Skandalen i Trondheim der seks svenske sykepleiere ble innlosjert i et bofellesskap, har satt søkelyset på en eldreomsorg som har gjort seg avhengig av bemanningsselskap. God 1. mai!
Alle seks ble koronasmittet, med store konsekvenser for flere av byens sykehjem. 61 beboere og 26 ansatte er i karantene. Adresseavisa i Trondheim skriver på lederplass 18.4.2020 at dersom eldreomsorgen i Trondheim Kommune er blitt avhengig av vikarbyrå så er grunnbemanninga for lav.
Mens grenser ikke skal krysses for å begrense smittespredning, åpnes det for fri import av arbeidskraft til gartneri og landbruk. I sektoren grønt, frukt og bær har Norge gjort seg avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å få våronna gjort og avlingen høstet. Mens 400 000 nordmenn er permittert eller arbeidsledige. I Norge er den allmenngjorte lønna i grøntsektoren på kr 123,15. Under halvparten av ei norsk industriarbeiderlønn. De landa som Norge importerer sin arbeidskraft fra erstatter den med import fra andre land der lønnsnivået er enda lavere. Dette er dominoeffekten av EUs frie arbeidsmarked.
Mens grenser ikke skal krysses for å begrense smittespredning, åpnes det for fri import av arbeidskraft til gartneri og landbruk.
Fellesforbundets landsmøte vedtok enstemmig å avvikle bemanningsbransjen. I Osloområdet var de 6 største uteleiebedriftene i bygning 6 ganger større enn de 6 største entreprenørene. Organisasjonsgrad, lærlinger, produktivitet og lønnsnivå går alle feil vei. Tålmodigheten er slutt.
Norske kommuner står fritt til å la være å bruke bemanningsbyrå, øke grunnbemanning, gå fra deltid til heltid eller innføre egne vikarpooler. Gartneri og entreprenører står fritt til å erstatte vikarer med egne fast ansatte. Men all erfaring viser at bruken bare øker. Det er derfor kravet om forbud får økende oppslutning.
Men skal bemanningsbransjen forbys så møter vi EUs vikarbyrådirektiv artikkel 4.1: ”Forbud mod og restriksjoner i anvendelse af vikararbejd kan kun begrunnes i allmenne hensyn til især beskyttelse av vikaransatte og krav til helse og sikkerhet på arbeidsplassen eller i behovet for at sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk.”
Det er lite trolig at EU og EFTA-domstolen har samme syn på hva som truer et velfungerende arbeidsmarked som norsk fagbevegelse. Og det er ikke lenger Norge som har det avgjørende ord når det gjelder norsk arbeidsliv. Hensynet til norsk arbeidsliv må gå foran hensynet til EØS-avtalen.
Stort bilde i toppen: 1. mai i Tromsø.
