Norsk fiske­industri. Hvitfisk­industri i Båtsfjord i Finnmark.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Regjeringen har sendt ut på høring forslag til endring i pliktforskriften. 

  • Det foreslås å endre forskriftens navn slik at leveringsplikt erstattes med tilbudsplikt. 

  • Det foreslås at der et selskap eier flere mottak med aktivitetsplikt skal selskapet kunne overføre fangst mellom sine mottak. 

  • I tillegg ønsker regjeringen synspunkt på prisfastsettelse. 

Forskriftens navn

Den eneste grunnen til at en tredjedel av norsk torskekvote ble overført til trålere var f å sikre råstoffgrunnlag for fiskeindustrien i kystsamfunn slik at det kunne bli helårs arbeidsplasser og verdiskaping lokalt.. 

Det er et faktum at denne forutsetningen er brutt. Endringen fra leveringsplikt til tilbudsplikt betyde en godkjennelse av forskriftsbrudd. Fangsten fryses om bord og leveres direkte til utlandet. Tilbudsplikten overholdes ved å tilby fryst fisk som bare et av anleggene på land har utstyr til å håndtere.  Myndighetene har latt dette ranet av grunnlaget for lokalsamfunn og fast bosetting på kysten foregå.  Istedenfor å håndheve leveringsplikten er den gradvis uthulet  og dette forslag til navneendring er å sette lovlighetsstempel på langvarig brudd både på forskrift og på havrettsloven. 

Nei til sentralisering av anlegg

Opprinnelig var  leveringsplikten en del av konsesjonsvilkårene til den enkelte tråler og ofte knyttet til levering på navngitte mottak.  Så ble plikten tatt ut av konsesjonsvilkårene og fastsatt ved forskrift.  Og områdene som leveringsplikten eller tilbudsplikten kan leveres til er utvidet. 

I  2003 ble leveringsplikt endret til tilbudsplikt.  Som en følge av det ble det i 2006 innført en bearbeidelsesplikt og en aktivitetsplikt.  70 % av fangsten levert etter tilbudsplikt måtte bearbeides der den ble mottatt. 

Forslaget er å utvide kravet til 75% men la Lerøy sjøl bestemme på hvilke anlegg bearbeiding skal skje. Fikenbladet er at aktivitetsplikten skal opprettholdes på alle Lerøys seks anlegg. 

Etter vår mening er det åpenbart at dette vil føre til en sentralisering av anlegg. Aktiviteten  på enkeltanlegg vil gradvis senkes til alle forstår at det ikke har livets rett. Til skade for kystflåten som er avhengig av mange lokale anlegg. Og til skade for lokalsamfunn. 

Vi advarer på det sterkeste mot denne endring. 

Vi er sterkt i mot navneendring. Rett og slett fordi tilbudsplikt ikke fungerer og aldri kan sikre råstoff til fiskeindustrien på land slik at helårs arbeidsplasser kan oppnås og lokalsamfunn leve 

Vårt alternativ

Fiskeressursene er gradvis blitt tatt fra lokalsamfunn langs kysten.  Råstoffet som skal skape sysselsetting går direkte til utlandet.  I strid med forutsetningen for at torskekvoter ble gitt trålerne. 

Det er vanskelig å forstå hvordan dette har kunnet pågå over så mange år med skiftende regjeringer. Alle partier er for økt bearbeiding i Norge men både blå og rødgrønne regjeringer har latt den stikk motsatte politikken råde. 

Vi tviler på at leveringsplikten lar seg gjeninnføre. Både fordi eiere som Lerøy og Nereng, som eier både trålere og anlegg, vil være i stand til å omgå reglene . Og fordi leveringsplikten nok er i strid med EØS-avtalen.  Når fisken er oppe i havet er den ikke lenger en ressurs men er blitt en vare underlagt EØS-avtalens frie flyt og frie etableringsrett.  Å pålegge levering til navngitte kunder er ganske opplagt i strid med begge disse grunnprinsippene i EØS-avtalen. 

Pliktkvotene må tilbakeføres kystflåten 

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten. Den moderne kystflåten kan også gå lenger ut og i langt større grad drive helårs fiske enn den gangen pliktkvotene oppsto.  Den vil være i stand til å gjøre industrien langt på vei helårs og den har ingen mulighet til å fryse ned og levere direkte til utlandet. Havressursloven slår fast at fisken tilhører folket.  

Deltakerloven sier at fellesressursene skal brukes til å bygge samfunnet, trygge bosettinga og skape vekst langs kysten. Etter vår mening er bade nåværende forskrift og foreslått endring i strid med disse grunnleggende lovene. Hensikten kan bare oppnås gjennom tilbakeføring av pliktkvotene til fartøy som leverer til lokalsamfunn langs kysten. 

Stort bilde i toppen: Norsk fiske­industri. Hvitfisk­industri i Båtsfjord i Finnmark. (Foto: Øyvind A. Haram, Sjømat Norge)

reLATERT

Se alle arrangementer

Innspill til EØS-utvalget

03. feb. 2023

- EØS-avtalen har hatt betydelige konsekvenser for norsk energipolitikk, skriver Nei til EU i et innspill sendt til det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget.

Kvikk og fiks

30. jan. 2023

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har mye å lære av MacGyver.

Høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonen 

19. jan. 2023

Nei til EU har levert en høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonens utredning «NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale» 

Når EØS gir EU forsprang

17. jan. 2023

Hvilke partier vil ha forrang for norske tariffavtaler og norsk lovgivning i arbeidslivet vårt?

Nå er ACER-anken til Høyesterett levert

16. jan. 2023

– Vi har en forventning om å vinne frem med en avgjørelse fra Høyesterett som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften, uten det EU-styrte markedsregimet som har gitt oss en strømpriskrise, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

ACER-anken til Høyesterett gjøres klar

11. jan. 2023

Nei til EU sammen med våre advokater legger nå siste hånd på anken i ACER-søksmålet. Saken reiser store og prinsipielle rettslige problemstillinger som det er naturlig at Høyesterett vurderer.

Må EØS-regler alltid gå foran?

09. des. 2022

​​​​​​​Et forslag om å endre den norske EØS-loven for å utvide handlingsrommet i EØS har blitt nedstemt av stortingsflertallet. Rødt, SV, Frp og Pasientfokus stemte for forslaget. Ap, Sp, H, V, KrF og MDG stemte mot.

Hva sier ACER-dommen fra lagmannsretten?

08. des. 2022

Borgarting lagmannsrett har forkastet ACER-anken, men dommen gir Nei til EU langt på vei medhold på noen viktige punkter.

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet.