Det er bedre med en livbåt med eget ror enn en lekter som henger viljeløst på slep etter EU-skuta.
Svein Road Hansen, leder av Stortingets parlamentarikerkomité for EFTA, vil ikke være med på å «løse britenes selvpåførte problemer». Han vil at EFTA-ministrene skal ta på alvor at britene kan «ende opp på vår dørterskel» hvis de i siste omgang skulle kaste seg på EØS-avtalen som en mulig livbåt. Hansen vil da heller hive britene på sjøen. (DN 6. august 2018, «EØS som livbåt for britene?»)
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har – ifølge Hansen – på ministermøtet i EFTA i juni avvist muligheten for at britene skulle søke medlemskap i EFTA og bli med i EØS. Men hva om det likevel skulle skje? Kan vi da nekte dem det, spør Hansen retorisk.
Ettersom dette er to helt separate spørsmål, er det vanskelig å vite hva næringsministeren egentlig har avvist. Men det er typisk for regjeringa at EFTA og EØS blir sauset sammen som om det var ett og det samme. Et EFTA-medlemskap innebærer ikke noen automatisk deltakelse i EØS. EFTA-konvensjonen og tilslutning til EFTAs mange frihandelsavtaler med resten av verden står på egne bein.
Det er ingen fornuftig grunn til å nekte britene å tilslutte seg EØS-avtalen, om det er det de vil.
Dersom britene i tillegg skulle ønske å tilslutte seg EØS-avtalen, så er det etter vårt syn heller ingen fornuftig grunn til å nekte dem det. Svein Roald Hansen mener noe ganske annet. Og han forklarer hvorfor: Mens «EFTA-landene ser på EØS som en vei inn til EU-medlemskap, kan EØS for britene være en langsiktig vei ut. I EØS må de tre landene være enige om å ta inn nytt regelverk. Reservasjonsmuligheten er en nødløsning. For britene som vil ut av regelverket, vil den være et must. De har en folkeavstemning å oppfylle».
Det er nye toner når EØS beskrives som en vei til EU-medlemskap.
Denne analysen er både interessant og oppsiktsvekkende. Mange sperrer nok opp øynene når de får vite at EØS er en vei til EU-medlemskap. Det er ikke slik denne avtalen er presentert for folk i Norge. Tvert imot har den alltid vært framstilt som et solid alternativ til norsk EU-medlemskap.
Fortsettelsen av Hansens resonnement er ikke mindre interessant. Hans mareritt er at et britisk medlemskap i EØS-pilaren gjennom EFTA kan bety at EFTA-statene i EØS omsider gjør bruk av reservasjonsretten mot nye direktiver. Storbritannia har en folkeavstemning å oppfylle, påpeker Hansen. Han unnlater imidlertid å poengtere at Norge har to folkeavstemninger å oppfylle. Et britisk EØS-medlemskap kunne bli en ubehagelig blottlegging av norske representanters forsømmelser. Det er i seg selv påfallende at både leder og nestleder i Stortingets EFTA-parlamentarikerdelegasjon er tilhengere av norsk EU-medlemskap, og altså ikke representative for Stortingets flertallssyn, langt mindre for det norske folkets EU-standpunkt.
Norge har ikke bare én, men to folkeavstemninger å oppfylle.
Hansens uro for at britene skal lide skipbrudd er nok sterkt overdrevet. Om EØS kan tjene som en livbåt for britene hvis motvinden fra Brussel blir for sterk, skal være usagt. Det får britene finne ut av på egen hånd. Men Norge må en gang for alle fjerne tvilen som blir sådd om hvorvidt de får komme ombord!
En forkortet utgave av dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 17.8.2018 under overskriften «Hansen i havsnød».
Stort bilde i toppen: Lekter på Themsen. (CC0)
