Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre de såkalte pliktkvotene til kystflåten.
Regjeringen har sendt ut på høring forslag til endring i pliktforskriften.
-
Det foreslås å endre forskriftens navn slik at leveringsplikt erstattes med tilbudsplikt.
-
Det foreslås at der et selskap eier flere mottak med aktivitetsplikt skal selskapet kunne overføre fangst mellom sine mottak.
-
I tillegg ønsker regjeringen synspunkt på prisfastsettelse.
Forskriftens navn
Den eneste grunnen til at en tredjedel av norsk torskekvote ble overført til trålere var f å sikre råstoffgrunnlag for fiskeindustrien i kystsamfunn slik at det kunne bli helårs arbeidsplasser og verdiskaping lokalt..
Det er et faktum at denne forutsetningen er brutt. Endringen fra leveringsplikt til tilbudsplikt betyde en godkjennelse av forskriftsbrudd. Fangsten fryses om bord og leveres direkte til utlandet. Tilbudsplikten overholdes ved å tilby fryst fisk som bare et av anleggene på land har utstyr til å håndtere. Myndighetene har latt dette ranet av grunnlaget for lokalsamfunn og fast bosetting på kysten foregå. Istedenfor å håndheve leveringsplikten er den gradvis uthulet og dette forslag til navneendring er å sette lovlighetsstempel på langvarig brudd både på forskrift og på havrettsloven.
Nei til sentralisering av anlegg
Opprinnelig var leveringsplikten en del av konsesjonsvilkårene til den enkelte tråler og ofte knyttet til levering på navngitte mottak. Så ble plikten tatt ut av konsesjonsvilkårene og fastsatt ved forskrift. Og områdene som leveringsplikten eller tilbudsplikten kan leveres til er utvidet.
I 2003 ble leveringsplikt endret til tilbudsplikt. Som en følge av det ble det i 2006 innført en bearbeidelsesplikt og en aktivitetsplikt. 70 % av fangsten levert etter tilbudsplikt måtte bearbeides der den ble mottatt.
Forslaget er å utvide kravet til 75% men la Lerøy sjøl bestemme på hvilke anlegg bearbeiding skal skje. Fikenbladet er at aktivitetsplikten skal opprettholdes på alle Lerøys seks anlegg.
Etter vår mening er det åpenbart at dette vil føre til en sentralisering av anlegg. Aktiviteten på enkeltanlegg vil gradvis senkes til alle forstår at det ikke har livets rett. Til skade for kystflåten som er avhengig av mange lokale anlegg. Og til skade for lokalsamfunn.
Vi advarer på det sterkeste mot denne endring.
Vi er sterkt i mot navneendring. Rett og slett fordi tilbudsplikt ikke fungerer og aldri kan sikre råstoff til fiskeindustrien på land slik at helårs arbeidsplasser kan oppnås og lokalsamfunn leve
Vårt alternativ
Fiskeressursene er gradvis blitt tatt fra lokalsamfunn langs kysten. Råstoffet som skal skape sysselsetting går direkte til utlandet. I strid med forutsetningen for at torskekvoter ble gitt trålerne.
Det er vanskelig å forstå hvordan dette har kunnet pågå over så mange år med skiftende regjeringer. Alle partier er for økt bearbeiding i Norge men både blå og rødgrønne regjeringer har latt den stikk motsatte politikken råde.
Vi tviler på at leveringsplikten lar seg gjeninnføre. Både fordi eiere som Lerøy og Nereng, som eier både trålere og anlegg, vil være i stand til å omgå reglene . Og fordi leveringsplikten nok er i strid med EØS-avtalen. Når fisken er oppe i havet er den ikke lenger en ressurs men er blitt en vare underlagt EØS-avtalens frie flyt og frie etableringsrett. Å pålegge levering til navngitte kunder er ganske opplagt i strid med begge disse grunnprinsippene i EØS-avtalen.
Pliktkvotene må tilbakeføres kystflåten
Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre de såkalte pliktkvotene til kystflåten. Den moderne kystflåten kan også gå lenger ut og i langt større grad drive helårs fiske enn den gangen pliktkvotene oppsto. Den vil være i stand til å gjøre industrien langt på vei helårs og den har ingen mulighet til å fryse ned og levere direkte til utlandet. Havressursloven slår fast at fisken tilhører folket.
Deltakerloven sier at fellesressursene skal brukes til å bygge samfunnet, trygge bosettinga og skape vekst langs kysten. Etter vår mening er bade nåværende forskrift og foreslått endring i strid med disse grunnleggende lovene. Hensikten kan bare oppnås gjennom tilbakeføring av pliktkvotene til fartøy som leverer til lokalsamfunn langs kysten.
Stort bilde i toppen: Norsk fiskeindustri. Hvitfiskindustri i Båtsfjord i Finnmark. (Foto: Øyvind A. Haram, Sjømat Norge)
