Norsk fiske­industri. Hvitfisk­industri i Båtsfjord i Finnmark.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Regjeringen har sendt ut på høring forslag til endring i pliktforskriften. 

  • Det foreslås å endre forskriftens navn slik at leveringsplikt erstattes med tilbudsplikt. 

  • Det foreslås at der et selskap eier flere mottak med aktivitetsplikt skal selskapet kunne overføre fangst mellom sine mottak. 

  • I tillegg ønsker regjeringen synspunkt på prisfastsettelse. 

Forskriftens navn

Den eneste grunnen til at en tredjedel av norsk torskekvote ble overført til trålere var f å sikre råstoffgrunnlag for fiskeindustrien i kystsamfunn slik at det kunne bli helårs arbeidsplasser og verdiskaping lokalt.. 

Det er et faktum at denne forutsetningen er brutt. Endringen fra leveringsplikt til tilbudsplikt betyde en godkjennelse av forskriftsbrudd. Fangsten fryses om bord og leveres direkte til utlandet. Tilbudsplikten overholdes ved å tilby fryst fisk som bare et av anleggene på land har utstyr til å håndtere.  Myndighetene har latt dette ranet av grunnlaget for lokalsamfunn og fast bosetting på kysten foregå.  Istedenfor å håndheve leveringsplikten er den gradvis uthulet  og dette forslag til navneendring er å sette lovlighetsstempel på langvarig brudd både på forskrift og på havrettsloven. 

Nei til sentralisering av anlegg

Opprinnelig var  leveringsplikten en del av konsesjonsvilkårene til den enkelte tråler og ofte knyttet til levering på navngitte mottak.  Så ble plikten tatt ut av konsesjonsvilkårene og fastsatt ved forskrift.  Og områdene som leveringsplikten eller tilbudsplikten kan leveres til er utvidet. 

I  2003 ble leveringsplikt endret til tilbudsplikt.  Som en følge av det ble det i 2006 innført en bearbeidelsesplikt og en aktivitetsplikt.  70 % av fangsten levert etter tilbudsplikt måtte bearbeides der den ble mottatt. 

Forslaget er å utvide kravet til 75% men la Lerøy sjøl bestemme på hvilke anlegg bearbeiding skal skje. Fikenbladet er at aktivitetsplikten skal opprettholdes på alle Lerøys seks anlegg. 

Etter vår mening er det åpenbart at dette vil føre til en sentralisering av anlegg. Aktiviteten  på enkeltanlegg vil gradvis senkes til alle forstår at det ikke har livets rett. Til skade for kystflåten som er avhengig av mange lokale anlegg. Og til skade for lokalsamfunn. 

Vi advarer på det sterkeste mot denne endring. 

Vi er sterkt i mot navneendring. Rett og slett fordi tilbudsplikt ikke fungerer og aldri kan sikre råstoff til fiskeindustrien på land slik at helårs arbeidsplasser kan oppnås og lokalsamfunn leve 

Vårt alternativ

Fiskeressursene er gradvis blitt tatt fra lokalsamfunn langs kysten.  Råstoffet som skal skape sysselsetting går direkte til utlandet.  I strid med forutsetningen for at torskekvoter ble gitt trålerne. 

Det er vanskelig å forstå hvordan dette har kunnet pågå over så mange år med skiftende regjeringer. Alle partier er for økt bearbeiding i Norge men både blå og rødgrønne regjeringer har latt den stikk motsatte politikken råde. 

Vi tviler på at leveringsplikten lar seg gjeninnføre. Både fordi eiere som Lerøy og Nereng, som eier både trålere og anlegg, vil være i stand til å omgå reglene . Og fordi leveringsplikten nok er i strid med EØS-avtalen.  Når fisken er oppe i havet er den ikke lenger en ressurs men er blitt en vare underlagt EØS-avtalens frie flyt og frie etableringsrett.  Å pålegge levering til navngitte kunder er ganske opplagt i strid med begge disse grunnprinsippene i EØS-avtalen. 

Pliktkvotene må tilbakeføres kystflåten 

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten. Den moderne kystflåten kan også gå lenger ut og i langt større grad drive helårs fiske enn den gangen pliktkvotene oppsto.  Den vil være i stand til å gjøre industrien langt på vei helårs og den har ingen mulighet til å fryse ned og levere direkte til utlandet. Havressursloven slår fast at fisken tilhører folket.  

Deltakerloven sier at fellesressursene skal brukes til å bygge samfunnet, trygge bosettinga og skape vekst langs kysten. Etter vår mening er bade nåværende forskrift og foreslått endring i strid med disse grunnleggende lovene. Hensikten kan bare oppnås gjennom tilbakeføring av pliktkvotene til fartøy som leverer til lokalsamfunn langs kysten. 

Stort bilde i toppen: Norsk fiske­industri. Hvitfisk­industri i Båtsfjord i Finnmark. (Foto: Øyvind A. Haram, Sjømat Norge)

reLATERT

Se alle arrangementer

Togrøveri kan avverges ved å endre Jernbaneloven

29. sep. 2022

Ett år etter at EUs fjerde jernbanepakke ble manøvrert inn i EØS-avtalen nøler regjeringa fremdeles med å kreve varige unntak fra konkurransekravene.

Fisken og norsk medlemskap i EU

16. sep. 2022

Norge og EU har på mange måter motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen i begge folkeavstemningene.

Landbruk er ikke industri

06. sep. 2022

​​​​​​​Nei til EU mener Norge ikke kan akseptere noen videre utglidning av EØS-avtalen inn på landbruksområdet. Egen landbrukspolitikk og tollvern har vært avgjørende for en matproduksjon over hele landet.

ACER-anken til lagmannsretten

26. aug. 2022

Borgarting lagmannsrett starter behandlingen av ACER-søksmålet 31. oktober. Nei til EU har meldt inn en rekke nye dokumenter og vitner i saken.

Vern mot høye energipriser er ikke legitimt formål i EØS-retten

24. aug. 2022

Dette slår Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fast i sin hasteutredning for Olje- og energidepartementet.

Et varig krafttak

15. aug. 2022

Regjeringen kan med ett grep ta styring i strømdebatten og utlade Høyre.

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.

Hold EUs sikkerhetspolitikk unna EØS-avtalen!

21. juni 2022

Den utenrikspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina blir forsøkt utnyttet til å innrullere Norge i EUs militærunion.

EU-regler for dyr og mat: EØS-avtalen plager oss

09. juni 2022

Mer bruk av antibiotika og kasting av gode egg kan bli resultatet av nye mat- og dyreregler på veg fra EU.

Bare 1 av 4 støtter EØS

03. juni 2022

En fersk meningsmåling viser at det er flere som støtter en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen.

LO-sekretariatet: «Tiltres ikke»

25. mai 2022

LO-kongressen kan i verste fall ende opp med å stille enda vagere krav enn dem som regjeringspartiene har forplikta seg til i Hurdalsplattformen.

EØS-unntak på en, to, tre

23. mai 2022

På visse områder har styresmaktene ingen problemer med å anbefale at Norge benytter seg av unntaksmulighetene i EØS-avtalen.