Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Handelsavtale er svaret

En løsning med en reforhandlet handelsavtale og bilaterale avtaler på andre områder er ikke bare et reelt alternativ – det er svaret på framtidas samarbeidsform med EU-landene, skriver Einar Frogner.

Sverre Jervell hevder i et tilsvar til mitt innlegg i Klassekampen 13. september at en handelsavtale med EU ikke er et reelt alternativ til EØS-avtalen. La oss se litt på hva EØS-avtalen i realiteten innebærer. De 30 årene vi har hatt denne avtalen, viser flere politiske saker at det norske demokratiet og folkestyret er sterkt utfordret. Makt er overført til markedet, overnasjonale konsern, uavhengige forvaltningsorgan og rettslige institusjoner. Det sentrale elementet i denne utviklingen er EØS-avtalen og tolkninger og anvendelsen av den. Både fra juridisk og statsvitenskapelig hold er det anført at EØS-avtalen er udemokratisk og svekker norsk suverenitet.

Derfor handler EU- og EØS-debatten om både innholdet i politikken, hvordan beslutninger tas, på hvilke premisser og av hvilke organer og myndighetspersoner. Den handler også om hvilket handlingsrom som finnes, og i hvilken grad det kan brukes. Et handlingsrom krever modige politikere som benytter det.

Jeg vil anbefale Sverre Jervell å lese Nei til EU sin Folkestyrerapport. Den belyser og drøfter disse forholdene. Samtidig viser den at det finnes bedre alternativer som tar demokrati og folkestyre på alvor.

«Handlingsrommet krever modige politikere»

Jeg mener videre at det ikke er riktig, som Jervell hevder, at Norges andre avtaler med EU fordufter uten EØS. Det er inngått over hundre avtaler som fortsatt vil regulere samarbeidet. For eksempel startet samarbeidet mellom Norge/Efta-landene og EU før EØS-avtalen ble inngått. Dette med bakgrunn i Luxembourg-erklæringen fra 1984, der man uttrykte ønske om et samarbeid utover handelsavtalen. Norge inngikk i 1986 rammeavtaler med EU som ga både deltagelse i forskningsprogrammer og samarbeid på prosjektbasis. Norge har over tid vært en aktiv bidragsyter til EUs programsamarbeid. Vi kan delta videre i programmer om forskning, utdanning og kultur uavhengig av EØS-avtalens framtid.

La meg også ta med at EØS-skepsisen er økende i Norge. Meningsmålinger utført over flere år viser at en økende andel av befolkningen er sterkt skeptiske til EØS og ønsker en annen tilslutningsform.

En løsning med en reforhandlet handelsavtale og bilaterale avtaler på andre områder er ikke bare et reelt alternativ – det er svaret på framtidas samarbeidsform med EU-landene. Et svar som både sikrer politisk kontroll over viktige samfunnsområder og vår samhandling med landene i EU.

Innlegget har også stått i Klassekampen.

Stort bilde i toppen: Einar Frogner, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Speil, speil på veggen der

09. des. 2024

Norske medier har klart et mesterstykke – å nedfortelle og undergrave folkets nei.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.