Sverre Jervell hevder i et tilsvar til mitt innlegg i Klassekampen 13. september at en handelsavtale med EU ikke er et reelt alternativ til EØS-avtalen. La oss se litt på hva EØS-avtalen i realiteten innebærer. De 30 årene vi har hatt denne avtalen, viser flere politiske saker at det norske demokratiet og folkestyret er sterkt utfordret. Makt er overført til markedet, overnasjonale konsern, uavhengige forvaltningsorgan og rettslige institusjoner. Det sentrale elementet i denne utviklingen er EØS-avtalen og tolkninger og anvendelsen av den. Både fra juridisk og statsvitenskapelig hold er det anført at EØS-avtalen er udemokratisk og svekker norsk suverenitet.

Derfor handler EU- og EØS-debatten om både innholdet i politikken, hvordan beslutninger tas, på hvilke premisser og av hvilke organer og myndighetspersoner. Den handler også om hvilket handlingsrom som finnes, og i hvilken grad det kan brukes. Et handlingsrom krever modige politikere som benytter det.

Jeg vil anbefale Sverre Jervell å lese Nei til EU sin Folkestyrerapport. Den belyser og drøfter disse forholdene. Samtidig viser den at det finnes bedre alternativer som tar demokrati og folkestyre på alvor.

«Handlingsrommet krever modige politikere»

Jeg mener videre at det ikke er riktig, som Jervell hevder, at Norges andre avtaler med EU fordufter uten EØS. Det er inngått over hundre avtaler som fortsatt vil regulere samarbeidet. For eksempel startet samarbeidet mellom Norge/Efta-landene og EU før EØS-avtalen ble inngått. Dette med bakgrunn i Luxembourg-erklæringen fra 1984, der man uttrykte ønske om et samarbeid utover handelsavtalen. Norge inngikk i 1986 rammeavtaler med EU som ga både deltagelse i forskningsprogrammer og samarbeid på prosjektbasis. Norge har over tid vært en aktiv bidragsyter til EUs programsamarbeid. Vi kan delta videre i programmer om forskning, utdanning og kultur uavhengig av EØS-avtalens framtid.

La meg også ta med at EØS-skepsisen er økende i Norge. Meningsmålinger utført over flere år viser at en økende andel av befolkningen er sterkt skeptiske til EØS og ønsker en annen tilslutningsform.

En løsning med en reforhandlet handelsavtale og bilaterale avtaler på andre områder er ikke bare et reelt alternativ – det er svaret på framtidas samarbeidsform med EU-landene. Et svar som både sikrer politisk kontroll over viktige samfunnsområder og vår samhandling med landene i EU.

Innlegget har også stått i Klassekampen.