stilling i den pågående «tautrekkingen» etter Brexit.

– Det kan bli tøffe tider for EU-landbruket

30. okt. 2020

EU arbeider med nye mål for miljø og dyrevelferd i landbruket. Det kan gi mer klimavennlig matproduksjon og bedre dyrehelse i Europa. Men det kan også føre til at mer av maten blir importert fra andre deler av verden. Nei til EUs landbrukspolitiske seminar gikk EU-strategien Farm to Fork etter i sømmene.

EU-domstolen stopper opprinnelsesmerking

16. okt. 2020

EU-domstolen: Kortreist mat holder ikke som begrunnelse for å få vite hvor maten kommer fra.

Internasjonalt samarbeid som metter

14. okt. 2020

Nei til EU gratulerer Verdens matvareprogram med fredsprisen. Verdens matvareprogram er en verdig, viktig og riktig mottager av årets fredspris.

Kanaltoget Eurostar blir enda mer effektivt

09. juli 2020

En fornyet avtale mellom Storbritannia og tre EU-land sørger for at togtrafikken under Den engelske kanal vil gå enda mer smertefritt enn da landet fremdeles var medlem av EU.